Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) gjør jevnlig undersøkelser om nordmenns forventninger til boligmarkedet. Et helt sentralt spørsmål er hvor mange som tror på stigende boligpriser det kommende året.
Og den seneste undersøkelsen vitner om et brennhett boligmarkedet. Blant de 1000 spurte i marsundersøkelsen tror hele 65 prosent på stigende boligpriser det neste året.
Det er den høyeste andelen NBBL har registrert siden de startet målingene i mars 2018. Det er en fare for at den rekordhøye optimismen fører til at noen brenner seg i iveren etter å komme inn i boligmarkedet.
Les også: Advarer mot høy boligprisvekst: - Ikke sikkert du får igjen pengene
Vanskelig
- Jeg vil aldri anbefale noen å «time» et boligkjøp. Slik som markedet er nå, er det desto vanskeligere gjøre gode boligkjøp, særlig hvis det blir renteøkninger fremover, sier sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL til Nettavisen Økonomi.
- Markedet er er såpass hett, så det er ikke sikkert de som kjøper nå gjør det veldig godt. Situasjonen minner litt om 2016, men boligmarkedet snudde i 2017, fortsetter han.
Bjerknes mener det ikke er overraskende med den rekordhøye optimismen ut fra boligprisoppgangen de seneste ti månedene. Det utløser selvforsterkende effekter. Kun 6 prosent av de spurte i marsundersøkelsen til NBBL tror på fallende priser. De resterende tror på uendrede boligpriser eller har ingen formening.
Les også: Mot sjokkvår i Oslos boligmarked - prisene kan stige med 20 prosent
Kritisk
– Situasjonen er kritisk. Men på kort sikt kan økt rente kjøle ned markedet og på lang sikt må boligbyggingen økes i pressområder, sier Bjerknes.
- Betyr de varslede renteøkningene noe særlig for boligprisene?
- Kredittkanalen er det som på kort sikt styrer boligmarkedet, men vi vet ikke hvor lenge euforien i boligmarkedet vil vare. Varer den ut året, kan boligprisene stige ytterligere 10 prosent. Det vil være veldig uheldig, og desto hardere vil det smelle i markedet.
- Vi mener at renten har vært for lav gjennom mange år, selv om vi ikke har hatt noe valg under koronakrisen. Men tilstanden i norsk økonomi tilsier ikke at renten skal være så lav. Norges Bank skulle ha signalisert mye tidligere at renten skal opp, svarer sjeføkonomen.
Atomknappen
Norges Bank har varslet flere renteendringer, som gjør at boliglånsrenten kan stige til cirka 3 prosent om to-tre år.
- Det er fornuftig av Norges Bank og signalisere raskere renteoppgang. Renten er «atomknappen» i boligmarkedet, og strammere kreditt er den mest effektive måten å dempe presset på kort sikt. Samtidig må politikere og boligbyggere gå sammen for å få fart på tilbudssiden i pressområder, sier Bjerknes.
Folk har fått med seg at boliglånsrentene høyst sannsynlig stiger. Andelen som forventer høyere boliglånsrente det neste året, har økt fra 51 til 72 prosent den siste måneden.
En så stor endring i renteutsiktene overstiger oppgangen i boligprisforventningene. Det er er nok til at den totale indeksen i Boligmarkedsbarometeret faller fra 22,1 i februar til 17,0 i mars. Det er fortsatt et høyt, nivå men allikevel det laveste på 10 måneder.
Les også: MDGs politikk er et svik mot de unge på boligmarkedet
Absurd
Det er det klare geografiske forskjeller i undersøkelsen Optimismen er størst blant respondenter på Østlandet, etterfulgt av de spurte i Midt-Norge. I Nord-Norge er det «bare» en av to som tror boligprisene er litt høyere eller mye høyere om ett år.
I Oslo kan prisveksten i april komme opp mot 20 prosent de seneste tolv månedene.
- Ja, det blir helt sikkert en høy prisvekst, og 20 prosent er et helt absurd tall, som får mange negative konsekvenser, sier Bjerknes.
Han sier den høye prisveksten i Oslo skyldes tre ting: Lav rente, og det faktum at Oslo mer rentesensitivt og markedssensitivt enn resten av landet. I tillegg er det bygd altfor lite i Oslo over lang tid.
Floke
- Hvis du kobler dette sammen med lav rente og god utvikling i norsk økonomi, er det oppskriften på høy prisvekst. Det er synd at Oslo ikke finner ut av den floken, og boligbyggere og politikere må nå finne sammen.
- Renten settes uavhengig av politikerne, det er boligbyggingen de kan påvirke. I Oslo burde det ha vært bygd det dobbelte for å dekke den underliggende etterspørselen, sier Bjerknes.