Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer kraftig på Nakstad: - Du kan ikke ta alvorlige beslutninger om helseberedskap og samtidig ha en slik aksjepost

Den assisterende helsedirektørens håndtering av en aksjepost i et medisinsk firma får strykkarakter av kjent advokat.

Tirsdag skrev Nettavisen om assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstads aksjepost i helseteknologi-selskapet Epiguard. Nakstad var fra 2014 med på å utvikle EpiShuttle, en slags kuvøse, eller transportisolator for kritisk syke pasienter.

Nakstad er styremedlem i firmaet og besitter en aksjepost på 2,6 prosent.

Etter utbruddet av Covid-19 skjøt salget av isolatoren kraftig fart - omsetningen tyvedoblet seg i 2020 - fra fem til 100 millioner kroner. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea verdivurderer selskapet til mellom 1 og 1,5 milliarder kroner, som betyr at Nakstads aksjepost er verdt et sted mellom 26 og 39 millioner kroner.

- Det inngir ikke tillit

- Det er etter mitt syn opplagt at Nakstad ikke kan ta del i beslutninger om helseberedskapen i Norge samtidig som han er styremedlem og har en verdifull aksjepost i et selskap som lobbyerer aktivt for å påvirke helseberedskapen i Norge.

Det sier advokat Eirik Vinje, partner i Garmann Mitchell, som selv har en fortid i Justisdepartementet, til Nettavisen onsdag ettermiddag. Tidligere onsdag fyrte han kraftig av mot dobbeltrollen i en Facebook-post:

«Det er egnet til forundring at Nakstad unnskylder seg med sin egen subjektive motivasjon som ingen andre kan ha innsikt i. Han har altså så høy moral at han ikke lar seg seg lede av at han tjener penger på investeringen. Ergo har det visst ingen betydning at han tjener masse penger på dette. At han mener vi skal slå oss til ro med hans moralske egenerklæring, inngir ikke tillit.»

Les også: Ny bok: Nakstad ble kalt inn til oppvaskmøte med FHI etter utspill om barnesmitte

- Det er opplagt at han er inhabil

Helsedirektoratets nestleder mener selv han har avklart sin rolle i selskapet:

- Jeg har naturligvis erklært meg inhabil i alle potensielle saker knyttet til denne oppfinnelsen hos tidligere og nåværende arbeidsgivere, i tråd med det norske habilitetsreglementet. Selv om Helsedirektoratet som forvaltningsorgan ikke er i styringslinjen til helseforetakene eller sykehusene i Norge, ba jeg i fjor om en vurdering av mine arbeidsoppgaver og habilitet fra helse- og omsorgsdepartementet, for å være på den sikre siden, sa Nakstad til Nettavisen tirsdag.

Han tonet betydningen av aksjeposten ned:

- Jeg er i dag en av oppfinnerrepresentantene i styret. Det er et ulønnet styreverv. Oppfinnernes aksjeposter er en konvertering av tidligere arbeidsinnsats i oppstartsårene. Jeg har aldri fått lønn fra selskapet og det er aldri tatt ut noe utbytte.

Les også: Slår alarm om netthandelen: - Ingen vei tilbake

Men advokat Vinje mener oppfatningen av egen habilitetsavklaring ikke holder vann, og utdyper kritikken overfor Nettavisen:

- Han har vært med på å vedta inngripende tiltak. Det er ikke avgjørende om han fatter vedtak rettet mot et spesifikt selskap, men om tjenestemannen har en egeninteresse i det vedtaket som fattes.

Det er tilstrekkelig med aksjer i en bransje som har interesse av vedtaket, mener Vinje:

- Hvis du jobber i olje- og energidepartementet, for eksempel, blir det håpløst å være med på å ta generelle beslutninger om bransjen og samtidig ha aksjer i et oljeselskap. Hvis du er forsvarssjef, sier det seg selv at du ikke kan eie aksjer i Kongsberg Gruppen.

Vinje understreker at det ikke er inhabilitet i seg selv som er kritikkverdig, men det å delta i en beslutningsprosess der han er inhabil:

- Det er opplagt at han er inhabil, fordi han er så høyt oppe i systemet og da får en interesse av eksempelvis tiltak for økt beredskap. Det skal ikke så mye til før slike rollekonflikter oppstår.

- Han må velge mellom jobben eller aksjeposten

EpiGuard har helt åpenbart en interesse i helseberedskapen i Norge, mener Vinje, som viser til informasjon på selskapets nettsider og et eget arrangement i Arendalsuka om beredskapspolitikk.

