*Nettavisen* Økonomi.

Renta er for høy

Foto: NTB-foto: Lise Åserud

Sentralbanksjef Svein Gjedrem vil ikke klare å nå inflasjonsmålet med dagens rente. Til det blir renta for høy, skriver sjeføkonom Nils Terje Furunes i en kommentar.

GJEDREMS DILEMMA

Norges Bank skal fastsette renten for å sikte mot en vekst i konsumprisene på 2,5 prosent over tid. Måltallet, KPI-JAE (konsumprisindeksen justert for avgifter og energipriser), vokste med 0,8 prosent de siste 12 måneder frem til oktober, så det er langt igjen. Det er to hovedkilder til inflasjon, importert prisstigning bidrar med om lag 30 prosent av totalen, mens norske faktorer genererer resten. Trendmessig har den importerte prisstigningen ligget i området 0 – 1 prosent de siste årene, noe lavere i etterkant av en kronestyrkelse og noe høyere i etterkant av en kronesvekkelse. Så lenge kronen svinger i verdi og ikke endrer seg kontinuerlig i en retning er det trendveksten i importprisene som over tid slår ut.

Det norske bidraget til prisstigningen består til sjuende og sist av økning i lønnskostnader fratrukket produktivitetsvekst. Produktivitetsveksten har de siste årene vært om lag 2pst. årlig, mens lønnsstigningen frem til i fjor vår var så høy at Norges Bank bremset økonomien og prisstigningen ved å holde renten høy. I etterkant av fjorårets lønnsoppgjør hevet Norges Bank styringsrenten (folioinnskuddsrenten) fra 6,5 til 7 prosent for å dempe prisimpulsene. Med en slik rente antok Norges Bank i fjor høst at prisstigningen høsten 2004 ville være akkurat 2,5 prosent. For om lag ett år siden skjønte Banken omsider at økonomien hadde endret seg og begynte å sette ned renten i rekordfart for å hindre prisstigningen i å bli for lav. Siste nedsettelse - til 2,5 prosent - skjedde i juni, og Banken uttalte da at prisstigningen høsten 2004 ville bli bare 1,5 prosent. Prisanslaget for høsten 2004 (som i mellomtiden var kommet trekvart år nærmere) var redusert med 1 prosentenhet, til tross for at man hadde stimulert med 4,5 prosentenhet rentereduksjon. Dette illustrerer at det ikke er lett å styre med renten, spesielt ikke til å stimulere for å få opp en for lav inflasjon.

Utsiktene fremover tilsier fortsatt lav prisstigning. Moderat lønnsvekst gjennom inneværende år gir et lønnsoverheng inn i 2004 (forskjellen mellom lønn ved utgangen av 2003 og gjennomsnittet for 2003) på under 1 prosentenhet, mot 2,7 prosent inn i inneværende år. Lønnsoverhenget blir lønnsveksten fra et år til det neste hvis det ikke gis lønnstillegg. Arbeidsløsheten ser ut til å ha stoppet opp, men er fortsatt høy og vil dempe lønnsveksten, det vil også svak kommuneøkonomi etter lønnsfest i 2001 og 2002. Utvidelsen av EU med 10 nye land og 75 mill. innbyggere fra 1. mai neste år med fri adgang til å ta arbeid i Norge vil også dempe kostnadsveksten. I hovedsak gjelder EU-utvidelsen lavkostland i Øst-Europa. Skjerpet konkurranse på mange områder, bl.a. gjennom etablering av Lidl til neste år, mindre prismakt hos mange leverandører og mer kritiske og kravstore forbrukere vil også dempe prisstigningen.

For å få opp prisstigningen med en halv prosentenhet må renten senkes med minst en prosentenhet. Jeg er overbevist om at den styringsrenten vi nå har på 2,5 prosent er for høy til å få inflasjonen opp på måltallet 2 år fra nå. Norges Bank tør eller ønsker ikke å stimulere til mer låneopptak i husholdningene og sterk boligprisstigning, fordi dette kan gi kraftig bakrus senere, om renten skulle komme opp på et nivå som har vært mer vanlig de siste årene. Myndighetenes svar på dette dilemmaet er begrepet ”fleksibel inflasjonsstyring”. Det betyr bl.a. at man kan bruke lengre tid enn 2 år for å nå inflasjonsmålet, men reflekterer også dårlige styringserfaringer de siste 2 årene, hvor store svingninger i renter og valutakurs har gitt ekstremt ustabile og uforutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Muligens er det også en erkjennelse av følgende svakhet i styringssystemet: Dersom kineserne eller andre utlendinger overstrømmer oss med billige importvarer, og dermed på sett og vis utkonkurrer oss, så skal Norges Bank redusere renten for å øke presset i økonomien for å få opp lønnsveksten slik at inflasjonsmålet nås. Dermed blir vi enda mer utkonkurrert.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.