Saken oppdatert med utfyllende kommentarer fra pressekonferansen.

MAJORSTUEN (Nettavisen Økonomi): NHOs forrige konjunkturrapport Økonomisk overblikk kom i desember, rapporten kommer ut fire ganger i året. Renten er et sentralt tema, den skal vi komme tilbake igjen. Krigen i Ukrainia er naturlig nok et hett tema.

- Vi har ikke endret anslagene som følge av det som skjer i Ukraina. Det ville uansett være å gripe inn i noe som er i bevegelse og er svært usikkert. Det er helt tydelig en nedsiderisiko, men den er ikke stor med det som så langt avtegner seg, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Nettavisen,

Med andre ord er det en risiko for at det kan gå noe verre i norsk og internasjonal økonomi enn det NHO ser for seg. Nivået på sanksjoner fremover blir helt avgjørende.

- Det er en fundamental usikkerhet om hva som skal til for å få Putin til forhandlingsbordet. Risikoen på nedsiden er særlig knyttet til råvarepriser og energipriser, samt prisveksten og kjøpekraften generelt, sier NHOs sjeføkonom.

Les også: Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen kaster russiske varer ut av butikkene

Ufattelig krigshandling

- Hvor dramatisk mener NHO at invasjonen og krigshandlingene er?

- Vår syn er at dette først og fremst er en menneskelig tragedie og en ufattelig krigshandling som destabiliserer regionen. Ansvaret er Russlands, og NHO støtter de omfattende sanksjonene som norske myndigheter har varslet at de vil slutte seg til.

– Vi skal definitivt ikke bagatellisere effekten for enkeltbedrifter, men vårt hovedsyn er at norsk økonomi tåler dette, sier Dørum.

Norske bedrifter solgte i fjor varer til Russland for beskjedne 0,6 prosent av den totale vareeksporten fra fastlandet. Motsatt vei sto importen fra Russland for 2,6 prosent av de varene vi måtte kjøpe inn.

- I mitt hode havner sanksjonene mest om å knekke vekstevnen til Russland. Det var oljeprisen som knakk Russlands økonomi i 2014, sa sjeføkonomen til de fremmøtte.

Bitteliten

Ukrainias andel av verdensøkonomien er forsvinnende liten.

- Effekten av Ukrainia er bitteliten, sa Dørum på pressekonferansen. Men nesten 30 prosent av verdens eksport av hvete kommer fra Russland og Ukraina.

Og så var det renten. Før jul mente Dørum det var umusikalsk av Norges Bank å sette opp styringsrenten i desember, midt under oppblomstringen av Omikron-varianten.

Det ble likevel en økning, og neste renteheving fra Norges Bank kommer høyst sannsynlig nå i mars, til 0,75 prosent. Men der andre eksperter tror Norges Bank stopper på 2 prosent de to neste årene, nøyer ikke NHO seg med det.

– Vi tror de korte markedsrentene nærmer seg 2,75 prosent mot slutten av 2024, og det tilsier en styringsrente på 2,5 prosent. Våre prognoser ligger litt under markedet ut 2023, men så skyter vår rentebane fart, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Nettavisen.

Les også: Sentralbanksjefen advarer: - Vinterens høye strømpriser kan være et tidlig varsel

Åtte hevinger på to år

Og denne farten tilsier til sammen syv rentehevinger etter økningen 24. mars, hver på 0,25 prosentpoeng. I år kommer det trolig fire hevinger.

– Renteøkningene er nødvendig etter flere år med stramt arbeidsmarked og høy prisvekst. Renten går opp for å holde prisveksten nede, sier Dørum.

NHO tror den totale prisveksten kan falle ned mot 2 prosent i 2024. Da er vi på målet for pengepolitikken til Norges Bank, men dette målet gjelder den underliggende prisveksten, kjerneinflasjonen. Den er eksklusive avgiftsendringer og de variable energiprisene.

– Vi har et litt høyere anslag for kjerneinflasjonen. Det skyldes flere år med lav ledighet, sier Dørum. En lav arbeidsledighet gir press på lønningene og kostnadene, og dermed også prisene. NHO gir imidlertid ikke anslag for lønnsveksten.

