Tidligere i år la regjeringen til rette for videre oljeleting i Barentshavet - også innenfor iskanten.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) la vekt på at næringen trengte tilgang på nytt, attraktivt areal for å gjøre nye funn som kunne sikre arbeidsplasser, verdiskaping og produksjon.

Nå snur regjeringen, etter press fra SV.

– De skal ikke gis til oljeselskaper slik at de kan bore etter olje i iskanten. Det gjelder for i år. Det har ikke skjedd før at et miljøparti får gjennomslag for å sette den type grenser for oljeselskapene, slik vi gjør her i dag, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.

Tre blokker helt nord i det sørlige Barentshavet, tett opp mot iskanten, trekkes tilbake fra TFO 2022.

Norsk olje og gass: – Uheldig

TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Områdene som trekkes tilbake fra TFO 2022 er blokkene 7426/ 10, 11 og 12.

Norsk olje og gass er skuffet over regjeringens grep.

– Det er bra det ikke blir endringer i de midlertidige skatteendringene, men vi er skuffet over at det trekkes tilbake blokker ved neste TFO. Vi står midt i en energikrise hvor Europa skal kvitte seg med all russisk gass. Samtidig ber EU Norge levere så mye gass som mulig, sier avdelingsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen i Norsk olje og gass og fortsetter:

– Hvis Norge skal opprettholde et stabilt nivå på gassleveransene til Europa må vi fortsette å lete og finne mer gass. Da er det et uheldig signal å trekke tilbake leteområder på norsk sokkel.

Fremskrittspartiet reagerer kraftig på at regjeringen gir SV gjennomslag for å stramme inn oljepolitikken. Terje Halleland viser til at SV i budsjettforhandlingene for 2022 fikk gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde.

– I to av to mulige forhandlingsrunder ser vi at Ap og Sp har kastet inn håndkleet og gitt SV betydelig seire for å stramme inn i olje- og gasspolitikken. Jeg er oppriktig bekymret for at dette er begynnelsen på slutten for oljenæringen når regjeringspartiene nok en gang lar SV få en hånd på rattet over Norges desidert viktigste næring, sier Halleland.

Iskantsonen defineres av Norsk Polarinstitutt som en gradvis overgang fra åpent hav til mer og mer drivis. Sonen strekker seg fra 15 til 80 prosent iskonsentrasjon, som er ganske tett drivis. Den sørlige grensen for denne sonen, vil være «iskanten».

Annet fra revidert nasjonalbudsjett: Det blir moms for elbiler fra 2023 - men gjør en stor endring

Sp: Ingen kursendring

Etter budsjettforliket der tre blokker trekkes tilbake, vil det være 28 blokker hvor det åpnes for olje- og gassleting.

Senterpartiets Geir Pollestad mener SVs seier i budsjettforhandlingene ikke endrer regjeringens kurs.

– Jeg har forståelse for at SV i forhandlingene prioriterte denne saken, og vi valgte å lytte akkurat på dette punktet, men vi skal nok ikke gjøre dette større enn hva det er når det gjelder den samlede olje- og gasspolitikken. Jeg forstår at SV markerer dette som en stor seier, men det endrer ikke hovedbildet, sier Pollestad.

Greenpeace Norge-leder Frode Pleym håper grepet er begynnelsen på en kursendring i olje- og gasspolitikken i nordområdene.

– Selv om dette gjennomslaget er midlertidig, er dette noe alle som setter pris på levende natur og et sunt klima kan juble over. Dette må være begynnelsen på en total snuoperasjon i norsk oljepolitikk som prioriterer omstilling og klima. Regjeringen må høre på forskerne, ikke oljelobbyen, sier Pleym.

Naturvernforbundet er også strålende fornøyd med regjeringens grep. Leder Truls Gulowsen minner om at det fortsatt finnes oljeprosjekter innenfor iskantsonen i nord.

– Vi er glade for at det ikke tildeles nye oljeblokker innenfor iskantsonen. Samtidig er det viktig å understreke at det fortsatt er prosjekter i og nær iskanten som utgjør en alvorlig trussel, for eksempel oljefeltet Wisting. Av hensyn til klimaet og det sårbare dyrelivet i Arktis bør regjeringen innføre varig vern mot petroleumsvirksomhet i disse områdene, mener Gulowsen.

Her er høydepunktene fra revidert nasjonalbudsjett.