Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen presenterte «gladmelding» i strømselskapets storstue – men fikk tommel ned

– Det er ikke det bransjen har bedt om.

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Onsdag holdt olje- og energiminister Tina Bru (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) pressekonferanse i forbindelse med statsbudsjettet.

Pressekonferansen ble holdt hos kraftkonsernet Lyse i Stavanger, og mange ventet nok på en skikkelig gladnyhet for kraftbransjen.

Spesifikt håpet bransjen på lettelser i ordningen som for eksempel gir dem en gigantisk skatteregning på tapsprosjekt.

Men en slik lettelse måtte kraftselskapene se langt etter.

Bru og Nybø serverte det regjeringen mener burde være en oppmuntrende beskjed til kraftbransjen:

Regjeringen vil lette på skatten for nye vannkraft-prosjekter og oppgraderinger av eksisterende kraftverk. Forslaget gjør at strømselskapene får mer penger på bok, fordi de betaler mindre skatt når de investerer.

Løsningen fra regjeringen var ikke det bransjen ønsket seg: De ville betale mindre av det de mener er en uforholdsmessig høy skatt.

Strømselskapene må i dag betale det bransjen mener er ekstraordinært høy grunnrenteskatt, noe som gjør det mindre attraktivt å investere i oppgradering eller nye vannkraftverk.

Les mer: Knallhard skattesmell for vannkraft: Må betale over 100 prosent skatt på underskuddsprosjekt

Ikke fornøyd

Lyses konserndirektør Eimund Nygaard sier til Nettavisen Økonomi at han ikke er fornøyd med forslaget fra regjeringen.

– Det er ikke det bransjen har bedt om, sier Nygaard og fortsetter:

– Det vi trenger er skjerming av normalavkastningen, sånn at når vi betaler grunnrenteskatt, så betaler vi den på det som den var tiltenkt - nemlig superprofitten og ikke på all avkastning. Det blir fremdeles slik at kommunene i Sør-Rogaland vil betale grunnrenteskatt til staten på et prosjekt som går med underskudd. Sånn kan vi ikke ha det.

NHO Rogaland-direktør Tone Grindland synes det er positivt at regjeringen tar tak i utfordringene knyttet til utbygging og investering i vannkraft.

– Dessverre blir ikke utfordringen med grunnrentebeskatningen løst i forslaget som foreligger. Vannkraft blir fortsatt ekstra hardt beskattet, sier Grindland til Nettavisen Økonomi kort tid etter beskjeden fra ministrene.

Lyse-direktør Eimund Nygaard kan ikke med sikkerhet si at kraftgiganten kommer til å investere i flere prosjekter på grunn av regjeringens skatteendring.

– Vi må regne gjennom konsekvensene av regjeringens forslag, så det er litt for tidlig å si, sier Nygaard.

I en melding sier Energi Norge-direktør Knut Kroepelien at regjeringen bare løser halve problemet.

– Forslaget om kontantstrømskatt for nye prosjekter vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk. Men vannkraften vil fortsatt være Norges tyngst beskattede næring, hvor enkelte kraftverk betaler mer enn hele overskuddet i skatt. Det svekker selskapenes evne til å finansiere nye prosjekter, sier Kroepelien.

Les også: Økonomene tatt på senga av regjeringen: - Mye bedre enn ventet

Mener regjeringen svarer på bransjens utfordring

Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener forslaget fra regjeringen svarer på det kraftbransjen og de politiske miljøene har bedt om.

– Det vil nå være enklere for selskapene å regne med lønnsomhet i nye investeringer fremover, og jeg tror dette kommer til å utløse mange nye prosjekter. Forslaget anslås å gi et provenytap i 2021 på 800 millioner kroner. Det er betydelig, sier Bru.

– Lyse sier det er for tidlig å si om det kommer nye investeringer som følge av forslaget?

– Jeg forstår at det er dag én nå, og at de må ha tid til å tenke seg om. Men Lyse og andre har vært opptatt av at vi skal utløse nye investeringer, og det mener jeg at vi svarer på nå, sier Bru.

Les også: Kutter nettolønnsordningen: – Et svik

Flere oppsiktsvekkende eksempler

Rundt 130 vannkraftverk i Norge har blitt pekt ut av strømselskapene som overmodne for oppgradering. Dersom selskapene investerer i utbygging av eksisterende vannkraftverk, kan man få ut strøm tilsvarende mer enn halvparten av Oslos årlige strømbruk, ifølge bransjen selv.

Tirsdag skrev Nettavisen Økonomi om hvordan Stavanger-selskapet Lyse og flere andre i kraftbransjen kjemper mot grunnrenteskatten, en skatt på gratis naturressurser som olje eller rennende vann.

Skatten er på 59 prosent, og kommer i tillegg til naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgifter, noe som gjør at mange selskaper mener det rett og slett ikke lønner seg å investere videre i vannkraftverk.

Skattleggingen av vannkraft-selskapene har vært gjenstand for debatt i flere år, og i juni fant Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sammen og ble enige om at de ønsker å legge om grunnrenteskatten. Dermed har det vært flertall i Stortinget for en skatteendring i flere måneder, ifølge Frps Terje Halleland.

– Å endre skattesystemet her er en lavthengende frukt som er en stor bidragsyter til å elektrifisere samfunnet, gjøre oss attraktive for nye næringer og holde kraftprisene nede. Dette må til dersom vi skal produsere mer grønn strøm, sa Halleland til Nettavisen Økonomi tirsdag.

Lyse har vist frem flere eksempler på knallharde skattekrav som har gjort at konsernet har holdt seg unna videre oppgraderinger og utgraving av gamle vannkraftverk:

  • I 2018 gikk Jøssang kraftverk i Rogaland med et underskudd på cirka 9 millioner kroner etter et år med lave kraftpriser. Underskuddet til tross: Lyse har måttet betale grunnrenteskatt på 2,2 millioner kroner, i tillegg til naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgifter. Samlet betalte konsernet skatter og avgifter på om lag 6 millioner kroner på et kraftverk som gikk 9 millioner kroner i underskudd.

  • Et annet eksempel kommer fra Gjesdal i Rogaland, hvor Lyse i flere år har lurt på hva de skal gjøre med Maudal kraftverk. Det er rundt 90 år siden kraftverket begynte produksjonen, og konsernet vurderer å ruste det opp for tredje gang. Et annet alternativ er å rive det for å bygge et nytt. Et tredje alternativ er å bygge to mindre kraftverk for å unngå kravene til grunnrenteskatt, ifølge Lyse.

Les også: Nå kan lettbrus bli billigere: - Drømmen er å halvere prisen

Nyhetsstudio: Statsbudsjettet 2021

Kommentarer til denne saken