Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer på skyhøye bensinpriser - mens MDG vil øke prisene ytterligere

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet er kritiske til de høye bensinprisene, mens MDG vil øke prisene mer på sikt.

- Vi har skyhøye priser på drivstoff i Norge, og distriktet blir rammet ekstra hardt. Der er det mindre konkurranse og det er dårligere kollektivtransport, sier Bård Hoksrud, Frps transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud, til Nettavisen.

I sommer har prisene på bensin ligget rundt 18 kroner literen over lengre tid flere steder i landet - og særlig i distriktet. Noen steder har prisen vært opp i 19 kroner, noe NRK har omtalt.

- 18-19 kroner literen for bensin er for høyt. Vi bør redusere avgiftene på drivstoff. En vesentlig økning, slik en del partier på Stortinget snakker om, er fullstendig feil vei å gå, sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant og medlem i Finanskomiteen for Senterpartiet, til Nettavisen.

Les også: Tordner mot fossilforbud i Oslo sentrum: – Som musepiss i Middelhavet

Bensinprisene styres av flere faktorer, både kronekursen, lokal konkurranse mellom bensinstasjoner og hvor mye drivstoff som brukes. Samtidig påvirkes også bensinprisene av oljeprisen, som de siste 12 månedene har gått opp fra 43 til nesten 74 (per 16. juli) dollar fatet.

Vil kutte i avgiftene

Kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Cirkle K sa nylig til E24 at rundt 60 prosent av bensinprisen går til avgifter, cirka 30 prosent styres av innkjøpsprisen, mens kun rundt 10 prosent går til å dekke kostnader til lagring og salg, samt fortjeneste.

- Det er fullt mulig å ta vekk avgiften om det er vilje til det, men avgiftene bør i alle fall reduseres betraktelig så vi kan få ned prisene, sier Hoksrud.

Les også: Sjokktall for Oslo sentrum: Titusener må selge bilen med MDG-forslag

Han skulle gjerne sett priser ned mot 10-11 kroner, som det var for mange år siden, men mener at noe bør gjøres for å kutte prisene.

- De økte prisene rammer dem som har minst, og ikke har hatt mulighet til å bytte til elbil og få fordelene til elbileiere, sier han.

Også Gjelsvik i Senterpartiet trekker fram at økte bensinpriser rammer dem som har minst fra før, noe som kan være en stor belastning for dem - om man er avhengig av bil for å komme seg fram.

- For høyt

Regjeringen vil øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner per tonn til 2.000 kroner i 2030, for å nå klimamålene, skrev Nettavisen i januar. Hoksrud er imot at bensinprisene øker så mye, og sier Frp ønsker å redusere drivstoffavgiften.

- Det er ugreit å øke dem. Det kan bli 2,5-5 kroner ekstra på literen, og vi er allerede opp i nesten 20 kroner literen. Vi produserer olje i Norge, og da burde nordmenn fått mer glede av det i form av lavere bensinpriser, sier Hoksrud.

Gjelsvik i Sp påpeker at både vanlige folk og næringslivet er avhengige av å bruke bil i Norge.

- Drivstoffprisene er allerede for høye, og vi har foreslått å redusere avgiften på biodrivstoff. Det vil gi lavere pumpepris, og samtidig ha en positiv effekt på utslippet av CO2, sier han.

I tillegg mener Gjelsvik at biodrivstoff kan bidra til mer verdiskapning i Norge knyttet til skog og skogindustri.

- I et langstrakt land er folk avhengige av bil, og selv om vi er langt framme på elbilbruk i Norge, er det fortsatt mange som har bensin- eller dieselbil. Det er fornuftig at folk som har investert i bil bruker den så lenge som den kan brukes.

- Vi vil legge til rette for en omstilling, men vi må ikke straffe de som er avhengig av bensin- og dieselbil, påpeker Gjelsvik.

Vil øke prisene

Mens Senterpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å redusere prisene, ønsker ønsker andre partier det motsatte. Miljøpartiet det grønne (MDG) ser helst at prisene økes.

- Vi vil ha på plass karbonavgift til fordeling (KAF-modellen), og øke pumpeprisen betydelig. Hele avgiftsøkningen skal deles ut flatt til samtlige innbyggere, sier Ask Ibsen Lindal, energipolitisk talsperson i MDG, til Nettavisen.

Han legger til at folk som bor i distriktskommuner skal kompenseres, da de ønsker å ta høyde for at folk i praksis er mer avhengig av bil i distriktet. Dagens modell for differensiering av arbeidsgiveravgift kan legges til grunn.

- Det vil si høyere avgift og lavere tilbakebetaling til alle som bor i mer sentrale strøk, og har bedre tilgang på alternativer til bil, sier han.

Ask mener KAF-modellen vil gi en reell og målbar nedgang i drivstoffkonsum. Han trekker fram at dette er en ordning som nå rulles ut i hele Canada, etter gode resultater fra delstaten British Columbia.

- Det er de som bor i forstedene til byene, har to biler i oppkjørselen og kjører mye unødvendig, som blir hardest rammet. Rundt sju av ti kan regne med å få penger igjen fra denne ordningen, sier han.

Les også: I løpet av 100 dager vil Arbeiderpartiet øke prisen på bensin og diesel - men bare i noen deler av landet

- Midlertidig prisøkning

Svingningene vi har sett i bensinpriser i det siste, henger sammen med oljeprisen, og er derfor midlertidige, påpeker Lindal.

- Vi mener midlertidige svingninger er verken positive eller negative. Vi vil ha reelt omfordelende avgifter, så alle kan nyte godt av besparelsene som kommer etter hvert som hele transportsystemet elektrifiseres, sier han.

- Det vi ser nå er kortvarig, og bensinprisene vil sannsynligvis falle igjen - i takt med utviklingen av oljeprisen, påpeker han.

Lindal sier at MDG vil ha en rask utfasing av fossilt drevne biler, slik at den norske bilparken i hovedsak består av elektriske biler.

- Men det er jo ikke alle som har råd til å bytte til elbil, og det påvirker jo miljøet negativt om alle skal bytte ut bilen?

- Ja, men vi ønsker at folk skal kjøre ut bilene som er på veiene i dag, før de bytter. Det er nybilsalget av fossilbiler som må strupes. Etter hvert vil vi få et stort utvalg av gode, brukte elbiler som i sum vil bli rimeligere for folk å eie enn dagens fossilbiler, sier han.