Regjeringen har valgt å videreføre utlånsforskriften, men med «moderate lettelser». Det innebærer blant annet at kravet til hvor store renteøkninger man må tåle for å kunne få lån lempes på.
– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Forskriften utvides samtidig til også å gjelde lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån.
Det kommer fram i en pressemelding fredag ettermiddag. Utlånsforskriften skal gjelde ut 2024.
Gladmelding fra SSB: Rentenedgangen kommer neste år
Finanstilsynet ville stramme inn
Finanstilsynet har foreslått å stramme inn forskriften, blant annet med en lavere grense for gjeld i forhold til inntekt og reduserte fleksibilitetskvoter for boliglån. Forslaget har vært på høring.
Høringssvarene viste bred støtte til å videreføre gjeldende krav, men ikke til å stramme dem inn.
Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren, har til Nettavisen vært klar i sin tale om hva hun mener om forslaget til innstramminger:
– Katastrofe.
Det sa hun da det var frist for høringssvarene i november.
Hun trakk frem at slik boligmarkedet er nå, med så kraftig renteoppgang at man må betale mellom fire og 4,5 prosent på lånet i banken, virker innstrammende i seg selv.
– Så skal bankene i tillegg ha en sikkerhetsmargin på fem prosent, som betyr at vi skal klare å betjene over ni prosent i rente. Det i seg selv er nok.
Det er denne sikkerhetsmarginen som nå endres.
Finanstilsynet advarer: Økt risiko for kraftig boligprisfall
Fra fem til tre prosentpoeng
Bankene skal etter forskriften ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet endres nå slik at bankene fra 1. januar 2023 skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal uansett legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen.
– Jeg er enig med Norges Bank i at kravet til betjeningsevne bør vurderes grundig ved neste evaluering, men det er også behov for en endring nå. For å sikre at forskriften ikke blir for stram ved høyere renter, endrer vi kravet fra 1. januar 2023, sier finansministeren.
Global boliganalyse med dyster spådom for norske boligeiere
Ikke like strengt for Oslo
Siden 2017 har det vært strengere krav til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo.
Dette kravet oppheves fra 1. januar 2023, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån.
Finansdepartementet fastsatte i 2015 forskriftskrav til bankenes utlånspraksis for boliglån. Siden 2019 har reguleringen også omfattet forbrukslån. Kravene til utlånspraksis har siden 2021 vært samlet i utlånsforskriften.
Finansdepartementet sendte 3. oktober 2022 et forslag fra Finanstilsynet om endringer i utlånsforskriften på høring. Høringen ble avsluttet 14. november