*Nettavisen* Økonomi.

Raser over forskjellsbehandling: Trekker fram Freia og Orkla som to av verstingene

FÅR KRITIKK: Øverst til venstre med klokka: Freia/Mondelez, Orkla, her representert av styreleder Stein Erik Hagen, Mills og Carlsberg, som eier Ringnes, får alle kritikk.

FÅR KRITIKK: Øverst til venstre med klokka: Freia/Mondelez, Orkla, her representert av styreleder Stein Erik Hagen, Mills og Carlsberg, som eier Ringnes, får alle kritikk. Foto: Scanpix

Dagligvareaktører er misfornøyde med måten store leverandører forskjellsbehandler kjedene, og det ender med å skvise ut mindre leverandører.

Sist uke skrev Nettavisen at Konkurransetilsynet i sin nye rapport kunne avsløre nok en gang at mange leverandører gir Norgesgruppen lavere priser på sine varer enn Coop og Rema får.

Det betyr at Norgesgruppen, som har kjeder som Kiwi, Meny og Joker og er Norges klart største dagligvarekonsern, har en stor fordel mot konkurrentene sine.

Frem til nå har mesteparten av kritikken gått mot Norgesgruppen selv, men Karl Alveng Munthe-Kaas, administrerende direktør i Kolonial.no, til Nettavisen, mener hovedproblemet er vel så mye mange av de største leverandørene.

Kolonial.no får samme innkjøpsbetingelser som Rema, og konkurransefortrinnet til konkurrenten rammer også dem.

- De dominerende leverandørene har et særskilt ansvar for å ikke skade konkurransen mellom dagligvarekjedene. Her har de ikke tatt det ansvaret på alvor, men de har tatt høyere priser fra Rema, Coop og oss enn de har lov til, sier han til Nettavisen.

Les også: Nå kan norsk varehandel bli snudd fullstendig på hodet av Amazon

Han trekker frem flere leverandører han mener gir Norgesgruppen innkjøpsfordeler.

- Jeg har inntrykk av at det er et problem hos store leverandører som eksempelvis Ringnes, Mills, Mondelez og Lilleborg, sier han.

Ringnes er en av Norges største produsenter av brus og øl, mens Mills leverer produkter som Soft Flora, majones, kaviar og leverpostei. Mondelez er sjokoladegiganten som eier blant annet Freia, mens Lilleborg er den Orkla-eide kjeden med blant annet Jif rengjøringsprodukter og Jordan tannbørser.

Orkla står forøvrig også bak kjente merkevarer som Stabburet, Kims, Nidar, Grandiosa og Toro.

Klikk på bildet for å forstørre. IKKE FORNØYDE: Både Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop Norge, eller Karl Munthe-Kaas, administrerende direktør i Kolonial.no, misliker at de får dårligere innkjøpsbetingelser enn Norgesgruppen.

IKKE FORNØYDE: Både Bjørn Takle Friis (til venstre), kommunikasjonsdirektør i Coop Norge, og Karl Munthe-Kaas, administrerende direktør i Kolonial.no, misliker at de får dårligere innkjøpsbetingelser enn Norgesgruppen. Foto: Nina Lorvik (Mediehuset Nettavisen)

- Undersøkelsen til Konkurransetilsynet viser at det sannsynligvis er et utbredt problem hos andre leverandører i Orkla og eksempelvis hos Tine, ettersom de er blant de 16 store som ble undersøkt. Orkla sa selv i forbindelse med razziaen i fjor at det var et «bransjeproblem», legger han til.

- Ble brukt i spillet

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop Norge trekker fram en av leverandørene de har sett forskjellsbehandle kjedene på innkjøpspriser.

- Tradisjonelt har Mills vært en av verstingene, noe som kanskje skyldes at de har tilnærmet monopol på flere varegrupper, sier han.

Les også: Mills tok Coop til konkurranseutvalget: - Ulovlig etterligning

Munthe-Kaas forklarer at størrelsen til Norgesgruppen, gjør at de lettere kan true med å ta inn en ny leverandør, enn Rema og Coop.

- De kan mer troverdig true med å ta inn for eksempel Ariel vaskemiddel og gjøre det til en ny merkevare i Norge. Derfor er Lilleborg (som er eid av Orkla, journ. anm.) nødt til å gi Norgesgruppen en rimelig pris, forklarer han.

