Nylig fortalte Nettavisen at Ap-topp Jonas Gahr Støre reagerte da han måtte betale nær 6.000 kroner for å felle et farlig tre.

Fellingen av treet var søknadspliktig, og Oslo kommune tok 5.775 kroner i gebyr for å behandle søknaden.

Nå reagerer Huseiernes landsforbund på kommunens praksis.

- Treet felles av sikkerhetsgrunner, så dette høres helt rart ut, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseierne.

- Jeg har stor forståelse for at han synes det er urimelig. I Støres tilfelle er det samfunnsnyttig at treet kommer ned, fortsetter han.

- Burde tatt ti min.

Pihl trekker frem at det er en profesjonell aktør som står for anbefalingen av trefellingen, og som har søkt for Ap-toppen. Derfor reiser Pihl spørsmål ved hvor lang tid kommunen har brukt på søknaden.

- Denne søknaden burde blitt behandlet på ti minutter. Den er skrevet av en profesjonell aktør, så det kan ikke ha tatt særlig lang tid å behandle søknaden. La oss si at kommunen brukte tre timer, så tilsvarer det en timespris på 2.000 kroner. Det er mer enn hva våre advokater tar i timen, fortsetter Pihl.

Han mener kommunen burde revurdere gebyret i denne og tilsvarende saker.

- Er det sikkerhetsmessige årsaker så burde kommunen droppe gebyr. Det er viktig at treet kommer ned og det er bra at man bruker profesjonelle folk til jobben. Det kan by på problemer dersom personer gyver løs med motorsagen på egen hånd, eller bare lar treet stå, fortsetter han.

Les også: Avgiftstoppen: Du må betale 26.000 kroner i avgifter for å bo her

Søknaden var på tre sider

Selv om kommunen skal baserer saksbehandlingsgebyrene på selvkost, så savner Pihl en redegjørelse for hvordan kommuner generelt setter gebyrene.

- Hva er timesprisen og hvor lang tid har de holdt på? Det er vanskelig å ettergå om gebyrstørrelsene står i forhold til den tiden de bruker. Jeg skjønner at de bruker noe tid på saksbehandling, litt tid til forberedelser og møter og sånne ting. Men jeg tenker at kommunene må ta en gjennomgang av hva de faktisk tar seg betalt for, fortsetter han.

Støres søknad var på tre sider. I tillegg til noen setninger om Støre og opplysninger om treet, stod det ikke stort mer i søknaden enn det følgende:

«Treet er dødt og står langs en offentlig vei. Det er flere skader på stammen som svekker strukturen på treet ytterliggere. Treet ansees som er risiko for eier og for omgivelser og anbefales felt så snart som mulig».

De to neste sidene inneholdt to bilder, ett på hver side. Mens kommunen kvitterte ut saken over tre sider. Det tilsvarer 962 kroner per side.

I sommer snakket Pihl med en kvinne som hadde fått påpakning etter et branntilsyn. Kvinnen måtte betale mellom 12.000 til 13.000 kroner for å søke kommunen om rehabilitering av pipa.

- Hun syntes at det var ganske drøyt og det har jeg veldig stor forståelig for. Særlig fordi det var det offentlig på tilsyn som sa at dette måtte gjøres noe med. Akkurat der henger ikke tilsynsmyndigheten med godkjenningsmyndigheten, sier Pihl.

Les også: Landets boligeiere kan få sjokkøkning i kommunale avgifter

46.000 kroner skiller

Det er enorme forskjeller i hva de ulike kommunene i landet tar for å behandle byggesøknader. I fjor lanserte Huseiernes Landsforbund en kalkulator som viser gebyrets størrelse og saksbehandlingstid i de respektive kommunene.

Da skilte det 46.100 kroner mellom den dyreste og de billigste kommunene. Det er nemlig tre kommuner som ikke tar en krone i saksbehandlingsgebyr.

- Selv om jobben er lik, så ser vi at det er kjempestore forskjeller på hva kommunene tar seg betalt. Det er ikke alltid at vi skjønner hvordan kommuner beregner selvkosten. Vi har en mistanke om at en del kommuner bruker saksbehandlingsgebyrene som melkeku, fortsetter han.

Avslutningsvis understreker Pihl at det er rimelig at innbyggerne betaler noe for å få søknader saksbehandlet.

Saken fortsetter under avstemningen.

Selvkost-prinsippet

Helt eksakt hvor lang tid Oslo kommune har brukt på Støres søknad, får Nettavisen ikke svar på.

- De som skal ha behandlet tiltak som krever saksbehandling etter plan- og bygningsloven må betale et gebyr. Gebyrregulativet dekker kommunens utgifter til saksbehandling, sier enhetsleder i Plan- og bygningsetaten, Jon Erik Reite Bang.

Enhetslederen forteller at gebyrene regnes ut fra selvkost-prinsippet.

- Selvkost regnes ut etter gjennomsnitt ut fra den enkelte sak- og tiltakstype, som trær, tilbygg, garasje og nybygg. Det vil kunne være store variasjoner innenfor en sakstype. For at de som søker om tiltak skal ha en forutsigbarhet om kostnadene ved å søke er det fastsatt fastpris for de enkelte tiltak, sier han.

Kommunen får inn mellom 500 til 600 klager på byggesakene i løpet av et år. Rundt ti prosent av disse klagene gjelder gebyr.

- Kan ha et poeng

- Kan Støre ha et poeng: at det er urimelig å måtte betale gebyr for å gjøre noe som måtte gjøres av sikkerhetsgrunner?

- Ja, og dette er noe vi også har rettet praksis på i ettertid. Vi presiserer at dette er kun i de tilfeller der det er åpenbart at en grunneier av klare sikkerhetsmessige hensyn må felle treet. Vi vil ikke gebyrlegge det som klart kan betegnes som oppfyllelse av alminnelige krav til aktsomhet og forsvarlig adferd, fortsetter Reite Bang.

Enhetslederen kommenterer uttalelsene fra Pihl på denne måte:

- Enkelte saker er mindre tidkrevende å behandle og vil følgelig kunne føles som dyrt, men det er gjennomsnittlig kostnad ut fra sakstype som danner grunnlag for prissetting. Prisen på 5775 kroner utgjorde i 2018, 50 prosent av pris for dispensasjon fra reguleringsplan.

Han legger til at gebyret for dispensasjon for felling av trær ble redusert, fordi kommunen så at en god del av slike dispensasjoner var mindre ressurskrevende å behandle enn andre.

- Vi vil ved utarbeidelse av nytt regulativ se på om det kan differensieres bedre innenfor enkelte saks- og tiltakstyper, slik at nivå på gebyr blir mest mulig riktig ut fra selvkostprinsippet, avslutter han.