Oppdatert med kommentarer fra sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, NHO-direktør Ole Erik Amlid forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank og sjefstrateg Erica Dalstø i SEB.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har varslet at regjeringen vil stramme inn i den offentlige pengebruken i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Nøkkeltall torsdag morgen viser at regjeringen nå vil bruke 352 oljemilliarder i 2022. Det tilsvarer 2,9 prosent av Oljefondet, Statens pensjonsfond utland.

Finansdepartementet skriver at norsk økonomi er inne i en høykonjunktur til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten er lav. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten tiltar.

Les også: I dag må Vedum fram med kniven – her blir det kutt i budsjettet

Nesten like spandabel

Likevel vil regjeringen bruke 30 milliarder kroner mer enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst.

Oljepengebruken er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett. Men regjeringen bruker så å si like mange oljemilliarder i år som i koronaåret 2021 (354 milliarder).

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er overrasket over pengebruken, det vil si: Han trodde pengebruken kunne bli høyere.

- Regjeringen har brukt 60 milliarder kroner siden det forrige statsbudsjettet. Å tro at de skulle finne inndekning for 60 milliarder i revidert budsjett, mener jeg er helt illusorisk. Jeg er overrasket over at de har funnet så mye som 30 milliarder, og jeg er spent på hvor de skal ta de 30 milliardene fra, sier Dørum til Nettavisen.

Nok et unntaksår

Men oljepengebruken i år er i kroner omtrent den samme som i koronaåret 2021.

- Det forteller meg at det er det tredje unntaksåret på rad. Vi trodde det bare skulle være i 2020 og 2021, nå er det også 2022, sier sjeføkonomen når Nettavisen treffer ham på NHOs årskonferanse.

Nettavisen pratet med NHO-direktør Ole Erik Almlid ved 12-tiden torsdag. Da hadde han ikke rukket å sette seg ordentlig inn i det reviderte budsjettet.

– Men jeg har sett nøkkeltallene og også fått reaksjoner fra mine nærmeste. Det vi ser, er at oljepengebruken er høy. Derfor er dette et paradoksets budsjett: Det er litt for høy oljepengebruk, samtidig opplever mange andre at det strammes inn.

– Det viser bare hvilken økonomisk situasjon vi står i om dagen, sier NHO-sjefen.
NHO sier de nå må inn i budsjettet for å se om de finner andre kutt.

Unntaksår

– Men er 2022 fortsatt et unntaksår? Du har selv sagt at det går nesten for bra i norsk økonomi.

– Jeg tror vi må slutte å snakke om unntaksår. Det her blitt unntaksår hvert eneste år, og sånn kommer det til å fortsette, svarer Almlid.

Handelsbankens umiddelbare kommentar er at budsjettopplegget er nøytralt med tanke på renteutsiktene fremover: Det trekker rentene verken opp eller ned. Pengebruken antas å gi en litt brems i økonomien.

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank sier vi styrer sikkert mot en boliglånsrente mot nærmere 4 prosent.

Romslig budsjett

- Det er et romslig statsbudsjett hvor oljepengebruken øker med 30 milliarder kroner og det er små bevegelser i rentemarkedet. Dermed er det ingenting i dette reviderte budsjettet som tyder på at Norges Bank ikke vil øke renten som planlagt, sier Olsen.

Det betyr en styringsrente på 2,5 prosent i 2023 og en boliglånsrente på nærmere fire prosent for mange nordmenn.

-Nordmenn med gjeld må for alvor forberede seg på en tøffere, økonomisk hverdag i tiden fremover, advarer forbrukerøkonomen.

Lavere risiko

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB sa til Nettavisen før detaljene ble kjent, at rentene torsdag er ned. Men det skyldes lavere risiko internasjonalt. Markedet er med andre ord ikke så skeptisk til små valutaer som den norske.

- Det blir mer interessant for kronen når vi får hele budsjettet. Men kronen fortsetter å svekke seg mot euro og kan fort bli svakere hvis budsjettet sier noe om større daglige valutakjøp, sier Dalstø.

Uttaket fra Statens pensjonsfond utland, målt ved verdien ved inngangen til året, anslås til 2,9 prosent. Det er også mer enn det som ble lagt til grunn for et halvt år siden. I koronaåret 2021 utjorde uttaket 3,2 prosent.

Les også: Norge reddes av olje og gass - full U-sving for Norges økonomi

Under 3 prosent

Da den ferske Støre-regjeringen la frem sitt statsbudsjett i november, ville de bruke 322 oljemilliarder. Det tilsvarte da 2,6 prosent av de antatte verdiene av Oljefondet ved utgangen av 2022. Støre og Vedum la seg på den samme pengebruken som den avgåtte Solberg-regjeringen.

En for høy pengebruk fra Støre & Co kan gi for mye gass i en økonomi som allerede går på høygir. Det er mangel på arbeidskraft, og pris- og lønnsveksten er av ulike årsaker høy. Ved en løssluppen pengebruk er riset bak speilet enda kraftigere renteøkninger.

Den såkalte handlingsregelen tilsier at regjeringen over tid bør holde seg til et uttak av Oljefondet på maksimalt 3 prosent. Det kan brukes mer i nedgangstider, men pengebruken bør bremses når det går godt i norsk økonomi. Og det gjør det nå.

Regjeringen venter at veksten i Fastlands-Norge vil øke med 3,6 prosent i år og 2,3 prosent neste år. Det er høyere enn den gjennomsnittlige årsveksten de seneste 10 årene.

Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover.

Les også: Staten håver inn på strømsjokket: - Sinnssyk situasjon

Rekordinntekter

Norge ligger an til å få helt vanvittige olje- og gassinntekter i år takket være de rekordhøye prisene. Mesteparten av disse inntektene går rett inn i Oljefondet.

DNB Markets skriver i morgenrapporten at Vedum ved en rekke anledninger har pekt på at renteøkningene er den største trusselen for husholdningene. Derfor er det viktig å holde igjen på pengebruken.

DNB spår at oljepengebruken kommer ned i 2,6 prosent av oljefondet i år, altså godt under det langsiktige målet om 3 prosent, DNB er når katta er sluppet ut av sekken, overrasket over hvor mye penger som brukes og hadde spådd 327 milliarder kroner.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen advarte for to måneder siden mot en uvettig pengebruk.

Lottogevinst

– De ekstraordinære inntektene er nærmest som en lottogevinst, som om en bussjåfør plutselig vinner 100 millioner i lotto. Men han bør fortsette å kjøre buss, symboliserte Andreassen overfor Nettavisen.

– Oppsummert har lottogevinster for mange vært en forbannelse. Norge har gjennom årene ofte tjent på denne typen forsyningsbrudd, men de er utfordrende å håndtere, minnet sjeføkonomen om.

Les også: Lanserer norsk satsing på atomforskning: – Uforsvarlig å ikke gjøre det

Oppdatering

Det er kun enkelte hovedtall fra revidert nasjonalbudsjett som publiseres nå på morgenen. Alle detaljene blir kjent kl 10.45. Kl 11 holder Trygve Slagsvold Vedum pressekonferanse om budsjettet.

I det reviderte budsjettet oppdaterer regjeringen hovedtallene for norsk økonomi og hvordan de skal gjennomføre politikken. Det kommer ingen store skatteendringer nå, skatt er kun et tema i statsbudsjettet om høsten.

Det som er kjent, er at det blir innstramminger for kjøp av elbiler, der regjeringen varsler moms. Videre vil regjeringen kutte i det nye regjeringskvartalet og at det blir mindre penger til bygging av nye motorveier.