SOGN, OSLO (Nettavisen): – Jeg må ta pengene fra et annet sted, når vi får mindre i tilskudd. Da sier det seg selv at det går utover barna, noe som ikke er ønskelig, sier Tina Fjeld til Nettavisen.

Hun er daglig leder i Ullevålsletta barnehage i Oslo, som er en av de 2.863 private barnehagene i landet (tall fra 2020).

Barnehagen er en av omkring 1.000 av 2.000 barnehager i arbeidsgiverorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som onsdag stenger klokken 14 - i protest mot mot regjeringens forslag om kutt i finansieringen av private barnehager.

Den ferske kunnskapsministeren Tonje Brenna (Ap) går inn for å kutte mellom 400 og 600 millioner kroner i økonomisk støtte til de private barnehagene. Det tilsvarer nær 200.000 kroner i kutt for hver private barnehage. PBL mener dette vil gå utover tilbudet til om lag 135.000 barn som går i private barnehager i Norge.

Les også: Frp angriper SV: - Spikeren i kista for reformen de selv laget

Vil gå utover tilbudet

For Ullevålsletta barnehage betyr kuttet i overkant av 100.000 kroner mindre i tilskudd i 2023 - hvis regjeringens forslag går gjennom.

– Hvor skal jeg hente pengene fra? Skal jeg droppe å bruke vikar ved sykdom, skal de ansatte miste kursing og kompetanseheving, eller skal jeg ta lekemateriell eller andre ting fra barna? spør Fjeld.

– Det vil også kunne gå utover vedlikehold av barnehagen. Jeg driver en gammel barnehage som trenger kontinuerlig vedlikehold. Jeg skjønner ikke helt hva regjeringen har tenkt, sier hun.

Hun mener det sier seg selv hvordan det vil gå på sikt, når lønningene går opp og tilskuddene går ned. 85 prosent av det de får inn går til lønn av ansatte.

– Frykter dere at dere vil gå konkurs og må legge ned?

– På sikt kan det skje for mange enkeltstående barnehager. Men akkurat nå ser det ut som det vil gå bra for oss. Men det er klart at tilskuddene er for lave, og kostnadene for å drifte barnehagene er for høye, sier hun.

Les også: Regjeringen kutter 600 millioner til private barnehager og gir dårligere tilbud til barna

Frykter nedleggelser

Ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå gikk nesten en tredel av de private barnehagene i minus i 2020.

Blant barnehagene som har gått i minus, er det negative snittresultatet doblet fra 270.000 til nær 540.000 fra 2018 til 2020, viser SSBs statistikk. Blant de to tredelene med et plussresultat er situasjonen derimot mer stabil - med et gjennomsnittlig overskudd på drøyt 1,1 millioner kroner de siste tre årene.

– Kuttet fjerner hele overskuddet i sektoren. Vi kan ikke drive i null eller minus over tid, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL.

Hun tror tilskuddskuttet vil bety «døden» for flere barnehager.

– Det er aller mest kritisk for én tredjedel av barnehagene som drifter i minus. De risikerer å måtte legge ned. Men alle må kutte i kvaliteten nå, sier hun til Nettavisen.

– Men regjeringen mener dere har lavere utgifter til pensjon enn dere blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Hvorfor er det da så avgjørende å beholde dagens tilskuddsordning?

– Det er riktig, men det er en utrolig forenkling. Vi får tre tilskudd: pensjonstilskudd, driftstilskudd og kapitaltilskudd. De kommer inn på samme konto, og de skal betale regningene. Barnehagene får for mye pensjonstilskudd, og for lite drifts- og kapitalinnskudd. Men summen har gjort at det går sånn passe rundt, forklarer hun.

Lindboe mener det er greit at regjeringen kutter i pensjonstilskudd, men da må de justere opp de andre tilskuddene.

Ønsker bedre finansieringssystem

Lindboe sier PBL har vært imot at kuttet gjøres så ukritisk, uten å se på sammenhengen.

– De burde ventet til et nytt finansieringssystem er på plass, og sørge for at alle private barnehager kan drifte i pluss over tid, understreker hun.

