Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen vil åpne for nye havvind-områder i Norge

Olje- og energiministeren slapp nyheter i et marked med enorm interesse.

Interessen blant norske aktører for å være med på det mange tror kan bli et nytt norsk industrieventyr - flytende vindturbiner til havs - er enorm.

Regjeringen har allerede åpnet to områder i Nordsjøen for utbygging, og Equinor, Aker og Hydro er blant aktørene som har sagt de vil søke om å få bygge ut havvind i Norge.

Under en tale på en havvindkonferanse i Haugesund tirsdag kunne olje- og energiminister Tina Bru (H) røpe flere nyheter:

  • Regjeringen vil åpne flere områder for havvind-produksjon på norsk sokkel. Det vil bli gjennomført en konsekvensutredning av områdene som myndighetene mener er aktuelle, og hele prosessen er ventet å ta rundt to år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil lede arbeidet.
  • Statnett vil få ansvaret som systemoperatør for nettet på norsk sokkel for kabler og installasjoner som ikke er regulert under petroleumsloven.
  • I området Sørlige Nordsjø II, som egner seg både for bunnfast- og flytende havvind, vil selskapene konkurrere om to til tre prosjektområder. Først vil det komme en kvalifiseringsrunde, og deretter vil det bli en auksjon hvor kun de kvalifiserte aktørene kan delta. Målet er at auksjonene skjer i første kvartal 2022.
  • I området Utsira Nord, hvor flytende havvind er mest aktuelt, vil det ikke komme auksjoner på grunn av mindre moden teknologi og høyere kostnader. Her vil det bli tildelt minst tre områder hvor det kan utvinnes opptil 500 MW. Denne prosessen vil starte i slutten av året.

Regjeringen vil gi flytende havvind-prosjekter støtte gjennom Enova, mens bunnfast havvind vil måtte klare seg uten statsstøtte.

Les mer: Kan bli Norges grønne svar på Ekofisk: – Et av de største i norsk industriell historie

Enormt marked

Til tross for at det nesten ikke finnes flytende havvind i verden i dag, er disse flytende installasjonene med ankerfeste spådd å bli det neste store innen fornybar energi. En viktig grunn til det er at man som regel ikke kan feste vindturbinene til grunnen når havet er dypere enn 70 meter. Nær 80 prosent av havvindressursene finnes i områder hvor bunnfaste vindturbiner er umulig.

EU og Storbritannia er blant de mest ivrige til å bygge ut havvind. Unionen har som mål om å bygge ut 60 gigawatt (GW) havvind innen 2030 og 300 GW innen 2050. I dag er det installert 12 GW. Britene har som mål om å ha bygget 40 GW i løpet av de neste ni årene - opp fra dagens 10,9 GW.

– Hastigheten i utviklingen av offshore vind i Norge og globalt akselererer virkelig. Dette skjer i Kina, Sørøst-Asia og USA, og ikke minst på vår egen dørstokk. EU, en av Norges nærmeste og viktigste samarbeidspartnere, satser på å 25-doble produksjonskapasiteten fra offshore vind i løpet av de neste 30 årene, sa olje- og energiminister Bru i talen.

Jon Evang, fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen Zero, er glad for at regjeringen vil åpne for å støtte flytende havvind - og at Norge har alt som trengs for å ta posisjoner i et tøft marked internasjonalt. Han hadde imidlertid håpet på enda større ambisjoner.

– Å starte arbeidet med åpning av flere områder er klokt. Samtidig kunne Sørlige Nordsjø II vært åpnet for mer enn 3W eller to til tre prosjekter allerede nå, sier Evang til Nettavisen.

Anniken Hauglie, direktør i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, håper regjeringen vil komme nærmere inn på hvordan olje- og gassnæringen kan ta del i havvindsatsingen.

– Olje- og gassnæringen skal nå sine klimamål innen 2030, samtidig som vi skal bygge en ny havvindnæring på skuldrene av denne. Det å kombinere disse to målsetningene mener vi er en «vinn-vinn»-situasjon som det bør legges til rette for. Vi håper derfor at regjeringen kommer med nærmere avklaringer rundt dette spørsmålet når stortingsmeldingen legges frem førstkommende fredag, sier Hauglie i en melding til Nettavisen.

I Norge kan aktører søke om konsesjon for å bygge flytende havvind i området Utsira Nord og både flytende og bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II.

Utbygginger i disse områdene kan gi fornybar kraft på inntil 4.500 megawatt, tilsvarende kraftbehovet til over en million husstander.

Les mer: Røkke-aksjen alle ekspertene anbefaler: Her kan du mer enn doble pengene dine

Hva med å dele strømmen med andre land?

Flere av havvind-aktørene som har meldt sin interesse for de tilgjengelige områdene i Nordsjøen ønsker å selge strømmen til andre land. Dette kan skje gjennom å kombinere havvindparker med ledninger til andre land, for eksempel Storbritannia.

På denne måten kan havvind-aktører selge strømmen til landet med høyest strømpris, og dermed optimalisere inntektene fra produksjonen.

Olje- og energiminister Bru understreket at slike hybridprosjekter vil kunne påvirke strømnettet og strømprisene i Norge.

– Utviklingen og reguleringen av hybridprosjekter vil bli diskutert i EU og i North Sea Energy Cooperation. Dette er ukjent terreng for mange land som ønsker å utvikle havvind. Regjeringen vil vurdere de ulike effektene og juridiske aspektene ved hybridprosjektene, og vi har som mål om å avklare dette før vi deler ut konsesjoner i Sørlige Nordsjø II, sa Bru.

Les også: Meget god stemning i oljebransjen: 2 av 3 skal ansette og tror på høyere omsetning

Reklame

Sikre deg sommerens morsomme lesestoff