Regjeringen nådde ikke bistandsmålet i fjor

I fjor besøkte statsminister Erna Solberg (H) regnskogen i Amazonas på grensen til Brasil. Brasil er det landet som mottok mest norsk langsiktig bistand i 2018.

I fjor besøkte statsminister Erna Solberg (H) regnskogen i Amazonas på grensen til Brasil. Brasil er det landet som mottok mest norsk langsiktig bistand i 2018. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Fjorårets bistand endte på 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekt, den laveste andelen siden 2012. Dermed greide ikke regjeringen å innfri målet om 1 prosent.

I alt endte bistanden på 34,6 milliarder kroner i fjor, viser ferske tall fra Norad.

– Jeg skulle gjerne sett at statistikken viste en sluttsum som kom enda nærmere målet om 1 prosent, innrømmer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Årsaken til at 1-prosentsmålet ikke ble innfridd, er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet.

– En annen årsak er at det ble utbetalt mindre enn det som var budsjettert blant annet som følge av forsinkelser i prosjekter. Disse midlene er overført til årets budsjett, sier Ulstein til NTB.

Les også: Bistandstoppen Jan Tellef Thorleifsson i Nordfund får 2,8 millioner i lønn

I alt er over en halv milliard kroner overført, ifølge NORAD-statistikken.

Brasil størst

I kroner og øre økte imidlertid bistanden med en halv milliard kroner fra 2017.

Om utgifter til nødhjelp tas med i regnestykket, er Syria fortsatt det største mottakerlandet av norsk bistand med drøyt 1 milliard kroner, etterfulgt av Afghanistan og Brasil.

Les også: Wara åpner for å koble bistand og returavtaler

Ser man bort fra nødhjelp, troner imidlertid mellominntektslandet Brasil øverst på pallen med 686 millioner, med Afghanistan hakk i hæl med 607 millioner og Palestina med 512 millioner.

Det meste av støtten til Brasil går til å bevare regnskogen.

– Går for sakte

Samtidig er bistanden til Afrika sør for Sahara på vei opp etter å ha falt jevnt og trutt fra 2011 til 2016. I fjor gikk i underkant av 5,8 milliarder kroner til dette området. Utviklingen er positiv, men den går for sakte, slår Ulstein fast.

– Det er de sårbare landene som er lengst unna å lykkes med å nå bærekraftmålene, og dersom vi skal klare å nå målene, må vi trappe opp innsatsen i disse landene. Dette gjelder særlig landene i Afrika sør for Sahara.

Les også: Det ligger an til svært ukritisk pengebruk

Mindre til flyktninger

Ifølge OECDs regelverk kan utgifter til flyktninger føres som bistand det første året etter at flyktningene kommer til landet. I 2016 gikk hver femte norske bistandskrone til flyktninger her i landet.

Nå har tendensen snudd: I fjor endte utgiftene til flyktninger på under 1 milliard kroner for første gang på 10 år.

Statistikken viser også at en drøy tredel av bistanden, 13 milliarder kroner, ble kanalisert gjennom FN-systemet og Verdensbanken, mens 7,5 milliarder gikk gjennom frivillige organisasjoner som Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Les også: Lula dømt til 13 års fengsel i ny korrupsjonssak i Brasil

Satsingsområder

De store satsingsområdene for bistanden er fortsatt helse og utdanning, men fjorårets statistikk viser også en markant økning i støtten som går til godt styresett og skattebistand.

Les også: Brasil legger samarbeid med miljøorganisasjoner på is

– Mesteparten av pengene som skal til for å nå bærekraftmålene, må komme fra utviklingsland selv. Derfor er det viktig å bidra til at land får gode, forutsigbare og rettferdige skattesystemer på plass. Vi har forpliktet oss til å doble skattebistanden fra 2015 til 2020, påpeker Ulstein.

De siste årene har også støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i utviklingsland økt. I fjor ble det utbetalt 1,6 milliarder bistandskroner til dette formålet, rundt 250 millioner kroner mer enn året før.

Les også: Norge gir mer støtte til vern av Brasils regnskog

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.