Gå til sidens hovedinnhold

Raset i Gjerdrum er en katastrofe som har vært varslet og fryktet i en årrekke

Kvikkleireraset på Gjerdrum er en varslet katastrofe. I en årrekke har man kjent til faren for slike ras i mange norske boområder.

Mange nordmenn er bekymret for kvikkleireskred etter flere dødsulykker de siste årene.

Rundt 14 bolighus ble feid ned av det voldsomme kvikkleireskredet på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune nord for Oslo ved 04-tiden natt til 30. desember. Tolv timer senere var fortsatt tolv personer som normalt bor eller oppholder seg i husene ikke gjort rede for.

Hus bygd på leirgrunn er en reell sikkerhetsrisiko. Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) spurte nordmenn om hva de fryktet mest, svarte 13 prosent at de fryktet kvikkleireskred de kommende fem årene.

Les mer her: Innbyggerundersøkelsen 2020

Undersøkelsen ble gjennomført for et år siden, og dengang var frykten for kvikkleireskred og pandemi omtrent like stor i befolkningen.

Ifølge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er kvikkleire leire med såkalte «kvikke» egenskaper - altså et finkornet sediment som kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast. I slike tilfeller flyter den som væske og danner kvikkleireskred på et øyeblikk.

Les mer: Kvikkleire og klikkleireskred

Store kvikkleireskred har krevd mange menneskeliv. De mest kjente er Verdalsskredet i 1893, som krevde 116 menneskeliv og som raserte 105 gårder. Kjente ras i nyere tid er Rissaskredet i 1978, Kattmarka (2009), Lyngen (2010) og Byneset i Trondheim i 2011.

Samleside: Alt om skredet i Gjerdrum

Kartene til NVE og NGU viser at store områder særlig på Østlandet og i Trøndelag er kvikkleiresoner, og Ask er merket på de geologiske kartene som et område hvor man må vise aktsomhet for marin leire (kvikkleiren kommer fra avleiringer fra havet som stod opp til rundt 200 meter over dagens havoverflate under forrige istid).

Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) har funnet rundt 2300 kvikkleiresoner i Norge og innenfor disse områdene bor det rundt 90.000 mennesker.

Raset i Nystulia på Ask i Gjerdrum ligger bare en mil fra Asakvegen på Sørum, der tre mennesker mistet livet i et kvikkleireskred i november 2016.

Les mer

Gransker dødsraset i Sørum

Norges Geotekniske Institutt (NGI) kartla kvikkleireforekomstene i Gjerdrum i 1984 for å kartlegge områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Via befaring og studier av flyfoto fant man mange rasgroper i områder rundt Ask. Boringene viste at det er «sensitive masser, antakelig kvikkleire, på varierende dybde, hovedsaklig under 10-30 m dybde under terreng», ifølge rapporten.

Ti år senere kom en ny rapport, basert på nye boringer fra NGI på oppdrag fra Statens naturskadefond.

Den siste kartleggingen kom i 2005, da NGI på nytt evaluerte risikoen for kvikkleireskred i Gjerdrum kommune på vegne av NVE. I denne rapporten blir det vist til tre skred som skyldes bakkeplanering i kvikkleireområder, blant annet på Ask.

Ialt 26 soner i Gjerdrum ble vurdert etter risiko og fare for alvorlige ulykker. Blant de syv farligste sonene er Ask Vestre, og i rapporten blir det påpekt at man må foreta vanskelige stabilitetsmessige analyser for å vurderte hvorvidt det kan inntreffe skred av et slikt omfang at utbyggingsområdet kan bli truet, heter det i rapporten.

I denne rapporten er rasområdet markert på grensen til en sone som har fått status som høy faregrad.

Foreløpig er årsaken til raset ikke kjent, heller ikke det totale skadeomfanget. Men i alt 14 hus skal være tatt av raset, og et halvt døgn etter raset er det enda tolv mennesker som ikke er redegjort for. Det betyr at man ikke vet sikkert at de var i huset da raset skjedde, eller om de har evakuert seg selv uten å melde fra.

Selv om alt håp ikke er ute, så er det ingen tvil om at raset i Gjerdrum er en nasjonal naturkatastrofe som til en viss grad har vært varslet. Det er i hvert fall ingen tvil om at offentlige myndigheter har kjent til farene for kvikkleireras i området, og at både skoler, aldershjem og boliger har vært bygget i områder som gjentatte ganger er kartlagt for fare for kvikkleireras.

Det er skremmende at slike ras kan skje når man vet at 90.000 mennesker bor i boliger med risiko for kvikkleireras.

PS! Hva mener du? Er slike ras en fare vi ikke kan unngå, eller bør undersøkelsene av grunnforholdene intensiveres i tiden som kommer? Skriv din mening i et leserbrev!

Reklame

Morsdag og valentine: Nå er det tilbud på blomster levert på døra

Kommentarer til denne saken