*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Reformerer Europas største landbruk og åpner for norske milliard-investeringer

NORSKE INVESTERINGER: Ukraina åpner for kjøp og salg av jord, og forventer en ekstrem vekst i landbruksproduksjon. Landet åpner også for investeringer fra Norge.

NORSKE INVESTERINGER: Ukraina åpner for kjøp og salg av jord, og forventer en ekstrem vekst i landbruksproduksjon. Landet åpner også for investeringer fra Norge. Foto: Unian

Reform av landbruket i Europas kornkammer åpner for norske milliardinvesteringer i Ukraina.

Av Stian Halsen, landbruksrådgiver for Det norsk-ukrainske handelskammer

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

Klikk på bildet for å forstørre. Stian Halsen Landbruksrådgiver Norsk-ukrainske handelskammer

Stian Halsen Landbruksrådgiver Norsk-ukrainske handelskammer

I en tid da europeisk matsikkerhet opplever høyt press og usikkerhet, gjennomfører Ukraina, Europas kornkammer, en omfattende reform av jordbruket. Ikke bare sikrer opphevelsen av forbudet folkets grunnlovfestede rett til salg av eiendom, det gir også utsikter til investeringer og vekst i et jordbruk med enormt potensiale. På lang sikt vil det bety mye for Ukrainas økonomi, men det vil også kunne påvirke verdens matvaremarked og forsyningssikkerhet ifølge National Investment Council of Ukraine.

Ukraina er Europas kornkammer
Den fruktbare svartjorda, klimaet og den store produksjonen av korn, har gjort Ukraina kjent som «Europas kornkammer». Ikke uten grunn. Landets dyrkbare areal er på størrelse med Tysklands, Frankrikes og Storbritannias til sammen eller førti ganger Norges jordbruksareal om du vil. I tillegg huser landet en tredel av verdens mest fruktbare «svartjord».

På tross av det tjue år lange forbudet mot omsetning av landbruksjord har landbruket en stadig viktigere stilling i ukrainsk økonomi og sysselsetter i dag nesten 20 % av arbeidsstyrken. Landet er blant verdens største eksportører av råvarer som hvete, bygg, mais og soya, men også foredlede produkter som matoljer. Likevel er det et betydelig potensial for videre vekst i produksjon og eksport. Landbrukets effektivitet er fortsatt underutviklet da investeringsviljen har manglet til å utvikle og anvende ny teknologi i produksjon og foredling. Per i dag har naboland som Polen og Romania dobbel arealavkastning per hektar dyrket mark. Enda mer åpenbart blir Ukrainas potensiale om man sammenligner med EU-land lenger vest, viser statistikk fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Potensiale i landreformen
I mars opphevet det ukrainske parlamentet et forbud mot salg av jordbruksland med støtte, og under press, fra EU, IMF, Verdensbanken og Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Fram til opphevelsen av forbudet var Ukraina det eneste demokratiske land i verden med en slik lovgivning og befant seg i selskap med land som Nord-Korea, Cuba og Kongo. I praksis betyr dette at ukrainere igjen får lov til å omsette jordbruksland fritt i markedet. Utover å sikre landeieres økonomiske frihet kan liberaliseringen av sektoren på lag sikt utløse potensiale til Europas største landbruk.

Sammenhengen mellom eiendomsretten og økonomisk utvikling er veletablert blant fagfolk. Med nevnte forbud opphevet vil sektoren raskt kunne bli attraktiv for nye investeringer. Jordbruket vil kunne få tilgang på kreditt og investeringene vil gi mulighet for økt effektivitet, økt kvalitet og diversifisering innen sektoren.

Ifølge Verdensbanken kan liberaliseringen bety en årlig vekst på 1,5 % alene, eller rundt regnet 1000 milliarder over et tiårsperspektiv hevder tenketanken EasyBusiness. I de mest liberale anslag, hvor forbudet blir opphevet uten stramme reguleringer, forespeiles en mulig vekst på mellom 5-7 %. Med ny lov vedtatt vil ikke reformen skje etter slikt mønster da loven har en rekke innskrenkende forbehold - likevel forteller det mye om potensialet i ukrainsk jordbruk.

Betydning og muligheter for Norge
Norge mer enn doblet importen av korn mellom 2000 og 2015 og det forventes en ytterligere dobling i årene som kommer anslår Framtiden i våre hender. Økningen skyldes først og fremst et økende forbruk av korn i kraftfôr og vegetabilske innsatsmidler til fiskefor. Enkelt sagt, vil norske konsumenter og norsk næringsliv i økende grad måtte forholde seg til det internasjonale råvaremarkedet hvor Ukraina vil være et voksende og nærliggende marked å søke mot. For noen uker siden oppdaterte Felleskjøpet sine prognoser som viser at det er økt behov for mat- og fôrkorn-import i tiden som kommer.

Norsk fiskeri- og oppdrettsnæring satser også tungt for framtiden og ønsker å femdoble produksjonen innen 2050. Det gir et betydelig behov for vegetabilske råvarer til fiskefor om næringen skal kunne nå en slik målsetning. Ifølge næringen selv kommer i dag rundt 70 % av fiskeforet fra vegetabilske kilder. Ruralis anslår med dette i mente at næringen vil kunne trenge åtte millioner tonn fôrråvarer årlig. I all hovedsak vil det være dekket av import av råvarer som soya, raps, solsikke og mais – produkter som Ukraina allerede er en verdensledende produsent av. Tar man soya som eksempel importeres denne innsatsvaren til dyre- og fiskefor nesten utelukkende fra Brasil. Nå er så godt som all soya som importeres sertifisert, men det er anerkjent at etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko har indirekte avskogingseffekt. Så lenge Norge fortsetter soya-handelen med Brasil bidrar vi indirekte til å støtte en industri som stadig avskoger nye områder hevder Regnskogfondet. Å se til et land som Ukraina vil sende et signal om at næringens utfordringer for en bærekraftig framtid tas på alvor. I et utvidet matsikkerhetsbegrep vil en av våre viktigste næringer kunne løpe en betydelig næringslivsrisiko ved å unngå diversifisering av sine importmarkeder.

Ukraina for investeringer

Det Norsk-Ukrainske Handelskammeret forventer at markedsliberaliseringen i ukrainsk landbruk vil føre til at selskaper og foretak orienterer sine markedsstrategier mot langsiktige investeringer og eksportorienterte produkter. Dette betyr økt satsning på landbruksteknologi og effektivisering. På sikt vil det kunne føre til økt foredling og pakking av ferdige produkter i Ukraina. Utover at vi gjennom vår frihandelsavtale forplikter å gi ukrainske produkter lik adgang som EU-produkter, hva gjelder bearbeidede landbruksvarer, finnes det også muligheter for at norsk teknologi vil kunne være konkurransedyktige i alt fra digitalisering av systemer for vanning, gjødsling og innhøsting til prosessering og pakking. Investeringskapittelet i vår handelsavtale gir også norske investorer i Ukraina samme behandling som for ukrainere – dette i et land som har gjort imponerende byks på Verdensbankens «Ease of doing business» - indeks de siste årene.

Gjennom vår avtale med Ukraina forplikter partene å fortsette arbeidet for ytterligere liberalisering av handel med landbruksprodukter. Frihandelsavtalen mellom Ukraina og EU innebærer også at Ukraina på veien mot europeisk integrering vil harmonisere reguleringer og produktstandarder med europeiske standarder. Myndighetene i begge land har forstått potensiale for økt næringssamarbeid. Vi mener det nå er på tide at også norsk næringsliv og norske konsumenter kommer etter og utforsker mulighetene i Europas største landbruk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.