Gå til sidens hovedinnhold

Raser mot sjokkbot: - Rema 1000, Kiwi og Extra må øke prisene kraftig for å overleve

De tre dagligvarekonsernene risikerer å stå igjen som gjeldsslaver uten egenkapital hvis de må betale sjokkboten til Konkurransetilsynet.

- Dette er det glade vanvidd. De tre konsernene som får boten har nesten ikke egenkapital til å betale den. Kjedene må øke prisene kraftig for å overleve, så kundene vil ende opp med regningen, sier dagligvareekspert Odd Gisholt til Nettavisen.

Konkurransetilsynet varslet tirsdag morgen sjokkbøter på til sammen 21 milliarder kroner for de tre matvaregigantene NorgesGruppen, Coop og Rema 1000.

Konkurransedirektør Lars Sørgard sier den enorme boten skyldes at de har funnet bevis på at kjedene kan ha samarbeidet om å øke prisene på mange varer.

- Ved å slippe prisjegerne inn i hverandres butikker, fikk de mer informasjon enn de ville hatt uten å samarbeidet. Vår informasjon tyder på at de kan ha brukt dette til å ta høyere pris til forbruker enn ellers, sier han til Nettavisen.

Se hele intervjuet med Sørgård lengre ned i saken.

Les også: - Nei, matprisene er ikke noe mysterium

Ekstreme innhugg

Dagligvareekspert Odd Gisholt viser på sin side til at boten er så stor av den vil gjøre noen ekstreme innhugg i de tre store dagligvarekonsernene i Norge.

  • Norgesgruppen er best rustet, men en egenkapital på 21,6 milliarder kroner i bokført egenkapital, mens boten deres fra Konkurransetilsynet er på 8,8 milliarder kroner.
  • Coop Norge har 6,0 milliarder kroner i egenkapital, mens boten deres fra Konkurransetilsynet er på 4,8 milliarder kroner.
  • Rema 1000 har 7,3 milliarder i egenkapital. Deres bot er på 7,4 milliarder kroner.

- Egenkapitalen til kjedene blir blåst vekk på en blunk med denne boten, sier Gisholt.

- Johansson-familien, som eier Norgesgruppen, og Reitan-familien, som eier Rema 1000, sitter på milliardformuer. Kan ikke de betale boten?

- De pengene som de står oppført med har de jo ikke i banken, verdiene de sitter på er eierskapet i Rema og Norgesgruppen. Så Reitan og Johansson må i så fall selge butikkene sine for å betale boten. Det er ikke realistisk, sier Gisholt.

Les også: Julevarer opp til fire ganger dyrere enn i fjor: - Kjedene utnytter koronasituasjonen

Tror direktøren må gå

Han tror at dette vil ende svært dårlig, ikke for kjedene, men for Konkurransetilsynet selv.

- Jeg tror dette fort vil ende med at direktøren for Konkurransetilsynet må gå. Denne beslutningen er helt feil. Kjedene har nå et fotballag av advokater som skal kjempe mot dette. Men konkurransedirektøren har ikke gjort dette uten å tenke seg om. Dette blir tøft, sier han.

Han viser til at praksisen med prisjegere har vært kjent og omtalt i mange år allerede.

- Kjedene har ønsket å snakke med tilsynet om dette, Forbrukertilsynet har drøftet teksten i avtalen med kjedene og den har vært kjent for Konkurransetilsynet i årevis. Denne boten burde vært null, sier dagligvareeksperten.

Absurd

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop tar virkelig frem storslegga når han skal beskrive det som kom fra Konkurransetilsynet på morgenen.

Les også: Konkurransetilsynets rapport: Kiwi og Meny har kjempefordel overfor Rema og Coop

- Det er bare helt absurd og gir overhodet ingen mening. Dette er en stor tabbe fra Konkurransetilsynet, sier en opprørt kommunikasjonsdirektør til Nettavisen Økonomi.

- Tilsynet har visst om dette i ti år, en bransjenorm som i praksis har fremmet konkurranse, ikke svekket den. Uten prisjegerne ville vi ikke ha hatt de vanvittige priskrigene, sier Takle Friis.

Han trekker blant annet frem pepperkakehus til 2 kroner og salg av marsipangriser til 1 krone.

Les også: Også Norgesgruppen bekrefter besøk fra Konkurransetilsynet

Tilgjengelig

- Uten prisjegerne ville vi ikke ha sett hva konkurrentene har av priser og kunnet sette ned prisene lavere. Dessuten ligger prisene tilgjengelig for alle, sier kommunikasjonsdirektøren.

Han er overbevist om at det ikke finnes noen logikk i rapporten de nå skal gå igjennom. Takle Friis stiller seg nå spørsmålet om Lars Sørgard er den rette personen til å lede Konkurransetilsynet.

