Søndag skrev Nettavisen om studentene Espen Sales og Katrine Tufteland. De er medlem av «dumpsterdiver»-miljøet i Norge og er vant til å bruke svært lite penger på mat i måneden.
Mesteparten av maten de spiser, finner de i dagligvarebutikkenes søppelkasser. Det eneste Espen kjøper i selve butikken er melk. Katrine bruker penger på sjokolade og ost.
Men fra nyåret kan «søppeldykking» bli svært mye vanskeligere å gjennomføre. Da trer en endring i avfallsforskriften i kraft. Dagligvarebutikkene må fra nyåret begynne å sortere ut matavfallet fra emballasjen før det kastes.
– Hvis alle butikker begynner sånn vil det ødelegge helt. Det går ikke an å leve av mat på den måten hvis alt er åpnet. Da er det bare et fåtall av maten som kastes som kan spises, understreker Katrine Tufteland til Nettavisen.
Mattilsynets kommentar til «dumpsterdiving»
Margrethe Hovda Røed, seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet, forteller Nettavisen at en av utfordringene med praksisen er at maten har blitt håndtert som avfall.
– Det er nok derfor tryggere å kjøpe mat som selges med prisreduksjon i butikken pga. redusert holdbarhet, samt å gjøre andre enkle tiltak for å redusere matsvinn, sier hun til Nettavisen.
I tillegg kan man risikere at maten er forurenset.
– En søppelcontainer er ikke laget for å oppbevare mat og for eksempel kan mat som har passert «siste forbruksdag» forurense annen mat, containeren vil kunne være generelt skitten og man kan kanskje også risikere at noen kaster ting i containeren som ikke bør være i kontakt med mat. Det kan også være grunner til at butikken har kastet maten, som ikke er så lett å se, som for eksempel mat som er tilbakekalt av produsenten på grunn av helsefare, sier Røed.
Blir en stor økonomisk belastning
Espen Sales er enig i at loven vil snevre inn mulighetene man har som «søppeldykker».
– Det ville vært ganske dumt for oss. Hvis de kaster hundre pakker kjøttdeig og har tatt kjøttdeigen ut av emballasjen blir det umulig for oss, men jeg prøver å se hva som skjer før jeg "freaker" ut, sier Espen til Nettavisen.
Forbrukerne vil også kjenne det på lommeboka.
– For de som gjør dette av økonomiske grunner, vil dette føre til en stor økonomisk belastning. Man kan gå fra å ikke bruke noe penger på mat til å måtte bruke mye penger, sier Katrine.
Katrine selv «søppeldykker» for å redde maten, og frykter at den nye loven heller ikke vil ha en særlig positiv netto miljøeffekt.
– Hvis man sammenligner å fjerne emballasjen til en hel søppelkasse full av mat med å redde en bærepose full av mat, tror jeg det vil ha større miljøgevinst hvis maten blir reddet, sier Katrine.
Viktigere å redde avfall enn emballasje
Forsker Aina Stensgård ved NORSUS forteller at det er vanskelig å sammenligne å fjerne emballasjen til en hel søppelkasse full av mat med å redde en bærepose full av mat. Likevel er det mye hold i uttalelsen, understreker forskeren.
– I snitt utgjør emballasjen 10 til 20 prosent av det totale klimafotavtrykket til et produkt. Emballasjen er generelt ikke det viktigste å reddet, det er maten og spesielt varer som krever mye ressurser å produsere. Generelt er forebygging av avfall alltid viktigere enn å håndtere avfallet riktig, sier Stensgård til Nettavisen.
Fagrådgiver Joakim Gulliksen i Naturvernforbundet forteller at det er vanskelig å anslå hvor mye spiselig mat som reddes av «dumpsterdiving».
– All ære til de som gjør det, men det er på en måte en konsekvens av en feil i systemet allerede. Man må fikse systemet tidligere i kjeden ved å for eksempel donere bort mat eller prise ned maten i tide, sier Gulliksen til Nettavisen.
Gulliksen tror den nye loven kan ha positive konsekvenser for miljøet.
«Pushe» de til å få ned matsvinnet
– Jeg tror at tiltaket med at man må separere maten fra emballasjen vil føre til litt mer jobb for dagligvarekjeden. Dette kan «pushe» de til å få ned matsvinnet, sier Gulliksen.
Dette er Stensgård enig i:
– Vi har gjennomført noen forskningsprosjekter som viser at noen av barrierene for donasjon som butikkene står overfor er tid og infrastruktur. Med loven kan det være butikkene ser at det er lettere å sette inn mat som går ut på dato i fryseren tidsnok istedenfor å måtte stå på bakrommet og fjerne emballasjen på alt. Dermed kan det hende at loven fører til at mer mat doneres bort, sier Stensgård.
Venter på en veileder
Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen forteller Nettavisen at det enda ikke er bestemt hvordan dagligvarekjeden skal forholde seg til endringen i avfallsforskriften.
– Vi skal fortsette det gode arbeidet med å redusere matavfall og plastemballasje, og søke å oppnå best utnyttelsesgrad og utsortering av det som likevel ender som avfall. Sammen med resten av bransjen er vi i dialog med myndighetene om hvordan den reviderte forskriften skal tolkes og venter på en veileder fra Miljødirektoratet, sier kommunikasjonssjef i Coop Harald Kristiansen.
Har hygieniske konsekvenser
Kristiansen kommer også med et felles budskap fra Virke, NHO Service & Handel og Norsk Industri. Ifølge Kristiansen er alle organisasjonene enige om at et krav til avemballering av all mat og krav til vasking og tørking av emballasjen, vil være svært ressurskrevende.
«Det har hygieniske konsekvenser som ikke er berørt i konsekvensutredningen. Vi kan ikke se at forarbeidene legger opp til en slik forståelse av regelverket, og at miljønytten av en slik fortolkning vil være marginal, særlig sett opp mot de ressursene det vil kreve. Organisasjonene arbeidet med å komme fram til en løsning som er tilpasset virkeligheten i næringslivet forskriften berører, og at vi samtidig arbeider for intensjonen og de målene om økt utsortering som forskriften skal bidra til».