FIGGJO (Nettavisen Økonomi:) Porselensfabrikken Figgjo er blant Norges ledende designbedrifter, og produserer prisvinnende tallerkener, krus og andre husholdningsartikler til både inn- og utland.
Administrerende direktør Anne Kristine Rugland Thulin ble fortvilet da hun i 2019 fikk vite at regjeringen ville pålegge fabrikken å betale CO2-avgift. Som en industribedrift som bruker naturgass i produksjonen av porselen, hadde Figgjo i årevis fått fritak, slik som konkurrentene i EU.
Fortvilelsen ble enda større da Figgjo i januar i år leste at regjeringen gradvis ville øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner per tonn CO2 til 2.000 kroner.
– Vi klarer oss gjennom et par år med nedgang som følge av korona. Men det er vanskeligere for oss å omstille oss vekk fra CO2-avgiften. Vi er i teorien de eneste i vår bransje i verden som blir pålagt denne avgiften, sier Figgjo-direktøren.
Les også: Kraftig avgiftsøkning gir prissjokk på bensin og diesel: – Helt uakseptabelt
Taper mot utenlandske konkurrenter hver dag
Marginene er knappe, og avgiftsøkning fra 0 kroner til to millioner kroner årlig over det neste tiåret vil kunne få dramatiske konsekvenser for fabrikken, som ble etablert på Figgjo i 1941.
Rogalandsbedriften er allerede litt dyrere enn konkurrentene i Europa, og har lenge reddet seg inn på prisvinnende kvalitet. Men det spørs hvor mange som vil kjøpe Figgjo-tallerkener dersom prisene skal ytterligere opp.
– Frykter dere en utflagging på sikt dersom CO2-avgiften øker som foreslått av regjeringen?
– Hvis det kommer til det, vil jeg i utgangspunktet heller legge ned enn å flagge ut. Vi er så sterkt knyttet til merkevarens opphav, som er Figgjo og menneskene som bor og jobber her, at det kunne slått dårlig ut. Men det kan føre til en sterk reduksjon i arbeidsplasser og at vi ender opp med å bli en spesialprodusent med premiumpriser, sier Thulin og fortsetter:
– Vi risikerer å redusere volumene drastisk, noe produksjonen i bedriften heller ikke er rigget optimalt for.
Figgjo har siden år 2000 brukt naturgass for å fyre til temperaturer på over 1.200 grader i porselen-produksjonen. Før brukte bedriften propan. Fabrikken slipper totalt ut rundt 1.000 tonn CO2 fra produksjonen.
Figgjo har i dag ingen fungerende alternativer til naturgass for deres produksjonsovn. Fabrikken har vurdert både flere elektriske ovner, samt hydrogen og biogass. Alternativene er for dyre, upraktiske og lite effektive, mener ledelsen.
– Dersom vi skulle bestilt en flunkende ny ovn fra Tyskland som er så miljøvennlig som mulig, ville den fortsatt vært gassfyrt. Det vil nok tvinge seg gjennom ny teknologi fra EU før eller siden, og da vil vi følge etter. Men det vil nok ta ganske lang tid, sier produksjonssjef Ove Wik i Figgjo, og fortsetter:
– CO2-avgiften er ment til å tvinge forurensende selskaper over på grønn teknologi. Men det er ikke alltid det fungerer fra teori til praksis.
Klimaministeren: – Ikke bare Norge som strammer inn
På spørsmål om hvordan Figgjo-fabrikken skal kunne konkurrere med en særnorsk avgiftsøkning, tilsynelatende uten muligheter for ny teknologi i nær framtid, svarer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at Figgjo ikke vil stå i omstillingen alene.
– Norge er ikke det eneste landet som strammer inn klimapolitikken. EU har det samme klimamålet som oss, og det er grunn til å tro at avgiftene vil øke like mye i Europa som her. Det vil bli langt ifra gratis å forurense i våre naboland, sier Rotevatn.
Les mer om EUs klimamål her: – Leder an i kampen mot klimaendringene
Klimaministeren sier han forstår at fabrikken på Figgjo vegrer seg for å satse på biogass, som per i dag er langt dyrere enn naturgass. Men Rotevatn minner om at en norsk satsing på infrastruktur og produksjon av biogass er underveis, og at biogass vil bli billigere i årene som kommer. Økt CO2-avgift vil også bety dyrere naturgass.
– Jeg har respekt for at det å investere i klimavennlig teknologi kommer med betydelige kostnader. Men det finnes tilgjengelige milliarder å hente i støtte fra Enova for å kutte utslippene, og jeg anbefaler Figgjo å se på mulighetene for hva som finnes av offentlige støtteordninger. Ja, det skal koste å forurense, men økt CO2-avgift vil komme bedriftene til gode i form av mer hjelp til omstilling, sier klima- og miljøministeren.
– Men 1.000 tonn CO2 er vel ganske lite i det store bildet? Er ikke noen mindre utslipp verdt å beholde 85 verdifulle arbeidsplasser for?
– I klimapolitikken ser vi at det alltid er noen som sier at andre er verre, enten det gjelder land eller bedrifter. Men selv Kina, som er verdens største utslippsnasjon, kan ikke stoppe klimaendringene alene. Dette er en dugnad der alle må kutte utslippene, sier Rotevatn, og presiserer:
– Men regjeringen ønsker selvfølgelig ikke utflytting av arbeidsplasser eller dårligere konkurransevilkår. Det tror vi heller ikke at vil skje, fordi våre konkurrenter i ulike markeder også strammer inn og satser på en betydelig omstilling og grønn teknologi.
Les mer: Denne maskinen kutter CO2-utslipp verdt 25.000 biler
Frp: – Tragisk
Roy Steffensen (Frp) har fulgt Figgjo-bedriften lenge, og mener det er synd at særnorske avgifter kan skape så store problemer for industribedriften.
– Jeg synes det er tragisk at en bedrift får en dobbel straff i form av tapt konkurransekraft og økte avgifter. Det handler om sunn fornuft. Figgjo har ingen alternative produksjonsmetoder, og burde få slippe å betale CO2-avgiften når den kun kan føre til økte kostnader, og ikke redusert utslipp. Dette kan i verste fall føre til utflagging eller store nedbemanninger, sier Steffensen.
Som leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, viser Steffensen til at regjeringen ser vekk fra økte klimautslipp når den satser på en massiv økning i utvekslingsstudenter til og fra Norge i årene som kommer. Verdien av internasjonal studentmobilitet rettferdiggjør at det skal prioriteres høyt, skriver regjeringen (s. 14).
Hvorfor kan ikke regjeringen gjøre et liknende unntak for å hindre at arbeidsplasser forsvinner ut av landet, spør Steffensen.
– Jeg reagerer på dobbeltmoralen i dette spørsmålet. Er formålet edelt nok, gjelder ikke de samme spillereglene - altså at klimasaken kommer først. Åpner man for unntak, som her for satsing på økt utveksling fra og til USA, Kina og Storbritannia, starter man en interessant debatt om hva som har høyest verdi i samfunnet. For oss er det å bevare norske arbeidsplasser, slår Steffensen fast.
Les også: Gigantisk klimaplan, men regjeringen har ikke peiling på kostnadene: – Skremmende