Finanstilsynet gikk nylig inn for innstramninger i boliglånsforskriften, ved å fjerne den såkalte «fleksibilitetskvoten». Den har gitt bankene større mulighet til å utvise fleksibilitet under koronakrisen.

Forslaget fra myndighetene vekker kraftig kritikk fra Boligprodusentenes Forening.

– Vi er svært bekymret for at varslede innstramninger i boliglånsforskriften ikke tar hensyn til sysselsettingen og verdiskapningen i boligbyggingen, skriver organisasjonen i et krast høringssvar til Finansdepartementet.

Ifølge deres tall gir hver nye bolig omtrent 3,4 årsverk i hele verdikjeden. De mener dermed innstramningen vil føre til tapte arbeidsplasser.

– Fall i nyboligproduksjonen har derfor store konsekvenser for sysselsettingen, sier administrerende direktør Per Jæger.

Les mer: Sbanken med saftig rentekutt: – Kundene strømmer til

– Norge er mer enn bare Oslo

De siste månedene har det vært hett i boligmarkedet, og prisene har økt kraftig i Oslo. Dette mener boligprodusentene blir et enda større problem om det blir vanskeligere å få lån til nye boliger.

– Boliglånsforskriften er i realiteten innrettet for å møte utfordringene i Oslo-området med stigende boligpriser i bruktmarkedet. Boligmarkedet i Norge er mer enn bare Oslo, og vi må skille mellom nye boliger og brukte boliger slik at regulering av prisstigning i storby ikke reduserer nybygging i resten av landet og påskynder sentraliseringen, sier Jæger.

Les også: Prisrekord: - Tidenes boligomsetning

Boligprodusentene mener også at media er med på å gi et inntrykk av et boligmarked som koker, men at dette gjelder i stor grad kun Oslo.

– Bruktmarkedet i Oslo viser urovekkende prisstigning. Samtidig er nyboligmarkedet historisk lavt. Salget så langt er 20 prosent lavere enn i fjor. Færre nye boligprosjekter forsterker prisveksten i boligmarkedet, særlig i Oslo og storbyene, sier Jæger.