Debatten raser om norske matvarepriser, og både politikere og forbrukerne vil ha svar på hvem som har skylden.

Norske matvarepriser og prisen på alkoholfrie drikkevarer ligger 50 prosent over snittet i EU. Kun Sveits hadde dyrere prisnivå, og lå 66 prosent over EU-snittet, i følge 2021- tall SSB har fått fra Eurostat.

Det norske importvernet på landbruksprodukter er trukket fram som en av årsakene til at prisnivået er høyere enn i EU.

Les også

Enorme Coop-forskjeller: – Eneste måten å overleve på

70 prosent dyrere i Norge

Norske Rema 1000 er Danmarks største dagligvarekjede. En prissammenligning av samme matvarer hos Rema 1000 i Norge og Danmark, viser at prisnivået i Norge er ekstremt mye høyere. I flere av tilfellene er det noe endring i pakningsstørrelser, men selv etter omregning til norske pakningsstørrelser på samme produkt, kommer norske forbrukere dårlig ut.

• Spansk salami og chorizo er 74 prosent dyrere.
• Serranoskinke er 61 prosent dyrere.
• Parmigiano Reggiano får et prispåslag på 24 prosent.

Samme serranoskinke er nesten 180 kroner dyrere i Norge enn Danmark. Likt salami- og chorizoprodukt får et prispåslag på 160 kroner kiloen.

Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved BI, er ikke i tvil om at importvernet gjør skinkene og ostene dyrere i Norge enn hos danskene.

– Tilberedt skinke av svin har en tollsats på 120,83 kroner per kilo inn til Norge. Det utgjør en stor forskjell. Tollsatsen på ost fra EU inn til Norge er 27,15 kroner, sier Gaasland.

Store prisforskjeller

Det høyeste prispåslaget i handlekurven finner vi på rengjøringsspray. Sprayen er butikkens egen merkevare, tilsvarende Orklas Jif Baderom og Jif Kjøkken.

500 milliliter med rengjøringsmiddelet er 80 prosent dyrere i Norge. Danskene betaler 12 kroner for flasken, mens nordmenn må ut med 22 kroner for en sprayen.

Samfunnsøkonom Ivar Gaasland mener den store prisforskjellen på rengjøringssprayen viser hvor stor maktkonsentrasjonen også er blant leverandører som Orkla.

– Her har Orkla, i lys av importvernet, en alt for dominerende posisjon i markedet. Det påvirker prissettingen, sier han.

Håkon Mageli, konserndirektør i Orkla blir helt matt når han hører Gaaslands utsagn.

– Nei, nei, det er ikke mulig. Jeg får nesten ikke puste. Det er nesten ikke til å tro at man kan komme med et sånt utsagn, sier han.

Han avviser at Orkla er for dominerende i varekategorien, og peker på at rengjøringsmidler ikke rammes av tollsatser.

– Det er ingen begrensninger for dagligvarekjedene å finne alternativer til Orklas produkter. Det er dagligvarekjedene som fastsetter prisene både på våre produkter og egne merker (EMV), sier han, og understreker:

– Ivar Gaaslands kommentar faller på sin egen urimelighet.

Høye tollsatser

Prisundersøkelsen viser at blåmugg- og chilliost fra Castello er billigere i Norge.

Bunnpris-eier Christian Lykke er ikke så overrasket. Han mener prisforskjellene ikke utelukkende kan forklares med importvern. Castello-ostene er priset kunstig lavt fordi det er stor konkurranse på produktet, mener Lykke.

– Hvis disse produktene bare finnes på Rema 1000, kan det hende de tar ut litt ekstra. Det skjer hele tiden, sier han, men tilføyer at markedene i Norge og Danmark er veldig forskjellig.

– Alle landbruksvarer i Norge er dyrere å kjøpe inn i Norge på grunn av importvern. På enkeltvarer er det beinhard konkurranse, for eksempel Philadelfia-ost.

Bunnpris-eieren mener det kan gi et skjevt bilde å se på enkeltprodukter. Han sier man må se varegruppen under ett.

– Landbrukspolitikken i Norge med importvern gjør at du må heve prisene på alt i hele butikken. Dopapir i Norge kan være dyrt for at butikken finansierer tollsatsene på jordbruksvarene. Vi som driver butikk må tjene penger, sier han.

Importvernet slår ikke utelukkende ut på prisen på landbruksvarene.

– Ekstrakostnaden er fordelt utover alle varene i butikken. Det er for eksempel grunnen til at sjampo og avløpsåpner kan være dyrere i Norge enn utlandet. Vi tar det igjen på sjampo for å selge karbonadedeigen billigere, sier han, og understreker:

– Summen av det vi selger gjør at vi tjener penger. Vil vil ikke ha handelslekkasje til Sverige. Derfor selges kjøttdeig med lav fortjeneste, men finansieres med penger fra andre enkeltprodukter, sier han.

– Ville maten vært billigere om man lettet på importvernet?

– Ja, det er nærliggende å tro. Vi prøver å tjene penger alle sammen, og sjonglerer priser – det er ikke noe én til én forhold på hva butikken kjøper inn varen for og hva forbrukeren betaler. Det har med konkurransen å gjøre, det gjør at vi også selger noe med tap, og andre varer med veldig god fortjeneste, sier han.

– Det er ingen av oss som har noen hederlige hensikter enn at vi forsøker å tjene penger. Varene vi kjøper inn skal vi tjene penger på. Alle handelsaktører gjør det. Summen av det vi selger gjør at vi tjener penger.

Rema 1000: – Vi betaler mer for varene i Norge

Line Aarnes, Kategori- og Innkjøpsdirektør i Rema 1000 mener det generelt er svært vanskelig å sammenligne produkter fra to ulike land. Både frakt, kvoter, toll, emballasje, innhold og merkeordninger spiller inn.

– Flere av varene i oversikten er produsert i Danmark. Fraktkostander og toll gjør at Rema 1000 Norge betaler mer enn Rema 1000 Danmark for de samme varene, sier hun.

Aarnes viser til at det er både innholds-, størrelse- og emballasjeforskjeller på sprayflaskene.

– Fraktutgiften på de danske flaskene er lavere, da produksjonsstedet ligger lokalisert i Danmark, sier hun.

– Begge flaskene er laget av gjenvunnen plast, men i Danmark er flaskene billigere da de har hvit plast. Begge flaskene er svanemerket, men vi i Norge har også en annen merkeanordning som er «VEGAN», som koster ekstra å ha på flaskene, avslutter Aaarnes.