Rystad-rapporten som ble lagt fram tirsdag formiddag skapte debatt allerede før den var publisert, da NRKs Fredrik Solvang trakk fram hovedpoenget i den i partilederdebatten.

Etter dette kom et stormangrep fra MDGs Lan Marie Berg. Og allerede før den faktiske presentasjonen var ferdig tirsdag formiddag hadde MDG-lederens rådgivere formulert et nytt angrep på rapporten, der Berg gjentar kritikken - og hevder at rapporten er et «bestillingsverk fra oljelobbyen».

Les også: Ny rapport: Klimagassutslippene vil øke med norsk olje- og gasskutt

- Det skal jeg ha meg frabedt

Den fyldige rapporten tar for seg den norske olje- og gassproduksjonen de neste ti årene og peker på ulike scenarier og effekten av disse. Som forventet går konklusjonene rett inn i den opphetede norske oljeslutt-debatten:

- Hovedpoenget er at hvis du kutter i norsk olje og gassproduksjon , vil de globale klimautslippene gå noe opp. Det skyldes at de volumene som kuttes fra Norge har veldig lave utslipp, mens de man vil erstatte dem med, har veldig høye utslipp, sier Jarand Rystad til Nettavisen.

Jarand Rystad reagerer kontant på påstandene fra MDG:

- Vi ønsker denne rapporten debattert og fagfellevurdert. Der har vi ingen tid å miste. Men sånne karakteristikker skal jeg ha meg frabedt. Hvis vi er oljelobbyen, er vi også vindlobbyen, solkraftlobbyen og vannkraftlobbyen. Vi har oppdrag for alle deler av energisektoren, så hvis vi er en lobby, er vi alle lobbyer. Vi hadde kommet fram til samme resultat om det var Miljøverndepartemenet eller MDG som hadde bestilt rapporten. Nå håper at de faktisk leser rapporten også i MDG.

Les også: Sjeføkonom advarer mot norsk oljestans: - Vil gi mer skade på miljøet

Slakter mye brukt SSB-rapport

En fagfellevurdert SSB-rapport fra 2013 er mye brukt i den politiske debatten - særlig for å underbygge argumenter om at Norge bør kutte oljeproduksjonen raskt. Ifølge denne rapporten vil betydelig høyere pris gi betydelig lavere etterspørsel i markedet.

I Rystad-rapporten brukes en rekke historiske tall for å illustrere at dette poenget ikke er historisk riktig. Selv relativ dramatiske prisendringer har ikke påvirket etterspørselen nevneverdig.

- En viktig parameter her er: Hvis oljeprisen dobler seg, hvor mye går oljeetterspørselen da ned? I SSB-rapporten har de antatt at det er 50 prosent. Det vil si, øker du fra 50 til 100 dollar per fat, skulle den globale etterspørselen gått ne dmed 50 prosent, sier Rystad.

- Og det har ikke skjedd?

- Det har ikke skjedd, og det samme konkluderes i vitenskapelig litteratur. Jeg tror denne slutningen skyldes at man har sett på hvordan bensin forandrer seg i andre markeder, blant annet. Så har de brukt dette globalt om oljevirksomheten, og så viser det seg at dette har ingen relevans. Men en liten endring blir det. Hvis det blir mye dyrere, for eksempel en dobling, blir det 10 prosent lavere etterspørsel.

Les også: Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene

Litt forenklet betyr dette ifølge Rystad at dersom norsk olje og gass trekkes ut av markedet, vil dette erstattes av andre forsyningskilder, fordi etterspørselen ikke vil påvirkes av at norsk olje og gass trekkes ut - med andre ord vil en negativ effekt på utslipp utebli, samtidig som både olje, og særlig gass, produseres med større utslipp av andre steder. Forskjellen i utslippsmengde er detaljert dokumentert og beskrevet i selve rapporten.

- En klar økning med norske kutt

Rystad-rapporten illustrerer med en graf hvordan viser at etterspørselen bare har hatt små krusninger etter historiske hendelser som oljekrisen i 1973, atomkraftutbyggingen på 1980-tallet, finanskrisen i 2008 og Covid-19 - alt sammen hendelser som påvirket prisen kraftig.

- Et viktig poeng å med seg: Ja, hvis du kutter så vil jo prisen gå opp, og da vil etterspørselen gå ned. Og da slipper du en del utslipp globalt som går på hele forbrenningen av olje og gass. Derfor har vi i denne rapporten regnet veldig detaljert på om de utslippene du sparer fordi prisen går opp, er større enn de tilleggsutslippene du får fordi andre kilder slipper ut mer.

Og da kommer Rystad fram til denne oppsummerte konklusjonen:

- Dette har vi regnet på: summen av olje og gass viser en økning, gass viser en klar økning og olje viser faktisk en liten nedgang.

Rapporten viser at særlig gass produsert av Russland, som fraktes i fire ganger lenger rørledninger enn norsk gass, gass produsert av USA, gir utslipp som er opp mot 50-60 ganger høyere enn norskprodusert gass.

Les også: Vil ha slutt på oljeleting umiddelbart: - Dårlig etikk og dårlig butikk

- Strider mot alminnelig bondevett

Tilstede under presentasjonen av rapporten tirsdag var også MDG-veteran Rasmus Hansson. Han har denne kommentaren:

- Norsk olje- og gassnæring har bestilt en rapport som som konkluderer med at det er dårlig for klimaet å produsere mindre olje og gass. Det strider mot alminnelig bondevett, mot det FN sier og mot hva Det internasjonale energibyrået og en lang rekke forskere sier. Det er ikke mulig å påstå at mer norsk olje- og gassproduksjon er bra for framtidas klima. Det er syns at Norsk olje og gass bruker valgkampen til en desperat kamp om noe det er overveldende enighet om, nemlig at vi må få ned olje- og gassproduksjonen også i Norge.

- Mange vil peke på internasjonale energibyrået (IEA) og FN, at de konkluderer annerledes, Rystad?

- Nei, dette er helt i tråd med hva de sier, og vi har mye dialog med IEA. Det er om å gjøre å redusere etterspørselen etter olje og gass.

- Etterspørselen er det eneste som virker

At etterspørselen går ned, er den eneste mekanismen som vil gi faktiske kutt i utslippene, argumenterer Jarand Rystad:

- Det er én måte å få ned utslippene på, og det er å få ned etterspørselen etter kull, olje og gass. Og det er vårt hovedpoeng - vi må slutte å etterspørre det, og når det er en liten etterspørsel, må den erstattes med det laveste klimafotavtrykket.

- Bør vi lete etter mer olje?

- Der det er billigst å hente ut mer olje, blir det også gjerne lavest utslipp. Dette er gjerne der infrastrukturen alt er etablert og geologiske forholdene gir tilleggsfelt rundt de eksisterende.

Oljeproduksjonen har vært stigende i 20 år fram til en foreløpig topp på 95 millioner tonn fat daglig i 2019. Rystad forventer en markant nedgang den neste tiårsperioden:

- Om ti år produserer vi 13 millioner fat olje mindre hver dag.