ÅMOT/OSLO (Nettavisen): Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tar flere skattegrep for å øke statens inntekter neste år.

På en hasteinnkalt pressekonferanse i Åmot onsdag morgen, avslører regjeringen at de innfører en grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, øker grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og innfører en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene.

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd for alle, sier Støre på pressekonferansen.

Støre understreker at de som har mest, og som i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, må bidra mer. Derfor skattlegger de nå vannkraft, vindkraft og havbruk.

Les også: Sjømat Norge-sjefen: – Sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten

Se videointervju med Støre:

– Må fordeles rettferdig

Den nye skattepakken vil øke statens skatteinntekter med om lag 33 milliarder kroner årlig.

– Vi skal motvirke forskjeller, sikre muligheter for vanlige folk i hele landet, arbeid og verdiskaping, og slå ring om velferdsstaten. Det er en stor oppgave i en omskiftelig tid, sier Støre.

Les også: Milliardtap for Witzøe etter foreslått lakseskatt

  • Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.
  • Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, vektlegger Støre.

Regjeringen viser i en pressemelding til at utgiftene i statsbudsjettet for 2023 vil vokse betydelig på flere områder, og mye mer enn den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien.

Se videointervju med Vedum:


– Ikke mer oljepenger

Statens ekstra regninger er på flere titalls milliarder kroner, blant annet på grunn av krigen i Ukraina, ifølge Støre.

– Dette er regninger vi ikke kunne forutsett ett år tilbake i tid. Vi må dekke dette på andre måter enn det som har vært tidligere mål, nemlig å bruke mer oljepenger. Vi kan ikke bare følge reglene om å dekke inn enda mer. Vi må bidra til å få kontroll på den sterke prisveksten, og vi må gjøre vårt gjennom statsbudsjettet til å bidra til det, sier han, og understreker:

– Bruker vi mer oljepenger risikerer vi å bidra til at den høye inflasjonen biter seg fast. Da tvinger det fram enda høyere renteøkning for å kjøle ned økonomien, og det skal vi ikke gjøre.


– Det vil bli diskusjon

Statsministeren viser blant annet til de ekstreme strømprisene som treffer husholdningene, og at regjeringen nå må ta noen vanskelige valg på grunn av den økonomiske situasjonen.

– Vi må ta noen tøffe valg for å sikre at vi kommer trygt ut på den andre siden. Så folk beholder jobben sin, og har råd til å betale på lånet. Da står vi overfor noen valg, sier Støre, og fortsetter:

– For denne regjeringen er det ikke aktuelt å dekke disse ekstra utgiftene med store kutt i velferdstjenester som helse, utdanning og omsorg. Vi har lagt stor vekt på å hegne om velferdsstatens kjerneoppgaver som er viktige for folk flest. For denne regjeringen er det heller ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk, sier Støre.

Les også: Regjeringen innfører ekstra skatt på strømproduksjon når det er høy pris

Han mener det er forsvarlig og nødvendig å skattelegge blant annet laksenæringen.

– Vi innfører ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon. Vannkraft, vindkraft og havbruk er næringer som tjener mye penger på våre felles ressurser, og som vi altså foreslår skal bidra mer til fellesskapet, sier han.

Samtidig skal lokalsamfunn få tilbake en del av inntektene som hentes inn, men Støre vedgår at grepene som tas er omstridt.

– Det vil bli diskusjon om disse grepene, og det er vi forberedt på, sier han.

– 7000 kroner på alle

Finansminister Trygve Slagsvold påpeker at det er uaktuelt å lempe de økte kostnadene over på vanlige folk.

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier Vedum på pressekonferansen.

Han sier at dersom de økte utgiftene skulle deles på alle nordmenn, ville alle fått en regning på 7000 kroner hver.

– Det vi gjør er en mer rettferdig fordeling av naturressursene. Vi trenger de midlene så vi slipper å øke skattene for folk. Det ville vært altfor stor belastning å øke skatten for folk med 7000 kroner nå, sier Vedum.

Han forteller at regjeringen i statsbudsjettet vil satse på nasjonal beredskap, bygge hele Norge, kutte utslipp og skape jobber.

– Årets budsjett skal være ansvarlig og trygt, samtidig som vi må fortsette å bygge det landet vi ønsker. Det er derfor riktig å hente inn mer av overskuddet i næringer som er basert på naturressurser som er vårt felleseie, sier Vedum.

Vindkraft: 40 prosent

Regjeringen foreslår en effektiv skatt på 40 prosent på grunnrenten ved landbaserte vindkraftverk fra 2023.

Anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraft­teknologien, ifølge regjeringen.

Kostnadene ventes dessuten å falle enda mer, mens kraftprisene kommer til å holde seg høye. Derfor mener regjeringen det er riktig å innføre den såkalte grunnrenteskatten på vindkraft. Grunnrenteskatt forklares som en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser.

– Vi skal ha en mer rettferdig fordeling av overskuddet fra naturressursene, påpeker Vedum.

NHO: – Dramatisk

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener imidlertid at regjeringens nye skattepakke for kraft- og havbruksnæringene er feil medisin.

– Det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer. Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Han sier de nye skattene går utover investeringsevnen i viktige bransjer, og at skatten på kraftproduksjonen kan bety mindre fornybarinvesteringer.

– Oppdrettsnæringen har allerede som en viktig distriktsnæring betydelige skatteutgifter. Norske private eiere er grunnstammen i norsk næringsliv – å undergrave dem nå går ut over norske lokalsamfunn og verdiskaping, mener Almlid.

Blant dem som har vært ute og foreslått en egen beskatning av oppdrettsvirksomheten, grunnrentebeskatningen, er arbeidstakerorganisasjonen YS.

Les også: Fyrer av mot laksenæringen: – På tide at de bidrar mer

– Slutt på laksebaronene

Rødt jubler derimot over at regjeringen nå innfører en lakseskatt.

– Endelig er det slutt på at laksebaronene får alt de peker på. Det er på høy tid at oppdrettsmilliardærene må betale mer for å utnytte norsk natur, sier Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt, til Nettavisen.

– Dessverre har John Fredriksen, Gustav Witzøe og andre oppdrettsrikinger allerede tjent seg søkk rike på bekostning av naturmangfoldet i norske fjorder. Rødt vil være på å vedta en ny oppdrettskatt i Stortinget dersom man hindrer ytterligere plyndring av det norske fellesskapet, påpeker Martinussen.

Les også: Milliardær-lista: – Dagen burde brukes til å bli fly forbanna

Også SV er fornøyd med grepene som tas.

– Dette er positivt og nye takter fra regjeringen. SV har lenge kjempet for at verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme folket til gode, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Han understreker samtidig at SV vil sette seg inn i forslaget grundigere før de lover å støtte det.

Mer skeptisk er imidlertid Venstres finanspolitiske talsperson, Sveinung Rotevatn:

– Venstre er bekymret for et høyere skattetrykk for næringslivet. Vi ser en regjering som sliter med å prioritere og ta ned offentlig pengebruk. Å bare øke det generelle skattetrykket er ikke bærekraftig for Norge over tid, sier Rotevatn.