Gå til sidens hovedinnhold

Redningspakken skulle vært «norsk»

En «norsk» redningspakke hadde vært bedre, sier to av landets fremste økonomer. Les hvorfor.

Den amerikanske redningspakken som ble vedtatt av Representantenes Hus fredag har en stor svakhet, mener to fremtredende norske økonomer.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR og sjeføkonom Steinar Juel i Nordea er svært skeptisk til at redningspakken ikke sørger for ny tilførsel av egenkapital i de amerikanske bankene - et tiltak som var svært sentralt under den norske bankkrisen på slutten av åttitallet.

Håpet på nei
- Jeg tror ikke redningspakken er riktig virkemiddel for å få orden på amerikansk økonomi. Innerst inne håpet jeg Representantenes Hus skulle si nei. Et nei ville utløst en skikkelig gjennomgang av situasjonen og til syvende og sist en bedre redningspakke enn den som de i kveld sa ja til.

Gjør ikke noe med egenkapitalen
Hva er galt med den?

- Den bidrar ikke til å bedre egenkapitalsituasjonen til de amerikanske bankene. Det eneste som skjer når myndighetene tar ut de dårlige låneengasjementene er at balansen blir redusert.

Hva skulle de gjort?

- I stedet for å ta ut de dårlige låneengasjementene burde redningspakken tilført bankene egenkapital. Det er egenkapitalen som bestemmer hvor mye bankene får lånt i pengemarkedet. Penger som bankene igjen bruker til å låne ut til privatpersoner og næringsliv.

Aamdal mener USA burde løst krisen på samme måten som Norge løste 1980-tallets bankkrise på.

- Den norske stat gikk inn med egenkapital, noe som fungerte meget bra. Men amerikanerne er vel generelt mye mer skeptisk til statlig eierskap enn det vi er, sier han.

Kan gå bra
Er det noe bra med den amerikanske redningspakken?

- Myndighetene håper vel at private investorer kommer tilbake til bankene etter at de dårlige lånene er fjernet. Jeg utelukker ikke at det kan skje. Sånn sett er det greit for meg at pakken ble vedtatt, sier Aamdal.

Håpet på ja
Nordeas sjeføkonom Steinar Juel er for tiden på ferie Sør-Frankrike, men det er langt fra feriesysler som opptar ham da Nettavisen ringer ved 19.30-tiden fredag kveld, minutter etter at Representantenes Hus ga sitt ja.

- Jeg har akkurat fått med meg direktesendingen på TV og jeg må si det er en lettelse at det ble ja.

Bra for folk flest
Bør nordmenn flest også være glad?

-Ja, absolutt. Redningspakken er ikke optimal, men et nei ville høyst sannsynlig forsterket den globale økonomiske krisen, sier sjeføkonomen.

Håper på tillit fra investorer
Hvorfor er ikke pakken optimal?

- Pakken bidrar ikke til å forbedre egenkapitalen i amerikanske banker, noe som kan bety fortsatt mistillit og usikkerhet i den amerikanske økonomien, men tanken bak er vel at private og institusjonelle investorer skal vende tilbake til bankene nå som myndighetene overtar de dårlige boliglånene, sier Juel og er på dette punkt helt på linje med kollega Aamdal i DnB NOR.

Børsen skal opp
Hva vil skje nå?

-Jeg håper og tror at pengemarkedsrenten kommer noe ned og at aksjene på Oslo Børs vender oppover igjen, sier han.

Ikke et ran
Hva sier du til kritikerne i USA som mener redningspakken i realiteten er et statlig ran av skattebetalernes penger?

- Jeg er ikke enig med dem. Et nei til redningspakken ville ha betydd at mange amerikanere ikke ville hatt noen inntekt å skatte av. Det er stor sannsynlighet for at arbeidsledigheten ville økt i takt med et synkende bruttonasjonalprodukt, sier Juel.

Kommentarer til denne saken