- Denne rapporten sier noe om hvor Konkurransetilsynet hvor har vært og hva driver de med. De er hardt presset og driver med en tåkelegging av de faktiske problemene. De ulovlige store prisforskjellene de selv har avdekket, gjør de ikke noe med.

- Konkurransetilsynet har også en veiledningplikt. Hvis de har sett noe og ikke gjort noe med det, har de ikke gjort jobben. Noe bør vurdere om konkurransedirektøren er skikket til å fortsette eller om det er behov for nye krefter.

Ingen hemmeligheter

- Så dette samarbeidet har ikke ført til høyere matvarepriser?

- Nei, det er helt absurd. Det er ikke noe samarbeid, men en bransjenorm som ble innført for ti år siden Konkurransetilsynet er informert fortløpende, det har aldri vært noen hemmeligheter, avfeier Takle Friis.

Coop vil «selvfølgelig avvise» milliardgebyret som de trues med, men vil gå igjennom hele varselet.

- Hvis ikke vi når frem med vårt svar, vil vi ta dette videre i rettsapparatet, sier Takle Friis.

Dagligvareekspert Erik Fagerlid reagerer på nyheten fra Konkurransetilsynet tirsdag.

Les også: Mer konkurranse i dagligvaremarkedet, sa du?

Overraskende

- Det er litt overraskende retorikk og kommunikasjon. Dette har Konkurransetilsynet vært kjent med i alle år. Jeg tror ikke det siste er sagt i denne saken, sier han til Nettavisen. Hva som skjer for forbrukerne om kjedene må ut med de høye gebyrene, er uvisst, men Fagerlid har en formening om hva som kan skje.

- Generelt sett når en bransje ilegges flere kostnader, går det til syvende og sist utover meg og deg, og det blir høyere priser, sier han.

Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet mener prissamarbeidet som har vært mellom kjedene, kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser. Det er ikke nødvendigvis slik, mener Fagerlid.

Mer prispress

- Det kan ha slått begge veier. Det at de har kontroll på prisene, kan ha ført til at de har lagt seg likt, men det kan også ha ført til mer prispress, sier han.

Fagerlid viser dessuten til bensinstasjonene, hvor prisene endres på minuttet - og er like på alle bensinstasjonene i nærområdet.
- Slik har det vært i alle år, og Konkurransetilsynet lager ikke noen store greier ut av det, sier eksperten.

På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor boten er blitt så stor, svarer Sørgard:

-Dette er et stort gebyr, men det har sammenheng med markedet. Dette er Norges største marked, med en omsetning på om lag 280 milliarder kroner. Gebyret skal settes til maks 10 prosent av årlig omsetning, sier Sørgard.

Et varsel

- Men den bokførte egenkapitalen til de tre konsernene er bare 25 milliarder. I den sammenheng ser på 21 milliarder veldig mye ut?

-Ja, det er klart at dette er en stor sum. Men grensen på 10 prosent av omsetningen er satt for å hindre at selskaper går ut av markedet. Samtidig er det viktig å huske at dette bare er en varsel. Hvis kjedene kan dokumentere betalingsvansker, skal vi ta det med i vår endelig avgjørelse sier han.

Omfattende beslag

- Men kan ikke et slikt samarbeid også brukes til å sette ned prisen, ved at Kiwi ser at Rema har lavere pris på et produkt og setter ned prisen deretter?

-Ja, men vi frykter at prisene blir satt mindre ned enn ellers, og den samme mekanismen kan også brukes til å løfte prisene. Vi har gått gjennom et veldig omfattende beslag fra kjedene og ut fra det mener vi at de kan ha løftet prisene i en rekke produktgrupper, sier han

-Dere har visst om praksisen med prisjegere lenge. Hvorfor grep dere ikke inn før?

- Prisjegere i seg selv er ikke ulovlig, og da ordningen ble innført for at de skulle bruke til å sammenlikne reklame og være sikker på at de var billigst på enkelte varer. Nå ser det ut som det er kan ha blitt brukt til å heve prisene, noe kjedene burde vite ikke var lov, sier Sørgård.

Han viser til at Konkurransetilsynet at gjennomførte bevissikring i dagligvarebransjen. Der hentet tilsynet inn informasjon om prisingen til kjedene.

Visste ikke

-Selv om vi kjente til praksisen med prisjegere, var det mye vi ikke visste. Vi var ikke klar over det fulle omfanget av det ulovlige samarbeidet før etter bevissikringen, sier han.

-Boten har skapt sterke reaksjoner, og blant annet Bjørn Takle Friis i Coop stiller nå spørsmålstegn ved om du er riktig person til å lede Konkurransetilsynet. Vil du vurdere stillingen din hvis boten ikke blir noe av?

- Det er en problemstilling jeg ikke har tenkt på. Jeg har forståelse for at det blir reaksjoner, men jeg har ingen andre planer enn å jobbe videre som normalt med et høyst kompetent team. Vårt varsel er basert på en rent faglig vurdering, sier Sørgard.

Kommentarer til denne saken