RØROS (Nettavisen): – Vi må få likhet i forhold til områdene vi befinner oss i. Vi blir taperne der fordi vi må prise oss annerledes. Gjestene har ikke forståelse for at hotellet må prises slik. «Dere er jo Trøndelag», men vi er ikke i Trøndelag-sonen, sier Terje.

Trøndelag-regionen er i strømsone NO3, også kalt Midt-Norge. Røros kommune er derimot den eneste av kommunene i Trøndelag fylke som er plassert i Oslo-regionens strømsone, som er vesentlig dyrere.

Torsdag har Sørøst- og Vest-Norge en døgnpris på 2,048 kroner, mens Midt- og Nord-Norge har en døgnpris på 0,017 kroner.

– Vi nyter godt av det samme drittværet

Hotellet ligger under 20 kilometer fra nabokommunen Haltdalen. Der har de en spotpris på 2 øre.

– Det er bittert. Vi er en del av Trøndelag og vi nyter godt av det samme drittværet. Man kan spørre hvor rettferdig det er, spesielt her, sier hotellsjefen på Røros Hotell Terje Lysholm til Nettavisen.

Det er nemlig ikke mange uker siden folk skrapte is av bilene sine, ifølge hotellsjefen.

– Her på fjellet er det litt kaldere også. Vi har hatt en ordentlig dårlig sommer. Det er bekymringsfullt med tanke på strømprisene. Næringslivet er redde, sier Lysholm.

Til nå har hotellet hatt en fastprisavtale på strømmen, men avtalen går snart ut og betingelsene blir vesentlig dårligere denne vinteren.

– Strømregningen blir rundt tre millioner dyrere, påpeker hotellsjefen.

Påslaget kan føre til at hotellet må gjennomføre drastiske tiltak.

– Vi må se på tilbudet. Vi kan redusere åpningstider på badeanlegget og utendørsanlegget. Vi har et svømmebasseng utendørs. Det blir dyrt når man skal holde vannet på 36 grader når temperaturen er 20 minus, sier Lysholm.

Helst ønsker de å opprettholde normal drift, men hotellsjefen forteller at alle kostnadene må dekkes inn.

– Jeg er usikker på hvordan vi skal hente inn dette her. Til slutt må vi legge det på kundene.

Bedriften sysselsetter rundt 250 ansatte i Røros.

– Vi er en viktig arbeidsgiver i distriktet. Strømsituasjonen kan gå utover sysselsettingen, understreker Lysholm.

Usmakelig med utbyttefest

Hotellet konkurrerer med andre hoteller i Trøndelag-regionen, men betaler 100 ganger mer for strømmen.

– Vi har ikke de samme konkurransevilkårene.

– Hvor frykter du at gjestene drar?

– Oppdal eller Åre for eksempel. De er innenfor riktige energipriser.

Næringslivet har tette forbindelser i industribyen Røros. Strømsituasjonen til den eneste kommunen i Trøndelag med Oslo-strømpriser har vært et samtaleemne.

– Vi skulle gjerne hatt en kobling fra Trøndelag over hit, sier hotellsjefen og ler.

I tillegg vet befolkningen og bedriftene i Røros at deres egen kommune har et eget kraftverk som produserer energi.

– De må sende strømmen nedover Glomma.

Det er vanskelig for bedriften å se store energiselskap tjene på krisen, mens små- og mellomstore bedrifter sliter.

– Jeg kjenner jeg blir litt irritert når store energiselskaper har utbyttefester. Jeg synes det er litt usmakelig, jeg må si det.

Kan ikke produsere om natten

En annen stor bedrift i Røros er møbelprodusenten Flokk.

– Det er vanskelig å styre energiforbruket som en industribedrift. Det å endre skiftordningen på grunn av strømpriser sitter langt inne. Det er en stor belastning for folk å skulle jobbe til andre tider på døgnet. Vi må bruke strømmen når den er dyrest. Det slipper vi ikke unna, sier fabrikksjef Ottar Tollan til Nettavisen.

Det er et par prosesser hos møbelprodusenten som krever enormt med energi.

– For eksempel lakkering av stålkomponenter. Det vil vi gjerne at skal gjennomføres på dagtid når folk har vanlig arbeidstid.

Men nå har de endret litt på rutinen for å komme unna de verste strømprisene.

– Vi starter automatisk litt tidligere enn når de høyeste strømprisene er. Det er spesielt under oppstart at det går mest strøm, sier Tollan.

Bedriftene har vurdert å se på andre energikilder som grunnvarme eller bioenergi. Det kan medføre høye investeringskostnader, men lavere strømpris.

Da kommer likevel bærekraft-dilemmaet inn i bildet.

– Ingenting er mer miljøvennlig en norsk vannkraft fra fossen som ligger fem kilometer fra oss.

I likhet med Røros Hotell har Flokk hatt en fastpris det siste året, og i likhet med hotellet går avtalen snart ut.

– Det betyr at med en ekstrakostnad på 1 krone kilowatt per time, som er et konservativ tall, får vi en ekstrakostnad på fem millioner. Det er ti arbeidsplasser i årslønn.

