Ved utgangen av juni var det 10,2 prosent av alle mellom 18-67 som mottar uføretrygd. Totalt er det 346.800 personer som mottar uføretrygd i Norge.

– Når antall uføretrygdede fortsetter å øke i 2019, ser vi det i sammenheng med nedgangen i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Tre av fire nye uføretrygdede mottok tidligere arbeidsavklaringspenger, sier NAV-direktør Sigrun Vågeng.

Det har ikke vært en større andel uføretrygdede siden 2006. I antall uføretrygdede, er det imidlertid rekord.

Flere kvinner enn menn

Ifølge NAV-tallene er det langt flere kvinner som mottar uføretrygd enn menn. Hele 12,2 prosent av kvinner mottar uføretrygd, mot 8,3 prosent av menn.

– At det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, kjenner vi igjen fra de andre helserelaterte ytelsene sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er en betydelig kjønnsforskjell, sier Vågeng i en pressemelding.

Andelen over 65 år på uføretrygd går ned, mens økningen kommer i stor grad fra personer mellom 20 og 59 år.

De mest uføre fylkene

Ifølge statistikken er det Østfold (14,8 prosent), Aust-Agder (13,7 prosent) og Hedmark (13,7 prosent) som har størst andel av befolkningen på uføretrygd, mot færrest i Oslo (5,8 prosent) og Akershus (7,4 prosent).

– Det er en sammenheng mellom det lokale arbeidsmarkedet og overgangen til uføretrygd. Et mer variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen, sammen med en yngre befolkning, er sannsynligvis med på å trekke uføreandelen ned. Lokale variasjoner i sykefravær og utdanningsnivå påvirker også uføreandelene, sier Vågeng.

– Helt vanvittig

Alfred Bjørlo er venstrepolitiker og ordfører fra Eid Kommune. Fredag er han også gjesteredaktør hos Nettavisen. Han reagerer skarpt på de nye tallene.

– Det er helt vanvittige tall. Over ti prosent av arbeidsstyrken er utenfor arbeidslivet. Dette viser at vi nå må ha fullt trøkk på å lage lettere veier inn i arbeidslivet for dem som står utenfor, sier Bjørlo.

– Hvordan kan det gjøres?

– Regjeringen har nå lansert en inkluderingsdugnad der du har tiltak med bedre økonomiske ordninger for arbeidsgivere som tar inn folk som står utenfor. Økonomiske virkemidler faller på plass. Men det handler en del om kultur hos arbeidsgivere for å slippe til folk som ikke har 100 prosent arbeidskapasitet.

Han mener økningen er paradoksal mens arbeidsledighet går ned.

– Paradokset her er at vi mangler arbeidskraft i mange yrker. Det er smart sett fra den enkelte bedrift å få flere inn - fordi dette er arbeidskraft vi vet vi trenger, sier han.