Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen stanser salget av Bergen Engines

Regjeringen stanser det omstridte salget av motorfabrikken Bergen Engines til et russiskkontrollert selskap, varsler justisminister Monica Mæland (H).

– Et salg ville ha styrket russiske militære kapabiliteter på en måte som klart ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser, sa Mæland da hun redegjorde for saken i Stortinget tirsdag.

I en pressemelding redegjør hun ytterligere for begrunnelsen:

– Regjeringen har over tid jobbet for å få kartlagt alle forhold rundt det mulige salget av Bergen Engines. I denne prosessen har EOS-tjenestens arbeid vært helt sentralt. Vi vurderer nå at vi har tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at det er helt nødvendig å forhindre at selskapet blir solgt til et selskap som kontrolleres fra et land vi ikke har en sikkerhetssamarbeid med, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen peker på sikkerhetsrelaterte utfordringer:

– Jeg er opptatt av de sikkerhetsutfordringer utenlandske oppkjøp representerer. Denne saken viser at den nye sikkerhetsloven fungerer. Vi har verktøy til å håndtere denne type situasjoner slik at vi sammen kan bevare Norge som en trygg og selvstendig nasjon.

- Kunne hatt stor betydning for Russland

De viktigste forholdene som har stått sentralt i regjeringens vurderinger er disse:

  • At teknologien Bergen Engines besitter og motorene de produserer ville hatt stor militær strategisk betydning for Russland, og det ville ha styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart vil være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

  • Selv om dette er produkter og teknologi som ikke er omfattet av eksportkontrollistene, har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til disse siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014.

  • Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller våre restriktive tiltak mot Russland, for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militær strategisk betydning for Russland.

  • Eksport av teknologien og motorene til Russland ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

- Kan true sikkerheten

– Samlet sett mener derfor regjeringen at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet dersom eiendomsretten til Bergen Engines overføres fra Rolls-Royce til TMH. Det vil derfor bli fremmet et forslag til vedtak om å stanse salget i medhold av sikkerhetsloven § 2-5 for Kongen i statsråd fredag, 26. mars 2021, sier Mæland.

– Vi har i denne prosessen hatt en positiv dialog med britiskeide Rolls Royce i en krevende sak, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

- Betryggende

Partiene på Stortinget er lettet over avgjørelsen:

– Det er betryggende at regjeringen stopper salget. Nasjonale sikkerhetsinteresser ville blitt truet ved et eventuelt salg, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes til NTB.

Han tror det neppe er siste gang Russland vil vise interesse for norske høyteknologiske bedrifter.

– Sikkerhetsloven viser seg effektiv for å avdekke og forhindre salg av virksomheter som ikke må komme på hender til land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, sier han.

Frps Christian Tybring-Gjedde sier han er glad for at regjeringen har snudd.

– Det viser at Stortingets rolle som vaktbikkje har fungert. Men regjeringen har forsømt sin aller viktigste rolle. Det i seg selv er svært dramatisk. At regjeringen har brukt fire måneder på vurderingen, er et faresignal, mener han.

Rød-leder Bjørnar Moxnes mener det var på høy tid at salget ble stanset.

– Regjeringen burde gjort dette for lenge siden. Nå frykter jeg at den klønete håndteringen og uthalingen av saken nå truer Bergen Engines' videre eksistens, sier han og påpeker at motorfabrikken er Norges eneste i sitt slag.

– Det er snakk om 750 verdifulle industriarbeidsplasser og et unikt kompetansemiljø Norge er avhengig av, sier han.

MDG mener på sin side at regjeringen har slept beina etter seg i saken.

– Jeg føler meg på ingen måte trygg på at de har gode nok rutiner for å følge med på nye sikkerhetsrisikoer. Dersom ikke pressen og en kritisk opposisjon hadde tatt opp denne saken, er jeg redd for at Norge kunne endt opp med å forære russerne sensitiv informasjon, sier nestleder Arild Hermstad.