Store leverandører

De største leverandørene frykter imidlertid ikke i like stor grad Rema eller Coop tar inn varer fra mindre leverandører.

Lilleborg, for eksempel, gir ikke samme priser til Rema og Coop, sier Munthe-Kaas, men som en dominerende aktør i markedet har de et ansvar for å ikke ødelegge konkurransen ved å gi dagligvareaktørene ulike priser.

- Konkurranseloven er tydelig på dette. En dominerende leverandør kan ikke gi ulike vilkår som stiller en aktør i en ugunstig posisjon i konkurransen. Her bryter de enten paragraf 10 eller 11 i Konkurranseloven, sier Munthe-Kaas.

- Vi snakker om aktører som tidvis har mellom 50-90 prosent av markedet i sine kategorier, sier han.

Fakta

Konkurranseloven paragraf 10 og 11

Munthe-Kaas mener det er høyst sannsynlig at Konkurransetilsynet har tatt for seg de 16 største leverandørene, og det har derfor mye å si for kjedene. Han trekker fram to av leverandørene hvor tilsynet gjennomførte en razzia i november i fjor, både Lilleborg og Mondelez, fordi tilsynet mistenkte at de hadde brutt konkurranseloven.

- Leverandørene er problemet og de har sluppet for lett unna. I det øyeblikket de tar en høyere pris fra Coop og Rema, uten at dette er knyttet til en høyere kostnad av å betjene de kjedene, bryter de loven, sier han.

Les også: Coop med frontalangrep: - Alle som handler hos Kiwi burde kreve 15 prosent rabatt når de handler Freia sjokolade

Også motytelser må stå i forhold til verdien, trekker han fram for eksempel kan ikke en hylleplass hos en aktør gi en mye større prosentvis rabatt enn den samme plassen hos en annen, påpeker han.

- I dag har vi et samspill hvor leverandørene favoriserer Norgesgruppen, og tar mer betalt fra Coop og Rema. I retur er Norgesgruppen lojale til de store merkevarene, og det blir i Norgesgruppens interesse at de dominerende leverandørene blir så store som mulig, sier Munthe-Kaas.

Klikk på bildet for å forstørre. Kiwi Skøyen logo

STOR KONKURRENT: Kiwi, som eies av Norgesgruppen, er blant kjedene Coop og Rema konkurrerer mot, men Norgesgruppen får bedre innkjøpsbetingelser fra flere store leverandører.  Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Kan bli lavere priser

Konkurransetilsynet har imidlertid ikke gått ut med hvilke leverandører som favoriserer Norgesgruppen, eller nøyaktig hvem som var tatt med i undersøkelsen.

Friis i Coop forteller hvordan de finner ut hvilke noen av leverandørene det gjelder.

- Om vi tar to nærmest identiske produkter innen en kategori, for eksempel sjokoladeplater fra Nidar og Freia, har vi over lang tid sett at innkjøpsprisen har vært mye høyere på Freia sjokolade (levert av Mondelez, journ. anm.), sier han, og forklarer:

- Dette til tross for at frakt og produksjonskostnader er tilnærmet lik om de selger til Coop eller NorgesGruppen. Samtidig ser vi ofte store priskutt på de samme, eller andre, varegrupper hos NorgesGruppen, med priser som de aldri ville satt med de samme innkjøpsbetingelsene som vi har.

Friis sier at selv om Coop alltid følger dem på pris, ser de på marginen Kiwi-eierne sitter igjen med hvert år at de har betydelig bedre betingelser enn Coop.

- Dermed styrker de også konkurransekraften, og konkurransen blir usunn. Forbrukerne er taperen, sier han.

Les også: Nye avsløringer om Kiwi og Meny: Har gigantisk fordel mot konkurrentene

Enkelte av leverandørene har vist bedring, og Friis trekker fram Orkla.

- De er blitt mer imøtekommende og ønsker å prøve å utjevne forskjeller. Det er bra for både oss og kundene.

Blir problemet med favorisering og ulike innkjøpsbetingelser slått ned på av Konkurransetilsynet, eller eventuelt gjennom en tydelig lovtolkning fra Stortinget, vil det bli til fordel for konkurransen og norske forbrukere.

