*Nettavisen* Økonomi.

Rapport varsler ny kronesvekkelse: - Kommer til å vedvare

 

SVAK KRONE, LAVE RENTER: Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets tror på langvarige lave renter og en svak krone. Foto: Bård Gudim

Du må være forberedt på å betale like mye for en euro og en dollar i lang tid fremover.

Den norske kronen er for tiden rekordsvak, i hvert fall tilsynelatende. Skal du kjøpe en dollar i dag, må du med gebyrer og vekslingskurser ut med godt over 9 kroner. En euro koster drøyt 10 kroner. Men kronen har vært svak i lang tid, og spørsmålet blir om dette er det vi må venne oss til fremover.

- Mange sier kronen er så svak sammenliknet med historiske verdier, men vi tror den svake kronen kommer til å vedvare. Det har sammenheng med lavere råvarepriser, og særlig i den seneste tiden har den globale risikoappetitten avtatt, sier sjeføkonom Kari Due Andresen i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen Økonomi.

Det betyr at investorer styrer unna mer risikofylte plasseringer, og den norske kronen er ikke verdens valutanavle. Vår hjemlige valuta er liten og lite likvid for utlendingene.

Les også: Valutaraset - norske kroner kommer ikke tilbake

Ytterligere svekkelse

Internasjonal uro vil ifølge Handelsbankens seneste konjunkturrapport føre til videre kronesvekkelse på kort sikt. Deretter blir kronen værende på et svakere nivå. Banken spår at kronen kan svekke seg til nivå 10,20 mot euro neste år og ytterligere til 10,30 i 2021 (se tabell nedenfor).

Mot dollar kan kronen svekke seg til nesten 9,30 før året er omme, og vi kan risikere å må betale over 9 kroner for en dollar ut neste år.

Handelsbanken skriver i den seneste konjunkturrapporten at de varig lave råvareprisene har bidratt til å holde kronen svak de seneste årene. Dette, til tross for at rentene her hjemme har vært høyere enn ute.

Lavere vekst

Den forrige konjunkturrapporten til meglerhuset kom i april.

- Hva er nytt siden forrige rapport?
- Vi har siden i vår sett en fortsettelse av hva vi har forventet en stund, men nå er vi betydelig sikrere på at veksten i norsk økonomi vil avta. Dessuten er den politiske nedsiderisikoen blitt mer truende, sier Due Andresen. Risiko på nedsiden betyr mer uro og nedgangstider.

Faren for at Storbritannia må forlate EU uten en avtale er stor, en såkalt hard brexit. Dessuten har handelskrigen mellom USA og Kina dratt seg til.

- Med Boris Johnson som statsminister er «no deal» for Storbritannia mye mer sannsynlig. Vi håper jo at ting løser seg og har ikke lagt inn i vår forventninger at det skal bli verre, sier Due-Andresen. Men det kan det altså bli, som vil ramme norsk økonomi.

Les også: Forvirret av brexit? Vi gir deg oversikten

I ro

Vi har siden i vår fått to rentehevinger, hver på 0,25 prosentpoeng. Den seneste økningen kom i september, men nå kan det være stopp.

- Norges Bank sier selv at det mest sannsynlige er at renten blir liggende på dagens nivåer i vår prognoseperiode på to år. Vi synes det var litt overraskende at de satte opp renten i september. Sentralbanken kan komme i en situasjon hvor de øker renten, bare for å sette den ned igjen, sier sjeføkonomen.

En høyere rente kan gjøre vanskelig for husholdningene, ettersom de nå har en rekordhøy gjeld.

- Hvor bekymret er du for den høye gjelden?
- Norske husholdninger har tatt opp stadig mer lån, fordi rentene falt i mange år. Men vi mener husholdningene fint tåler denne gjelden, også fordi de ikke venter at rentene vil øke fremover.

Les også: Advarer Siv Jensen om boligmarkedet

Lavere gjeldsvekst

- Det er bygget opp høyt gjeldsnivå, men det er ikke noe Norges Bank kan gjøre noe med. Det sentralbanken kan gjøre noe med, er kredittveksten, og den har falt betydelig, sier Due Andresen.

Dessuten har de lange rentene kommet betydelig ned. Det profesjonelle rentemarkedet tolker det som at sentralbankene vil sette ned styringsrenten, som den amerikanske sentralbanken har gjort.

- Men de utenlandske rentenedsettelsene har ikke hatt veldig stor effekt på norsk rente. Det som har trukket mest ned på den norske rentebanen, er svakere utsikter internasjonalt. Det henger sammen med vårt «case», utviklingen ute trekker ned den norske veksten, sier Due-Andresen.

Les også: Ny rentepanikk - lange renter stuper

Varig lavere renter

- Internasjonalt snakker man nå om varig lavere renter. Det er helt rasjonelt at norske husholdninger har tatt opp disse lånene, men myndighetene bør ikke gjøre det vanskeligere for de som allerede har lån, mener hun.

Handelsbanken spår at styringsrenten mest sannsynlig blir liggende på dagens nivå på 1,50 prosent ut 2021. Den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten (NIBOR) ventes å ligge 0,4 prosentpoeng over det igjen. Det er identisk med det Norges Bank forutsetter i sine beregninger.

Denne 3-månedersrenten er en viktig signalrente for de flytende boliglånsrentene norske låntakere betaler. Dersom vi skulle få en hard brexit, kan renten måtte kuttes igjen. Det er den gode nyheten ved internasjonal usikkerhet.

Tyngdekraften slår inn

Due-Andresen har lenge vært opptatt av at de svake internasjonale konjunkturene etter hvert vil påvirke norsk økonomi. «Tyngdekraften slår inn», er derfor tittelen på sammendraget i den seneste konjunkturrapporten.

På spørsmålet om hva som er de viktigste signalene Handelsbanken vil gi med denne rapporten, svarer hun:

Les også: NHO - de beste årene er bak oss

- Det er som overskriften i rapporten indikerer, at tyngdekraften slår inn her hjemme. 2019 blir et veldig godt år for norsk økonomi, med sterk vekst i oljeinvesteringene på norsk sokkel. Men neste år kan veksten falle til nesten null, og vi vil i mye større grad merke den internasjonale nedkjølingen her hjemme, svarer sjeføkonomen.

Ringvirkninger

Hun trekker frem en hard brexit som noe som kan gi negative ringvirkninger for norsk økonomi, samt at handelskrigen kan stramme seg til. Kombinert med rentenedsettelser fra utenlandske sentralbanker, har det bidratt til å trekke de norske rentene ned.

Handelsbanken spår ellers en lønnsvekst i år og de to nærmeste årene på drøyt 3 prosent. Med en forventet prisstigning på ca. 2 prosent betyr det økt kjøpekraft for husholdningene.

- Våre prognoser likner mye på prognosene til Norges Bank. De har nedjustert sine forventninger til lønnsveksten. Arbeidsmarkedet er blitt litt mindre stramt enn det sentralbanken ventet. Det kan bli en viss økning i lønnsveksten til neste år, fordi justeringene henger noe, men så kan den falle litt, sier Due-Andresen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.