– En innvending mot tilskuddet er at private barnehager har overskudd, men SSB-tall viser at én av tre går i minus. Er det mulig å få til en fordeling på det?

– Det er interessant, fordi kommunene sier barnehagene må drifte med tre til fem prosent i overskudd for å drifte bærekraftig over tid, men driftsmarginen i sektoren i snitt er på rundt to prosent, sier hun.

Les også: – Konstruktivt spor i budsjettforhandlingene

Lindboe påpeker at det som kompliserer bildet er at det har vært store transaksjoner når det gjelder salg av barnehager, men driftskostnadene er høye.

– Noe av det vi ønsker å få fram med aksjonen er å sette fokus på finansieringssystemet er dysfunksjonelt, sier hun, og påpeker:

– Det er uheldig at noen drifter med gode resultater og noen i minus. Vi vil ha et system som retter opp i det.

Hun mener tilskuddene må være høye nok til at alle kan drifte med god kvalitet.

– Vi trenger ikke et ostehøvelkutt som rammer alle, som det gjør nå. Det er feil medisin, sier Lindboe.

Les også: Krever at regjeringen tar grep for å redde lønnen til Thomas (21)

Barna blir ivaretatt

Selv om ikke alle 2.000 barnehagene som er organisert gjennom PBL skal stenge klokken 14 onsdag, er det viktigste å skape blest om konsekvensene kuttet vil ha.

– Vi deltar i aksjonen først og fremst fordi vi er for lik behandling av alle barnehager, og sikre at vi kan drifte på lik linje med andre, med god kvalitet, sier Fjeld.

Hun forsikrer imidlertid foreldrene om at barna vil bli ivaretatt selv om de ikke blir hentet før aksjonen starter klokken 14.

– De blir ivaretatt slik de blir hver dag. Hensikten er ikke å ramme barna og foreldrene. Det er en aksjon for å si fra om at nå er det nok, sier Fjeld.

Lindboe i PBL sier kuttene er så alvorlige at de må bruke ordentlige virkemidler for å bli hørt. Hun har fått med seg at noen påstår at de skyver barna foran seg.

– Å fjerne mange hundre millioner fra en sektor hvor det allerede er veldig knapt, og én tredjedel drifter i minus, det setter barnas barnehagehverdag og barnehageplass på spill. Her er det regjeringen som rammer barn og foreldre, ikke en totimers aksjon fra PBL i dag, påpeker hun.

- Feil at skattepengene går til dette

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) besvarte Nettavisens henvendelse først torsdag formiddag, men dette sier hun om saken.

– 90 prosent av de private barnehagene får mer til pensjon enn de faktisk bruker i pensjon til sine ansatte. Til sammen utgjør dette én milliard kroner i året. Det er feil at skattebetalernes penger går til utgifter som private barnehager ikke har, sier hun til Nettavisen.

Hun sier at de vil kutte i pensjonstilskuddet, og bruke pengene på å gi barn i både private og kommunale barnehager et godt barnehagetilbud med bedre bemanning og flere barnehagelærere.

– Vi vil også redusere prisen som foreldrene betaler, og allerede neste år vil vi kutte maksprisen slik at en barnehageplass blir 3000 kroner billigere i året, sier Brenna.

Statsråden mener de private barnehagene har gode økonomiske rammebetingelser.

– De får like mye i offentlig tilskudd som det kommunale barnehager får til drift. Økonomien har vært så god at flere av kjedene har kunnet ta ut flere milliarder kroner i profitt de siste årene, og sektoren har vært såpass lønnsom at utenlandske investorer har kommet inn på eiersiden, påpeker hun.

Samtidig trekker hun fram at enkelte barnehager, ofte de små og ideelle, kan oppleve å få for lite i tilskudd til å dekke pensjonsutgiftene de har.

– For disse har vi allerede ordninger på plass som vil sikre at de får penger refundert av kommunene. Vi skal også gjennomgå hele finansieringssystemet for de private barnehagene, sier Brenna.