– Det er veldig spesielt å kalle dette kjøttdeig – rett og slett merkelig.

Det sier Johan Sigmundstad, sjefsfiskeslakter i fiske- og kjøttforretningen Annis Oslobukta, til Nettavisen

Eksperten forstår tanken om at produktet skal erstatte kjøttdeig, men mener produsenten, Lofotprodukt AS, har valgt et villedende navn.

– Er ikke fisken bra nok til å stå på «egne ben»? Da er produktet kanskje ikke bra nok, uttaler Sigmundstad.

Kjøttdeig av fisk

Store Norske Leksikon og Wikipedia definerer kjøttdeig slik:

«Kjøttdeig er kvernet kjøtt og fett av storfe. Kjøttdeig brukes til en lang rekke middagsretter, som kjøttkaker, pizzafyll og hamburgere

Kjøttdeigen kan tilsettes en øvre grense med fett, vann og og is. Tilsettes andre ingredienser er betegnelsen farse.

Fiskeeksperten bruker svært sjelden ordet kjøtt når han snakker om fisk. Av og til snakker han om at fisken har konsistens som kjøtt, men det skjer ikke ofte.

– Fisk har ikke noe med kjøtt å gjøre som sådan. De kunne bare kalt det laksedeig, mener Sigmundstad.

Han er ikke alene om å reagere på navnevalget.

«Laks er ikke kjøtt» skrev Nationen på lederplass da produktet ble lansert.

Avisen konkluderte også med at navnet var misvisende.

«Uansett hvordan du maler, hakker, moser eller behandler en fisk, blir den aldri kjøtt. Kjøtt er per definisjon muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.» mente Nationen.

Sigmundstad sier at han trodde først Kjøttdeig av Laks var et billigprodukt av fiskeavfall.

– Jeg ble overrasket da jeg hørte de kjørte hele fileter i fiskekverna. Laks er så soft. Du kan spise det med skje.

– Alt med dette produktet virker veldig rart for meg. Det er en søkt måte å nå ut til flere målgrupper på. Hvorfor ikke bare kalle det laksedeig, sier han.

Les også: Går så det griner - drysser millioner av overskuddet til de ansatte

Tidligere forsøk har floppet

Det er ikke første gang laksenæringen forsøker å etterligne populære middagsprodukter. I 2004 endte fisk i pølseform i en regelrett fiasko for laksenæringen. Bransjen tapte millioner på pølsene norske forbrukere ikke ville ha.

Daglig leder i Lofotenprodukt AS, Øystein Rist, sier til Nettavisen at navnevalget er langt fra tilfeldig.

– Navnet er valgt for å få til byttetrikset. Vi vil at forbrukeren skal bytte fra kjøtt til fisk i retter som for eksempel taco, lasagne og bolognese, sier han, og understreker at fokuset på kjøttdeig er nøye gjennomtenkt.

Målet er å få forbrukeren til å bruke Kjøttdeig av Laks på samme måte som kjøttdeig av ku.

– Åtte av ti nordmenn ønsker å spise mer sjømat, men kommer likevel ut med kjøtt i handlekurven. Vi mener derfor dette er et godt bidrag, sier Rist.

Han mener det ikke henger på grep at kun bøndene skal få bruke kjøtt-begrepet.

– Hvorfor skal de firbente ha monopol på kjøtt, hvorfor skal bøndene få eie kjøttproduktet? Det er en degradering av fisken å si at den ikke har kjøtt, mener han.

Imidlertid har det som nevnt vært kontroverser rundt navnevalget da produktet ble lansert i fjor.

– Bondeorganisasjonene var sinte og indignerte, forteller han.

Nå er imidlertid målet å endre nordmenns middagsvaner. Så langt har salget gått over all forventning.

Les også: 70.000 av den uønskede pukkellaksen fanget i Norge i år

Økt bruk av kjøtt-terminologi

Sigmundstad setter også spørsmålstegn ved den utbredte bruken av kjøtt-terminologi på produkter som kjøpes av forbrukere som ikke vil spise kjøtt.

– Det er misvisende, og man ser det samme med vegetarprodukter, der produktbetegnelser pakkes inn i kjøttterminologier som pølser, burger og bacon, sier han, og understreker:

– Hvis man bare skal spise plantebasert, er det så mye digg. Hvorfor skal produsentene på død og liv herme etter kjøttproduktene. Det er det samme med fisk, er ikke produktet bra nok for å stå for seg selv? Da har man kanskje ikke et bra nok produkt, sier han.

Mattilsynet reagerer ikke

Mattilsynet vil ikke uttale seg konkret om produktet, men skriver følgende i et e-post til Nettavisen:

– Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket med en betegnelse. Denne skal gi forbrukerne et klart inntrykk av hvilken matvare det er snakk om, skriver, Nina Lødrup, seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet, i Mattilsynet, og understreker:

– Det er ikke noe krav i regelverket om at kjøttdeig kun kan lages av storfe-, svin- eller kyllingkjøtt. Merkingen skal beskrive produktet på en måte slik at forbruker skjønner hva han eller hun kjøper. En slik «deig» bør derfor ikke inneholde særlig annet enn råvaren den er basert på. Og uansett, skal produkter ha en ingrediensliste.