- Får kjedene mer like innkjøpspriser, vil det gi utslag i lavere priser, økt konkurranse blant kjedene, og nye og flere leverandører til kjedene, sier Munthe-Kaas.


Kommenterer ikke innkjøpsbetingelsene

Verken Mondelez, Mills eller Orkla ønsker å bekrefte eller avkrefte om de forskjellsbehandler dagligvareaktørene og gir Norgesgruppen bedre innkjøpsbetingelser.

- Mills har et langsiktig samarbeidsforhold med alle dagligvarekjedene og gjennomfører årlig forhandlinger. Detaljer i forhandlinger og avtaler vi har med våre kunder er noe vi ikke kommenterer i media, sier informasjonssjef Kjersti Johannessen i Mills.

Marcus Hartmann, leder av Corporate and Government Affairs Nordics i Mondelēz International, sier også at de er en langsiktig samarbeidspartner, samt at de har en god relasjon til alle aktørene i bransjen.

- Rapporten omhandler forholdet mellom 16 av de største leverandørene og de tre store kjedene. Det er ingenting i rapporten som tilsier at vi opererer med større forskjeller i priser enn resten av bransjen, sier han.

Håkon Mageli, konserndirektør kommunikasjon og corporate affairs i Orkla, sier at de ikke kan kommentere betingelsene i sine kundeavtaler.

- På generelt grunnlag kan vi si at for oss som lokal aktør er det viktig å ha konkurransekraft på vår portefølje på tvers av kunder. Det betyr at vi ikke er tjent med for store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpsbetingelser, og det er viktig for oss at forbrukerne får våre produkter i butikkene, sier han.

Han påpeker at det er tre kjedegrupperinger som avgjør om de får plass i deres hyller og om forbrukerne får tilgang til deres produkter.

- Vi er avhengige av å ha gode avtaler med alle tre. Det norske dagligvaremarkedet er sterkt konsentrert på kundesiden og vi synes det er positivt med det økte fokus vi nå opplever på vår bransje, forklarer Mageli.

Les også: Kun smaken skiller disse to, men prisforskjellen er stor

Bekrefter ulike priser

Kommunikasjonsdirektør Johanna Ellefsen Rostad i Ringnes vil derimot avkrefte at de forskjellsbehandler Norgesgruppen på innkjøpspriser.

- Dette er et bilde vi ikke kjenner oss igjen i. Vi har samme inngang til forhandlingene med alle våre kunder og søker et godt samarbeid med dem alle, sier hun.

Hun bekrefter imidlertid at de ikke gir like innkjøpspriser for alle.

- Men som også Konkurransetilsynet påpeker, er ikke prisforskjeller ulovlige. Det er for store forskjeller som kan være et problem for konkurransen. Vi er trygge på at vi operer med innkjøpsbetingelser som er godt innenfor de rammene som defineres av Konkurranseloven, sier Rostad.

Klikk på bildet for å forstørre. Kommunikasjonsdirektør Johanna Ellefsen Rostad i Ringnes

INNENFOR LOVEN: Kommunikasjonsdirektør Johanna Ellefsen Rostad i Ringnes sier at de opererer med innkjøpspriser som er godt innenfor de rammene som defineres av Konkurranseloven. Foto: Ringnes

Rostad påpeker også at like priser ikke nødvendigvis er positivt.

- Vi merker oss for øvrig at både Konkurransetilsynet og et ekspertutvalg har frarådet et påbud mot like priser. Begrunnelsen deres er at et slikt påbud tar bort grunnlaget for å forhandle, noe som med stor sannsynlighet vil føre til høyere pris ut til forbruker, sier hun.

- Hva er viktig i vurderingen i hvilke innkjøpspriser dere gir?

- Vi har samme inngang til forhandlingene med alle våre kunder og søker et godt samarbeid med samtlige. Innkjøpsprisene er et resultat av tøffe forhandlinger, hvor vi holder prinsippet om ytelse og motytelse høyt, sier Rostad.

Hun stiller imidlertid spørsmål til at noen hevder å ha innsikt i konkurrentenes innkjøpspriser, siden dette er konfidensiell og konkurransesensitiv informasjon.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.