Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen advarer: Oljefondet er i praksis brukt opp

Dine barn og barnebarn vil betale for statens forbruk i dag.

Det er svært alvorlige tider i norsk økonomi, og nå roper finansminister Jan Tore Sanner varsku både på kort og lang sikt:

  • Inntektene stuper
  • Utgiftene øker
  • Oljefondet er i praksis allerede «brukt opp»
  • Kommunale utgifter vil øke
  • Stadig færre yrkesaktive skal finansiere stadig flere utenfor arbeid
  • Arbeidsplassene som nå er borte, står i fare for å aldri komme tilbake
  • Selv uten korona-tiltak, er utgiftene til staten for høye
  • Dine barn og barnebarn må ta regningen for dagens overforbruk
  • Det offentlige dominerer totalt i økonomien - 2 av 3 kroner er nå offentlige penger

Dette er noe av det som kommer frem i finansministerens beskrivelse av den økonomiske politikken i Norge.

Dine barn og barnbarn må ta regningen

Norge må bruke utrolige 433,2 milliarder kroner fra oljefondet i år, og 371 milliarder neste år.

- Pandemien har gjort det nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, men har samtidig forsterket utfordringene med økende utgifter og svekket inntektsgrunnlag i statsbudsjettet fremover, skriver Jan Tore Sanner.

Regjeringen har økt offentlige utgifter i år med over 10 prosent, samtidig som inntektene fra spesielt oljesektoren har stupt.

- Det strukturelle budsjettunderskuddet er anslått å øke med over 150 milliarder kroner sammenlignet med planlagt budsjett, skriver finansministeren i Nasjonalbudsjettet.

Det er tre ganger så mye som etter finanskrisen.

- Selv om vi har en stor økonomisk buffer i pensjonsfondet, er det ikke kostnadsfritt å finansiere økonomiske tiltak. Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil indirekte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk enn ellers, skriver Sanner.

Les også: Trygdebombe med Erna Solberg ved roret

Må bruke mindre oljepenger - utgiftene øker

Han varsler at oljepengebruken må ned.

- Når vi ser videre fremover, vil den årlige økningen i bruken av fondsmidler måtte bli lavere enn tidligere. Fondet vil ikke fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå, og i løpet av de neste to tiårene vil fondsavkastningen, målt som andel av verdiskapingen, mest sannsynlig begynne å avta.

- Samtidig vil demografiske utviklingstrekk [aldring av befolkningen, journ.anm], med færre yrkesaktive bak hver pensjonist, gi høyere utgiftsvekst og lavere inntektsvekst for staten, advarer Sanner.

Det betyr i klartekst at det er færre som får ansvar for å forsørge stadig flere.

Også kommunene vil få en kostnadssmell som følge av stadig flere eldre:

- Fremover blir handlingsrommet i offentlige finanser stadig strammere, samtidig som det blir flere eldre med behov for kommunale tjenester.

Ekstremt høye pensjonsutgifter - spiser opp oljefondet

I statsbudsjettet for neste år legger Jan Tore Sanner opp til å bruke nesten 60.000 kroner fra oljefondet for hver eneste innbygger - opp fra rundt 40.000 kroner før koronapandemien.

Utfordringen til Sanner er at slik kan man ikke fortsette.

Oljefondet antas å være verdt rundt 10.300 milliarder kroner ved nyttår, et noe kunstig høyt tall fordi kronekursen er så svak.

Les også: Verdien på oljefondet til himmels - selv om børsene faller. Hvorfor det?

Les mer

Slik påvirker statsbudsjettet din økonomi

Samtidig melder Regjeringen at folketrygdens påløpte forpliktelser til fremtidig utbetaling av alderspensjon (opptjente rettigheter) er 9.201 milliarder kroner. I tillegg har til dette har Statens pensjonskasse forpliktelser på et sted mellom 900 og 1000 milliarder kroner. (Tallet var 910 milliarder for et år siden.)

  • Oljefondet: 10.300 milliarder
  • Pensjonsforpliktelser, Folketrygden: 9201 milliarder
  • Pensjonsforpliktelser, SPK: 900-1000 milliarder

Handlingsrommet redusert med 75 prosent

Sanner har forsøkt å fremskrive hvor stort handlingsrom staten faktisk vil ha fremover.

- Den årlige bruken av oljepenger kan i gjennomsnitt øke med 3-6 milliarder kroner i den neste tiårsperioden. I gode år bør bruken av fondsmidler øke mindre enn dette, slik at det det er rom for å bruke mer under økonomiske tilbakeslag. Til sammenligning økte bruken av oljeinntekter i gjennomsnitt med nesten 12 milliarder kroner årlig fra handlingsregelen ble innført i 2001 og frem til og med 2019, skriver Sanner.

Forutsetningen er at klimapolitikken ikke fører til raskere fall i produksjon og priser enn det regjeringen nå tror.

- Anslagene for fremtidige petroleumsinntekter er usikre. De avhenger av forutsetninger for priser, produksjon og kostnader i petroleumsvirksomheten. På lengre sikt er det usikkerhet om hvordan klimapolitikken vil kunne påvirke olje- og gassprisene og norsk petroleumsvirksomhet.

Disse inntektene har enorm innvirkning på norsk økonomi: Bare siden mai er «den samlede formuen i petroleumsvirksomheten» nedjustert med 100 milliarder kroner.

Frykter at arbeidsledigheten skal bli permanent

Jan Tore Sanner beskriver også at det er en reell bekymring for at økningen i arbeidsledigheten kan bli permanent. Den registrerte arbeidsledigheten var i slutten av mars den høyeste i etterkrigstiden

- Ledigheten er fortsatt høy, selv om den har falt siden begynnelsen av april. Når mange er ledige lenge, øker risikoen for at ledigheten fester seg på et høyt nivå, skriver Sanner.

- Det er viktig å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå. Selv om de fleste som nå er permittert som følge av smitteverntiltakene trolig vil komme tilbake i jobb den nærmeste tiden, kan en langvarig nedgang i etterspørselen internasjonalt bidra til flere oppsigelser. Det er en utfordring for den enkelte som rammes og det vil både gi svikt i skatteinntektene og økte utgifter til ledighetstrygd. I så fall vil underskuddet i statsbudsjettet kunne øke.

Staten dominerer totalt økonomien i Norge

Finansdepartementet uttrykker også bekymring over at den økonomiske veksten har avtatt, samtidig som offentlig forbruk har skutt i været.

- De samlede offentlige utgiftene i Norge anslås å tilsvare 66 prosent av BNP. Økningne skyldes både oppgangen i offentlige utgifter og nedgangen i verdiskapningen i fastlandsøkonomien, skriver Sanner i sin redgjørelse.

Siden staten ikke kan tjene penger på å skattelegge seg selv, betyr fallet i privat næringsliv at grunnlaget for å finansiere offentlig forbruk reduseres.

I 2020 er det historisk dårlig grunnet krona, men Norge ligger generelt dårlig an på dette området.

- Utgiftsøkningen i 2020 kommer etter et tiår med jevn vekst i utgiftsandelen. I land vi kan sammenligne oss med, herunder Danmark og Sverige som også har en stor offentlig sektor, har offentlige utgifter som andel av BNP avtatt det siste tiåret, skriver Sanner.

- Om lag en tredjedel av arbeidsstyrken i Norge er sysselsatt i offentlig sektor. Det er høyt i OECD-sammenheng, selv når det tas høyde for at Norge i mindre grad enn andre land bruker private leverandører til offentlige tjenester.

Reklame

Her får du tak i valpekalenderen 2021