Er norsk gass en del av problemet eller løsningen for å redusere CO2-utslippene i verden?
Oljeindustrien og politikere tar ofte til orde for at gassen fra norsk petroleumsindustri spiller en viktig rolle for den europeiske omstillingen fra svart til grønn energi. Norge er verdens nest største eksportør av gass, og tjente i 2018 over 270 milliarder kroner på eksport til Europa. 25 prosent av EUs gassmarked i dag er dekket av Norge.
Dersom man hadde faset ut kull ved å ta i bruk energi fra gass i stedet, ville utslippene i gjennomsnitt blitt redusert med 50 prosent for strømproduksjon og 33 prosent for oppvarming, ifølge spesialrapporten The Role of Gas fra juli i år. Rapporten kommer fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Ser man bort fra Storbritannia, har ikke gass som erstatning for kull vært særlig utslagsgivende i Europa de seneste årene, ifølge IEA. Men dette er i ferd med å snu: Kombinasjonen lave gasspriser og høyere karbonskatt i EU kan gi gass-for-kull en ny giv, skriver byrået i rapporten.
Les også: Bensinprisene raser
Dårlig nytt for Norge på sikt
Med gasspriser på 15-20 euro/MWh, kullpriser på 6-10 euro/MWh og karbonskatt på 20-25 euro per tonn CO2, kan gasskapasiteten i Europa slik den er nå erstatte opptil halvparten av EUs strøm fra kullkraftverk. Det ville i så fall redusert CO2-utslippene med 220 millioner tonn CO2 - tilsvarende 20 prosent av utslippene fra strømproduksjonen i EU.
Terje Halleland, Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, mener rapporten viser at Rødt, SV og MDG i praksis har programfestet økte globale klimagassutslipp. Mens SV og Rødt vil ha full stans i alle nye letelisenser på norsk sokkel, vil MDG fase ut norsk petroleumsnæring over en periode på 15 år.
- I sin iver etter å fremstå som grønne partier, er det tydelig at verken Rødt, SV eller MDG har regnet på klimaeffektene av politikken de fremmer. De har rett og slett programfestet en politikk som vil øke de globale utslippene av klimagasser, sier Halleland.
Les også: Satt heis-fast i tre og en halv time: Heismontøren fant ikke parkeringsplass
Dersom man skal kutte så mye utslipp som mulig i løpet av de neste fem årene, vil det gå raskere ved hjelp av gass fra eksisterende infrastruktur enn fra ny fornybar, ifølge IEA. Det vil gi større utslippsreduksjoner på kort sikt i Europa å erstatte energien fra kullkraftverk med gass enn å bygge ut ny vindkraft på land, gitt at det vil ta tid å installere så mye fornybar kapasitet.
Men - når byrået ser på ulike måter å fordrive kullkraft på i et lengre perspektiv, vil vindkraft på land og solcelleanlegg være en svært potent konkurrent til gass. Faktisk så ville utslippsreduksjonene fra disse to fornybare energikildene være 30 prosent større enn fra eksisterende gass-infrastruktur i et 20-årsperspektiv. Rollen til gass som en fullgod erstatter for kull vis-á-vis fornybar i både Europa og USA er begrenset, ifølge IEA.
«Reduksjonen i kapasiteten fra kull kan ikke automatisk oversettes til høyere bruk av gass: Kombinasjonen av statsstøtte og høyere karbonskatt gir sterke incentiver for en større markedsandel for fornybar-sektoren», skriver energibyrået, som til slutt kommer med en advarsel til Europa og USA:
«Selv om det å erstatte kull med gass gir umiddelbare utslippsreduksjoner og eksisterende infrastruktur kan støtte opp om tiltak for dekarbonisering, bør man evaluere nøye hvorvidt det er behov for ny infrastruktur for gass».
Les også: Ida har fått aksjedilla. – Du trenger bare noen hundre kroner for å komme i gang (+)
Sammenlikner Halleland med Trump
Frps Halleland mener det i lys av rapporten bør være åpenbart at norsk gass er en del av løsningen for en realistisk og offensiv klimapolitikk.
- Bare i Europa kan vi bidra til å kutte klimagassutslippene med flere ganger Norges totale utslipp. Denne muligheten ønsker altså Rødt, SV og MDG å spenne ben på, sier Halleland.
Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm er fullstendig uenig, og sier til Nettavisen Økonomi at norsk gass er en del av problemet, ikke en del av løsningen. Bastholm viser til at EU allerede i 2018 produserte mer strøm fra fornybar energi enn fra kull, og at gass ikke blir nødvendig for å erstatte kull.
- Å høre på Halleland er som å høre på Donald Trump. Mens Trump mener at amerikansk kull er rent, fortsetter Halleland å spre myten om at norsk gass er en fortreffelig klimagevinst, sier Bastholm.
MDG-toppen registrerer at gass på kort sikt kan bidra til utslippskutt, men mener det ikke er et argument for å fortsette å investere i olje- og gassektoren, som har en lengre tidshorisont. Bastholm viser også til at IEA spår at nasjonale subsidier og høyere CO2-priser vil gi mindre behov for gass.
- Likevel ønsker Frp å satse for fullt på gasseksport. Det er å sette fremtiden til barna våre og jobbene til tusenvis av mennesker som nå jobber i olje- og gassnæringen på spill, sier Bastholm.
SVs Lars Haltbrekken, partiets miljø- og energipolitiske talsperson, mener rapporten taler for SVs nei til nye letelisenser på norsk sokkel.
- Gass har ikke noen langvarig fremtid i Europa. Gass er en fossil energikilde som gir for store utslipp når Europa skal ned mot null utslipp av klimagasser innen 2050, sier Haltbrekken, og legger til:
- I EUs egne fremskrivninger ser vi at behovet for import av gass går ned når de skjerper sine mål for energieffektivisering og fornybar energi.
Nettavisen Økonomi har vært i kontakt med Rødt, som foreløpig ikke har hatt ressurser til å kommentere.
