Gå til sidens hovedinnhold

Rekordstor fallhøyde i matvarebransjen

Konkurransetilsynet har varslet bøter på 21 milliarder mot matvarekongene. - Helt absurd, svarer de, i en sak med ualminnelig stor fallhøyde. Jeg tror tilsynet har en joker i ermet.

Varselet slo ned som en bombe i bransjen da det ble kjent denne uka, samtidig som Konkurransetilsynet nærmest ble idiotforklart av enkelte. Så er det heller ikke småpenger det er snakk om:

  • Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Spar, Joker) risikerer et gebyr på 8,8 milliarder
  • Rema 1000 risikerer 7,4 milliarder
  • Coop Norge (Extra, Obs!, Mega, Matkroken) risikerer 4,8 milliarder

- Dette er det glade vanvidd, sier for eksempel dagligvareekspert Odd Gisholt til Nettavisen, og påpeker at gebyrene, dersom de blir stående, kan sveipe vekk mesteparten av egenkapitalen i selskapene.

Andre peker på den «enorme» priskrigen som allerede er mellom kjedene. Eller de påpeker at en milliardbot på 21 milliarder til syvende og sist kommer til å bli lempet over på oss kundene.

Les også: Milliardbøter til matvarekjedene vil gi dyrere mat for alle norske forbrukere

Likevel kan vi gå ut fra at det er Konkurransetilsynet som har sympatien fra mange forbrukere i denne saken.

Det er minst to årsaker til det:

For det første er eierne i dagligvarebransjen blant Norges absolutt rikeste. Det betyr at de har vært flinke, men også at betingelsene må ha vært gode. Kapital anslår for eksempel at Rema-kolonialmajor Odd Reitan er god for en formue på hele 44,5 milliarder kroner. Han går derfor rett inn som nummer to på lista over Norges hundre rikeste, bare slått av skipsreder John Fredriksen.

Arving og daglig leder Johan Johannson i Norgesgruppen kommer like bak, som nummer tre, med en formue på 44 milliarder kroner.

Vi kan altså gå ut fra at begge familiene, til tross for mulige gebyrer og angivelig priskrig, fortsatt har til klor i svømmebassenget.

For det andre er det de norske dagligvareprisene som utmerker seg mest negativt i forhold til vårt nærmeste naboland. Det er øl og brus og snop og mat vi vanligvis valfarter til Sverige for å handle, i tillegg til sprit, mens for eksempel klær og elektronikk er like billig eller billigere i Norge. Hvorfor det?

Les også: Raser mot sjokkbot - Rema1000, Kiwi og Extra må øke prisene kraftig for å overleve

Dagligvarebransjen har vært samstemmige i sitt hovedargument mot de varslede gigantbøtene:

Ordningen med prisjegere ble satt i gang allerede i 2010. Hvis Konkurransetilsynet mener at jegerne som har saumfart prislappene i konkurrentenes hyller, bidrar til svekket konkurranse - hvorfor har de latt det pågå i ti år uten å gripe inn?

- Det er jo nettopp dette som har ført til priskrigen som kommer alle kundene til gode, sier de, og peker på at både pepperkaker og hvitost og marsipan og klementiner plutselig kan rase ned i pris akkurat nå før jul.

Slik prøver de å framstille seg som om det er en slags høk over høk i dagligvarebansjen, der alle passer på alle.

Men vi trenger ikke være lettlurte. For vel er det lett å se at samarbeidet om prisjakten - og at de holder kontroll på hverandres priser - kan brukes til å få prisene ned i en priskrig. Men det går også an å tenke seg at den gjensidige innsikten like gjerne kan brukes til å holde prisene oppe - dersom de blir enige om det.

Hva om de er så utspekulerte at de starter priskrig på småvarer som pepperkaker og seigmenn, som i praksis betyr null og nada for både dem og oss? Mens de passer på å holde prisene på et høyt nivå på andre, dyrere varer?

Kanskje er det noe sånt Konkurransetilsynet fikk snusen i under razziaen i 2018, og som de nå agerer på. Eller kanskje opplysninger om samarbeid rundt urimelige rabatter fra viktige, utvalgte leverandører, for å holde andre konkurrenter unna.

Konkurransetilsynet har selv gått ut og sagt at det ikke er prisjegerne i seg selv de har noe imot, men at det er konkrete funn utover det. Det må bety at de har en eller annen joker i ermet - og da ikke den Jokeren som tilhører Norgesgruppen. Hvis ikke, kunne de umulig ha satset så høyt.

For gebyrene vi snakker om rekordhøye. Det er også fallhøyden for Konkurransetilsynet hvis det viser seg at kortene ikke holder.

Kommentarer til denne saken