De foreløpige nøkkeltallene viser at regjeringen vil øke oljepengebruken til 238 milliarder kroner for 2019. Det tilsvarer 2,9 prosent av Oljefondet, som er noe høyere enn anslått i fjor høst (2,7 prosent).
Regjeringen skriver at den høyere uttaksprosenten blant annet har sammenheng med at uroen i finansmarkedene i høst og vinter reduserte verdien av fondet. Det var omtrent 500 milliarder kroner lavere ved årsskiftet enn anslått i budsjettet i fjor høst.
God vekst i økonomien
Det går godt i norsk økonomi. Regjeringen venter at veksten i økonomien i Fastlands-Norge vil vokse med 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er høyere enn den såkalte langsiktige trenden, altså hva økonomien kan ventes å vokse med over tid.
Men det er positive nyheter fra regjeringen. Arbeidsmarkedet er i klar bedring, og regjeringen skriver at arbeidsledigheten er kommet godt ned over hele landet. Sysselsettingen øker markert.
Arbeidsledigheten ventes å avta ytterligere fremover, fra 3,8 prosent i 2018 til henholdsvis 3,7 og 3,6 prosent i år og neste år, målt ved den såkalte AKU-ledigheten (se under).
Mer realistisk
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum twitrer at regjeringen tar ned vekstanslaget for 2020 fra lovlig høye 2,8 prosent til mer realistiske 2,5 prosent.
Han mener det er en frisk jobbvekst, med over 100.000 nye jobber netto fra 2017 til 2020. Likevel er det ifølge sjeføkonomen bare beskjeden nedgang i ledigheten
Men NHOs sjeføkonom mener pengebruken som har gått fra svak brems til svak gass er unødvendig, når økonomien vokser over normal marsjfart og pengene behøves senere.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er overrasket over regjeringens økte pengebruk og det hun omtaler som «et enda mer romslig 2019-budsjett» enn statsbudsjettforslaget i fjor høst.
– Overraskende høy pengebruk og ekstra argument for Norges Bank til å heve renten videre! skriver hun på Twitter.
Den såkalte budsjettimpulsen for 2019 anslås nå til 0,5 prosent, det vil si at budsjettet ventes å stimulere økonomien. Dette er høyere enn da budsjettet ble lagt frem i fjor høst, men skyldes ifølge regjeringen først og fremst at pengebruken i fjor ble lavere enn planlagt.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO stusser over den økte bruken av oljepenger, selv om den til dels har en teknisk forklaring med en lavere verdi av fondet ved årsskiftet enn antatt.
Ekspansivt
- Men i den oppgangskonjunkturen vi befinner oss i nå, er dette mer enn bare en teknisk revidering av fondet. Og en budsjettimpuls på 0,5 prosent er en ganske kraftig ekspansiv retning, sier Bjørnstad til NettavisenØkonomi.
Med det mener han at statsbudsjettet gir en nokså kraftig stimulans til den norske økonomien.
- Er du enig med regjeringen i beskrivelsen av at det går godt i norsk økonomi?
- Et anslag for arbeidsledigheten på 3,7 prosent er ikke en stor nedgang, det er en helt uendret ledighet fra statsbudsjettet i fjor. Men sysselsettingsveksten er ikke er sterk nok ut fra konjunkturoppgangen, det er en bekymring over at ledigheten ikke er kommet lenger ned, svarer LOs sjeføkonom.
På papiret
Sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø sier at i det store hele var det ingen kjempeoverraskelser i det som er lagt frem på morgenen.
- Finanspolitikken på papiret er blitt mer ekspansivt i år, med en budsjettimpuls på 0,5 prosent. Men det er først og fremst en effekt av at tallene for 2018 er reviderte, slik at impulsen i 2018 virket litt innstrammende. Finanspolitikken er om lag nøytral sett over to år, sier Blomgren Dalstø.
Hun er enig med regjeringen at det går veldig bra med norsk økonomi, gitt en vekstanslag i år for fastlandsøkonomien på 2,7 prosent og 2,5 prosent neste år.
- Men i en sånn fase av konjunkturene, kunne regjeringen kanskje bruke litt mindre penger, sier sjefstrategen. Blomgren Dalstø tror videre at det reviderte statsbudsjettet har lite å for den norske kronen og de norske rentene. Kronen noteres tirsdag morgen til 8,74 mot dollar og til 9,82 mot euro. Det er en svak svekkelse fra mandag.
Nøytralt budsjett
I statsbudsjettet for 2019 som ble fremlagt i oktober i fjor, foreslo regjeringen å bruke 231,2 milliarder oljekroner. Det tilsvarte anslagsvis 2,7 prosent av inntektene i Oljefondet, der den såkalte handlingsregelen over tid tilsier et maksimalt uttak av fondet på 3 prosent. Uttak fra Oljefondet i 2018 var på 2,5 prosent.
Budsjettet som ble lagt frem i fjor høst, var ment å være nøytralt: Det skulle verken stimulere eller stramme inn på den norske økonomien.
Statens samlede inntekter i år ble i fjor høst anslått til 1.430,4 milliarder kroner, de samlede utgiftene til 1.377,1 milliarder.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fastlandsøkonomien i første kvartal bare vokste med 0,3 prosent. En del av årsaken er lav elektrisitetsproduksjon, som ikke sier noe om den underliggende konjunktursituasjonen.
De seneste AKU-tallene fra SSB viste en ledighet på 3,8 prosent.
Flere budsjettlekkasjer
Når det gjelder budsjettlekkasjene, vet vi blant annet følgende etter det NTB har samlet:
* 250 millioner kroner bevilges for å forebygge forsinkelser og stans på Norges mest trafikkerte togstrekning mellom Asker og Lillestrøm.
* 200 millioner kroner til å bygge ned bomstasjoner og betale ut gjeld.
* Ny tilskuddsordning til å bygge kjøkken på landets sykehjem. Staten tar halve regningen dersom en kommune velger å bygge kjøkken på sine sykehjem.
* Det settes av 30 millioner kroner for å opprettholde Veterinærinstituttets regionale nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes.
* 20 millioner kroner mer til istandsetting og bedre sikring av kirker.
* 15 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nav og 90 millioner til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP).
Det er også kjent at regjeringen øker støtten med 105 millioner kroner til lokale idrettsanlegg rundt om i landet, gjennom kompensasjon av merverdiavgift.
Senest 15. mai
Revidert nasjonalbudsjett er en melding til Stortinget som regjeringen legger frem senest 15. mai hvert år. Meldingen er en oppdatering av Nasjonalbudsjettet og beskriver hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og politikken.
Samtidig med det reviderte nasjonalbudsjett legger regjeringen frem to proposisjoner til Stortinget. Proposisjonen «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet» inneholder regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for det inneværende året.
Regjeringens legger også frem en egen proposisjon om endringer i skatte- og avgiftsreglene. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og avgjør budsjettets skjebne i slutten av juni.