Rapporten som kom i dag viser at forskjellene i innkjøpspriser har gått ned siden 2017, men akkurat hvor mye vil ikke Konkurransetilsynet opplyse.
Forskjellene krymper
– I 2019 offentliggjorde vi tall, og noen bet seg merke i at noen forskjeller var på over 15 prosent. Det jeg kan si er at de gjennomsnittlige forskjellene var langt lavere, og at disse nå er ytterligere redusert, sier Beate Berrefjord, avdelingsdirektør ved avdeling for mat, handel og helse.
Oppgitt over Vestre: – Da blir maten bare enda dyrere
Tilsynet mener det kan skade konkurransen dersom de opplyser de konkrete tallene, og at det dessuten vil være ulovlig å gjøre det siden innkjøpsprisene er å betrakte som forretningshemmeligheter.
– Vi kan ikke gå ut med konkrete tall fordi dette er forretningshemmeligheter og fordi det kan skade konkurransen om vi går ut med disse tallene, sier Berrefjord.
Norgesgruppen best
Norgesgruppen er største aktør i dagligvaremarkedet med blant annet kjedene Kiwi, Joker, Meny og Spar.
– Vi ser at Norgesgruppen fortsatt er best når det gjelder å forhandle seg fram til gode innkjøpspriser. De er tøffe i forhandlingene og flinke til å bruke motytelser som for eksempel markedsføringskampanjer for å få ned prisene, sier Berrefjord.
Viktige årsaker til ulik innkjøpspris er dagligvarekjedenes størrelse, motytelser, samarbeidsevne, konkurrerende alternativer, forhandlingsstyrke, samt trekk ved selve forhandlingssystemet, går det fram av rapporten. Likevel mener Konkurransetilsynet det er er muligheter for kjedene til å konkurrere.
Ikke friskmeldt
– Det er konkurransemuligheter i dagens marked. Rema 1000 har feks tatt markedsandeler, mens Norgesgruppen har mistet andeler, sier Berrefjord.
Den positive trenden man har sett de siste årene gir grunn til optimisme.
– Hvis trenden fortsetter så vil vi i prinsippet kunne få like innkjøpspriser blant kjedene, sier Berrefjord.
Men noen friskmelding av bransjen er ikke aktuelt.
– Vi kan ikke friskmelde dagligvarebransjen. Vi friskmelder igrunn ingen bransjer. Vår jobb er å følge med å jobbe for at konkurransen er god i alle markeder. Det er en positiv utvikling at forskjellene i innkjøpspriser går ned når det skyldes tøffe forhandlinger. Det er bra for forbrukerne som er vårt fokus. sier Berrefjord.
Vil endre importvernet
Konkurransetilsynet tar også til orde for at det bør gjøres justeringer i importvernet.
– Forskjeller i innkjøpspriser er bare én av flere etableringshindringer i dagligvaremarkedet, sier Berrefjord.
Konkurransetilsynet vil jobbe videre med å undersøke hvilke endringer som kan skjerpe konkurransen i sektoren. Blant annet ønsker de å utrede hvordan justeringer i importvernet kan redusere etableringshindringene i dagligvaremarkedet.
Dagligvarebransjen: Varsler høyere matpriser
– Importvernet reduserer konkurransen fra utenlandske leverandører, og gjør det vanskeligere for utenlandske dagligvarekjeder å etablere seg, sier Berrefjord.
Frist for forslag denne uka
Rapporten kommer samme uke som fristen går ut for å gi innspill til Regjeringens forslag om å hindre prisdiskriminering. Forslaget har frist fredag og inneholder to forslag.
Det første alternativet forbyr leverandører med vesentlig markedsmakt å prisdiskriminere uten at det kan begrunnes saklig.
Det andre alternativet forbyr usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. I dette forslaget åpnes det for at Konkurransetilsynet kan vurdere flere leverandørers avtaler under ett. Det kan bidra til en mer effektiv håndheving enn dagens regler.
I høringsbrevet står det at begge forslagene har til formål å legge til rette for mer effektiv konkurranse i verdikjeden for dagligvarer og mat.