Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringens skrekk­liste: Farene som truer Norge

Vi har verdens beste utgangspunkt for å lykkes, sier regjeringen. Men i horisonten er skyene mørke.

Glem koronapandemien et øyeblikk. Og tenk på hvordan Norge vil se ut om ti år, i 2030. Og om 40 år, i 2060.

I den ferske perspektivmeldingen til regjeringen har Finansdepartementet tenkt på nettopp dette. Og utfordringene (les: problemene) kommer på rekke og rad.

Utgiftene vil øke fremover, men kan bli galopperende. Inntektene, spesielt fra oljeindustrien, vil gå nedover - men kan svikte dramatisk under visse forutsetninger.

Her er noen av de største truslene regjeringen skisserer, og hvordan de kan skape store endringer i velferdssamfunnet vi er vant til i dag.

Oljenæringen stuper - titusenvis blir arbeidsledige og inntektene svikter

Vi vet allerede at olje og gass-næringen ikke vil vare evig, og at oljebransjens rolle som norsk vekstmotor og viktig inntektskilde gradvis vil bli svekket. Norge vil imidlertid være tjent med at overgangen går så sakte og gradvis som mulig, slik at de oljerelaterte selskapene, de ansatte og norsk økonomi som helhet får tid til å omstille seg.

Men det avhenger i stor grad av de fremtidige olje- og gassprisene. I et katastrofe-scenario, med en snittpris på 30 dollar per oljefat og en gasspris på 3 dollar per mmbtu, vil opptil 90.000 oljearbeidere miste jobben og måtte finne annet type arbeid i løpet av det neste tiåret.

En varig oljepris på 30 dollar fatet vil kunne føre til store konsekvenser:

Verdien av all gjenværende olje og gass på norsk sokkel vil gå ned, og oljealderen vil nærme seg slutten. Leting etter - og utbyggingen av - nye olje- og gassfelt ville sannsynligvis stoppet helt opp, og det ville fått enorme konsekvenser for bedrifter på fastlandet som levde av næringen. I 2020 var statens netto kontantstrøm fra norsk olje- og gassindustri på rundt 86,7 milliarder kroner.

Samtidig vil verdien av arbeidsinnsatsen gå ned, og det norske lønnsnivået vårt blir mer som i Sverige og Danmark. For å illustrere: Før oljekrisen i 2014-2016 var nivået på lønnskostnadene i industrien i Norge 29 prosent høyere enn i Danmark og 36 høyere enn i Danmark. Seks år senere, i 2019, var forskjellene redusert til 5 prosent høyere enn Danmark og 23 prosent høyere enn Sverige.

Les også: Regjeringen mener oljeleting ikke utfordrer klimamålene

Oljefondet vokser saktere - resultatet kan bli kutt i velferd eller høyere skatt

I takt med at inntektene til Statens pensjonsfond utland blir mindre, vil også veksten i oljefondet bli svakere, skriver regjeringen. Etter hvert vil fondet vokse saktere enn fastlandsøkonomien, og oljefondet vil kunne bidra mindre til finansieringen av velferdsstaten.

I 2021 vil hver sjette krone av offentlige utgifter dekkes av fondet. Tilførselen fra oljefondet gjør at vi kan ha et lavere skattenivå og høyere velferdsnivå enn vi ellers ville ha hatt.

Når stadig større deler av velferdsstaten blir finansiert av oljefondet, blir også velferden mer sårbar for svingninger i fondets verdi. I perspektivmeldingen er regjeringen klar på at sparsommelighet i gode tider vil være helt nødvendig for å kunne bruke av fondet når tidene blir dårlige.

Men det er lettere sagt enn gjort: Politisk er det vanskeligere å kutte ned på pengebruken enn å holde den stabil eller øke den - og lavere oljepengebruk betyr i de fleste tilfeller lavere velferd.

– Alternativt kan budsjettbalansen bedres ved å øke skattene, noe som også er krevende med et høyt skattenivå i utgangspunktet, skriver regjeringen.