- Det sier seg også selv at en assisterende helsedirektør må kunne ta del i beslutninger om helseberedskapen i Norge. Det er helt sentralt i jobben hans. Så det betyr i praksis at Nakstad må velge mellom jobben eller aksjeposten og styrevervet, sier Eirik Vinje.

- Er habilitetsreglene klare nok?

- De er veldig generelt utformet, men det må de også være. Men det er veldig spesielt at en en toppbyråkrat i helsevesenet i det hele tatt har aksjer i et selskap som leverer til helsesektoren - det er veldig uvanlig. Jeg synes det å stille seg selv i denne situasjonen i seg selv er svært påfallende.

Les også: Eksperter har studert hva som lønner seg i aksjefond. Konklusjonen er overraskende

- Det er vanlig å selge seg ut

Vinje vil ikke spekulere i om Nakstad bevisst har utnyttet sin posisjon:

- Det vet jeg ikke, men det er påfallende for en lege og jurist å komme med en slik begrunnelse som han gjør - at han ikke tar kommersielle hensyn. Det spør man aldri om, og det er også umulig å vurdere hva slags indre motivasjon en tjenestemann har. Det viktige er ikke bare hva slags vurderingsevne du reelt har hatt, men hvordan dette fremstår utad.

- Hva bør Nakstad gjøre, synes du?

- Det må forvaltningsorganet, altså Helsedirektoratet og departementet, selv vurdere. Det er ikke forbudt å eie aksjer, men det er vanlig å selge seg ut når man kommer i en slik situasjon.

- Han oppgir selv at han ikke kommer i nærheten av innkjøpsbeslutninger?

- Nei, men han kan påvirke beredskapsnivået, som kan føre til innkjøp. Jeg synes det er rart for en i hans posisjon å ha aksjer i et norsk helseforetak i det hele tatt. Det er god tjenestemannsånd å skape minst mulig interessekonflikt.

- Han påvirker beredskapsnivået

Det er dessuten ingen tvil om at den assisterende helsedirektøren faktisk påvirker beredskapsnivået, mener Vinje, som i sin Facebook-post påpeker at Nakstad under hele pandemien har vært talsperson for en strengere linje:

«Det er interessant at Nakstad gjennom hele pandemien har argumentert for strengere og mer langvarige tiltak enn andre. Han har også inntatt en svært selvstendig rolle mot politikere og andre helsemyndigheter (FHI).»

- For å sette dette på spissen: La oss tenke oss at Nakstad hadde vurdert epidemihåndteringen så samme måte som den svenske statsepidemologen Anders Tegnell. Hadde Nakstad fått gjennomslag for en svensk åpenhetsmodell ville det hatt dramatiske konsekvenser for helsevesenet og beredskapen, og derved også leverandører til helsevesenet, herunder EpiGuard, sier Vinje til Nettavisen.

Les også: Øystein Stray Spetalen advarer grønne investorer: – De vil tape alle pengene sine

- Han har diskvalifisert seg selv

Advokaten understreker at han ikke personlig har noen oppfatning om norsk eller svensk pandemihåndtering.

- Poenget her er de som leder pandemihåndteringen skal kunne foreta en helt faglig fri vurdering med minst mulig påvirkning av egeninteresser. Og dersom de vurderer den svenske modellen som faglig best, skal de kunne anbefale den uavhengig av konsekvenser for egen lommebok. Espen Nakstad har gjennom sin aksjepost og styreverv i EpiGuard diskvalifisert seg selv fra å delta i den vurderingen.

Dette handler ikke bare om Nakstad, men også om ansatte han har direkte under seg, mener Vinje. Han peker på Forvaltningslovens § 6, som sier at en direkte underordnet regnes som inhabil hvis sjefen er det.

Også professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, ved Universitetet i Bergen, har vurdert Nakstads situasjon. Hans oppfatning er at aksjeeierskap ikke strengt tatt er ulovlig, men også han anbefaler en streng praktisering av reglene:

- Én mulighet er at man fullstendig avskjærer tilsatte fra å ha befatning med saker som kan ha betydning for selskaper de har eierandeler i eller annen tilknytning til. Det beste vern mot kritikk og mistenkeliggjøring vil imidlertid være å helt forby at tilsatte har økonomiske interesser i eller annen tilknytning til selskaper som er aktører på saksområder ved direktoratet, sa Bernt til Nettavisene fredag.

Espen Rostrup Nakstad er forelagt disse uttalelsene fra Eirik Vinje, men ønsker ikke å kommentere saken utover det han allerede har sagt.