Flokk konkurrerer internasjonalt og er derfor ikke like preget av den usynlige strømgrensen som kutter Røros fra resten av Trøndelag.

– Ulikheten mellom Røros og Trøndelag merker bedriftene som konkurrerer i Trøndelag, understreker Tollan.

Huseiernes Landsforbund vil ha høyere strømstøtte

Kommer nok til å måtte øke prisene

Samtidig går Flokk glipp av et konkurransefortrinn.

– Vi opplever ikke en forbedring av konkurransesituasjonen som vi kunne ha hatt hvis vi hadde hatt Trøndelag-strømprisene. Det er kjedelig, men sånn er det. Vi har muligheten til det, og justerer prisene på våre produkter i tråd med økte kostnader på innsatsfaktorene.

Ottar er også leder for Næringsforumet i Røros-regionen.

– Vi er en region med mye primærnæring. De er blant annet avhengig av energi til dieselen på traktoren, og kan ikke like lett ta kostnadene på produktsiden.

Hva sier primærnæringen?

– De frykter at det er en del som velger å avslutte brukene sine fordi lønnsomheten blir så dårlig.

Dette kan være alvorlig for lokalsamfunnet.

– Bygdene er avhengig av primærnæringen og et aktivt jordbruk. Selv om Røros er en industrikommune er alle bygdene rundt jordbrukskommuner. Det er viktig for bosettingen i kommunene.

Likevel roper han ikke høyt om at Røros må komme seg på riktig side av grensen.

– Det er mange profilerte personer som tar til ordet for å raskt få gjort noe med grensen og hvor prisgrensen på strøm skal gå, men uansett vil det være bedrifter på sørsiden. Det vil alltid være en bedrift på feil side av grensen.

Staten tjener godt på strømkrisen, men Ottar understreker at dette kommer fellesskapet tilbake.

– Vi som privatpersoner får tilbake noe av det staten tjener med strømstøtten, men sånn sett er det egentlig bedriftene som trenger det mer.

Reagerer kraftig på tipskulturen i Norge: – Drøyt

Ordføreren i kommunen beskriver også situasjonen som utfordrende.

– En rekke arbeidsplasser er truet

Isak Veierud Busch påpeker også at kommunen er en del av Trøndelag på alle mulige måter utenom strømprisene.

– Vi har et av Sør-Norges hardeste klima med kalde og lange vintre. Det er mange bedrifter her som krever mye energi.

I et normalår ville bedriftene fått et lite overskudd. Men med de høye strømprisene er ikke bedriftene like levedyktige lenger, forteller ordføreren.

– En rekke arbeidsplasser er truet. Det er ikke en spesielt hyggelig situasjon.

Ordføreren mener bedriftene trenger strømstøtte.

– Den ordningen regjeringen fikk på plass for privatpersoner var meget god. Jeg ønsker meg en lignende ordning for næringslivet. Gjerne med samme brøkdel.

En kritisk situasjon

Busch mener næringslivet i Røros er under et ekstra press som følge av at de ligger så tett på bedriftene i Trøndelags strømsone.

Nettavisen påpeker at bedriftene er nærme nok og derfor kan velge å flytte på seg til en kommune med bedre strømvilkår.

– Sånne effekter kan oppstå hvis man mister konkurransekraften.

Da kan kommunen miste store skatteinntekter. Det er likevel ikke det som bekymrer ordføreren mest.

– Det viktigste for meg er tilstrekkelig antall arbeidsplasser. Det har vi i dag, men det er truet. Det er en kritisk situasjon for Røros.

Det kan også gå utover hele regionen da kommunene har en god del pendlere som kommer til Røros fra nabokommunene.

– I distrikts-Norge trenger man noen kraftsentre. Røros har den funksjonen i vår del av regionen.

Hoksrud slår alarm om strømstøtten: Prisen kan bli det dobbelte av 70 øre

– Det er mulig å oppgradere linjen

Kraftprodusent-bedriften Ren Røros forteller at befolkningen i Røros har utfordringer med å forstå hvorfor det skal være så dyrt akkurat hos dem.

– Vi ligger midt i skillet. Røros er forsynt med strøm sørfra. Hovedstrømforsyningen er fra Tolga. Det er derfor vi tilhører NO1. Vi har en forsyning nordfra fra Tydalen, men den er ganske tynn, sier administrerende direktør Arnt Sollie til Nettavisen.

– Den og egen produksjon greier ikke å dekke behovet befolkningen har, oppgir Sollie.

Mange i befolkningen ønsker naturligvis at Røros tilhører Trøndelags strømsone.

– Fra et fysikkperspektiv er det umulig.

Hva med de som sier «kan vi ikke få mer forsyning nordfra?».

– Det er mulig å oppgradere linjen. Det koster mange mellom 600-700 millioner. Da kunne man i teorien gått i dialog med Statnett om justering av prisområdene. Den oppgradering er ikke så lett å gjennomføre.

I tillegg påpeker han at det er en ting mange glemmer.

– Historisk sett har det vært billigere i NO1 enn i NO3, avslutter Sollie.

Les også: Lonely Planet ber lesere droppe verdensarven i Notodden