Les også: Lønnsvinneren i 2020 økte månedslønnen med 17.000 kroner: - Det er jo skandaløst

Færre i jobb kan gi giftig dobbeltsmell

«Velferdsordningene er basert på at forholdet mellom de som yter og de som mottar ikke kan bli for skjevt», står det i perspektivmeldingen.

Flere må jobbe for at Norge skal få inn nok skatteinntekter. Da må regjeringen klare å få inn flere i dagens arbeidsmarked og hindre at færre faller utenfor. Langt flere innvandrere, eldre, ungdom og personer med lav utdanning må jobbe i framtiden enn det som er tilfellet i dag.

– Vridning i etterspørselen etter arbeidskraft over mot arbeidskraft med fagutdanning og høyere utdanning, kombinert med innvandring fra grupper med lavt utdanningsnivå, øker faren for at det blir hardere konkurranse om jobbene som krever mindre formell kompetanse. Det tilsier at flere må fullføre videregående skole, og mange må omskolere seg til yrker som er mer etterspurt i arbeidsmarkedet.

Når flere jobber, går færre på trygd. De fleste som står uten arbeid i Norge i dag, mottar en eller annen form for støtte fra staten til livsopphold. Norge er helt avhengig av at flere kommer i jobb for å få en tilsvarende nedgang i sykefravær og uføretrygd, understreker regjeringen.

Dersom Norge ikke klarer å få folk i arbeid raskt etter pandemien, kan det få alvorlige konsekvenser for årene som kommer - og i verste fall en varig nedskalering av arbeidsstyrken.

– Det er godt dokumentert at lengre perioder med ledighet fører til tap av kompetanse og nettverk, økte helseproblemer og risiko for at den som har blitt arbeidsledig havner varig utenfor arbeidslivet. Å bli gående ledig over lang tid øker risikoen for frafall fra arbeidslivet og kan gi større tilstrømming til helserelaterte trygdeytelser.

Les også: Slår alarm om trygdebombe

Du har hørt om den lenge - men nå slår eldrebølgen inn for fullt

Selv om regjeringen presiserer at det er positivt at vi lever lenger, vil det også bety utgiftsgalopp i helsevesenet, kommunesektoren og folketrygden.

– Utgiftene til folketrygden anslås å øke med vel 11 mrd. kroner per år i gjennomsnitt frem mot 2030, etter å ha økt med knapt 9 mrd. kroner per år foregående tiår, heter det i perspektivmeldingen.

Ser vi lenger enn det første tiåret, øker problemene: Andelen av de offentlige utgiftene som oljefondet finansierer, vil bli gradvis mindre - samtidig som andelen eldre over 80 år øker.

I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i mange distriktskommuner ha passert 70 år. I om lag ti kommuner er da det anslått å være like mange pensjonister som sysselsatte.

Etter hvert vil vi stå overfor et valg: Enten må inntektene økes, eller så må utgiftene reduseres. Det såkalte basisforløpet i perspektivmeldingen tar utgangspunkt i at friske eldre står lenger i jobb og at pensjonsreformen virker - men likevel må utgiftene kuttes eller skattene økes med nær 5 milliarder kroner fram mot 2060.

Les mer: Her er snittlønnen i 350 yrker

Offentlig sektor eser ut - og slår knockout på veksten i økonomien

– En for stor offentlig sektor kan over tid svekke produktiviteten og den samlede vekstkraften i økonomien, heter det i perspektivmeldingen.

Hver tredje arbeidsdyktige nordmann jobber i offentlig sektor. Statens omfattende ansvar i den norske økonomien kan gi bli en hvilepute, og skape grobunn til forventninger om at staten alltid vil sørge for høy aktivitet og inntekter generelt, advarer regjeringen.

– En stor offentlig sektor må finansieres, og det høye skattenivået som da kreves, kan etter hvert gå utover vekstevnen i økonomien. For en stat som den norske, vil det alltid være en krevende balansegang å på den ene siden gi støtte som en inntektsforsikring, og på den andre siden legge til rette for nødvendig omstilling, skriver regjeringen i meldingen.

Les også: En uke på Oslofjorden gjorde at Theo dro hjemmefra som 16-åring: – Mye bedre enn byen