Les også: Snart kommer lønnskravene: - Veldig krevende

Friske anslag

– Hva er hovedkonklusjonene i denne rapporten?

– Vurderingene våre er basert på friske vekstanslag for norsk økonomi, som i stor grad handler om at Omikron-varianten er på retur. Det er en frisk vekst i oppdemmet etterspørsel, der privat forbruk drar opp veksten. Det samme gjør en god vekst ute.

– I tillegg ser vi at bedriftsinvesteringene tar seg opp. Stemningen blant våre medlemsbedrifter er veldig god og den høyeste siden 2008, og ansettelsesviljen er stor svarer Dørum.

- Her hjemme er vi inne i et sterkt oppsving, sa sjeføkonomen på en pressekonferanse tirsdag. Og veksten her hjemme forsterkes av at NHO spår en vekst i verdensøkonomien i år på 4,25 prosent etter en vekst på 6 prosent i fjor.

I motsatt retning trekker en utsettelse av oljeinvesteringer, og det er til dels stor mangel på arbeidskraft. Det kan bremse oppgangen.

– Offentlig etterspørsel vil dessuten vokse svakere enn økonomien som helhet etter noen år med dørene til statskassen på vid gap. En del koronatiltak skal avvikles, men det påvirker ikke offentlig etterspørsel direkte, sier NHOs sjeføkonom. Tiltakene de seneste to årene har hjulpet godt.

- Det har gått atskillig bedre enn det vi fryktet. Stemningen i eksportbedriftene er kballsterk, sa Dørum på pressekonferansen.

Les også: Omikron-undervariant vekker bekymring i flere land. Dette sier FHI

Høyt forbruk

NHO spår at fastlandsøkonomien i år vokser med 4 prosent, før den faller til mer moderate 2,1 prosent i 2023. Veksten i år trekkes opp av et privat forbruk på nesten 9 prosent.

–Hva eller er nytt siden den forrige rapporten?

- Vi har tatt vekstbanen for norsk økonomi et hakk opp. Det skyldes at fjerde kvartal i fjor ble bedre enn det vi så for oss. Siden koronapandemien brøt ut for to år siden, har vi konsekvent vært for pessimistiske.

– Nå er vi kanskje for optimistiske og undervurderer at konflikten i Ukraina eskalerer, erkjenner Dørum. Den skal vi komme tilbake til.

Rekordhøy mangel

–Hva er viktigst fremover for norsk og internasjonal økonomi?

- Innenlands er kanskje noe av det viktigste at bedriftene får tak i folk og fortsetter å vokse. Bedriftene er i ansettelsesmodus og vil ha tak i folk, som er bra, da kommer flere i jobb. På den andre siden er andelen på bedrifter som mangler arbeidskraft, det høyeste på over 13 år.

Den registrerte arbeidsledigheten ventes de kommende årene å holde seg rundt lave 2 prosent.

- Det er ingen tvil om at det kan holde oppsvinget tilbake. Utenlands er energimarkedet og energipriser det viktigste for utviklingen, svarer Dørum.

Les også: Russland kan smelle knallhardt tilbake med sanksjoner: - Da har Europa et stort problem

Rapsolje og aluminium

Russland er svært viktig for Europas gassmarked, men hva er det Norge handler med Russland?

Dørum sier vi kjøpte gassoljer og fyringsoljer for 3,5 milliarder, rapsolje for nesten 3 milliarder. Vi brukte 2 milliarder på å importere ammoniakk og nesten 5 milliarder på såkalt ulegert aluminium. Det var den største enkeltimporten fordelt på varegrupper.

– Vi klarer nok å erstatte mange av disse produktene ved å kjøpe fra andre land. Det er nok først og fremst spørsmål om tid og pris. Skal krigen i Ukrainia få større konsekvenser for norsk økonomi som helhet, må vi trolig veien om mer omfattende sanksjoner eller motsanksjoner på energiområdet, sier Dørum.