*Nettavisen* Økonomi.

Renten øker: Går i strupen på sentralbanksjefen

Sjeføkonom Jan Andreassen (t.h.) er svært kritisk til rentehevingene fremover fra sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.)  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Toppøkonom mener Norges Bank baserer seg på «utrangert økonomisk tenking».

25.03.19 06:22

Norges Bank satte som ventet opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1 prosent under rentemøtet 21. mars.

Mer interessant er sentralbankens signaler om videre renteøkninger fremover. Den første hevingen på nye 0,25 prosentpoeng kan komme allerede i juni, nesten helt sikkert i september, og det kan komme en ytterligere renteøkning i desember.

Disse ventede renteøkningene er sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen helt uenig i.


Helt unødvendig

- Dette er en helt unødvendig innstramning i pengepolitikken og trolig basert på utrangert økonomisk tenking, sier sjeføkonomen til Nettavisen.Økonomi.

Norges Bank har skissert en styringsrente – sentralbankens innskuddsrente til bankene – på 1,75 prosent innen 2022. Begrunnelsen for økningene er blant annet den gode veksten i norsk økonomi, men det ser noe dårligere ut for våre handelspartnere.

- Norges Bank valgte en klart annen strategi enn andre sentralbanker, ved å heve renten i forkant av en ventet nedtur i internasjonal økonomi. I dag faller internasjonale renter kraftig, med en 10-årig tysk statobligasjonsrente som svinger rundt 0, sier Andreassen.

Enslig svale

Han har markert seg ved å være den kanskje eneste ledende sjeføkonomen i Norge som har spådd et nærmest evigvarende lavt rentenivå i Norge. Andreassen har advart mot rentehevinger fremover, fordi Norge kanskje ikke får så sterk vekst som mange tror.


- Den økonomiske veksten i Norge antas nå å være sterk nok til å tåle både en og tre renteøkninger før det hele roer seg. Hvis sentralbanken har rett i at veksten er problematisk sterk, er det mange kortsiktige fordeler som kan oppnås, sier Andreassen.

- Kredittveksten stagge, lønnsveksten dempes, og kronekursen stiger slik at prisveksten faller tilbake, fortsetter han.

Manglende lønnsvekst

Men det er også noen ulemper, som at den underliggende lønnsveksten i Norge ikke får hente seg inn igjen etter magre år. Andreassen viser til at den amerikanske sentralbanken bruker dette som argument for å la økonomien vokse litt raskere enn normalt.

Selv stiller han altså spørsmål ved om veksten er så god som Norges Bank vil ha det til.

- Vår siste store oljeplattform Johan Sverdrup er nå ferdiginstallert i Nordsjøen, og boliginvesteringene kan vanskelig gjøre annet enn å falle. Detaljhandelen sliter, og kapasitetsutnyttingen i hotellene er lav.

- Dessuten kan jeg vanskelig se at det er noe poeng å kjøre kronekursen noe, men ikke markert sterkere. Det er en finstyring som man fort kan bomme på, med en problematisk sterk kronekurs som resultat, advarer Andreassen.


Maks 3 prosent

Holberg Fondene skriver i sin ukentlige oppdatering at boliglånsrenten kan toppe ut på 3 prosent. Forvalteren mener den viktigste nyheten fra ukens rentemøte, er det som skjer lengre frem i prognoseperioden. Styringsrenten kan altså flate ut på 1,75 prosent.

Det er en god del lavere enn det som antas å være nøytral rente, altså en rente som verken strammer inn eller stimulerer økonomien. Holberg Fondene skriver at det indikerer at boliglånsrenten til skal toppe ut på ca. 3 prosent, og tilføyer «mot normalt», som meteorologene sier.

Flaskehalser

Fondsforvalteren peker også på utviklingen i norsk økonomi er driveren for de bebudede renteøkningene. Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er nå så høy, at det oppstår knapphet og flaskehalser i økonomien. Det ventes å bidra til fortsatt økt sysselsetting og lønnsvekst.

Ettersom dagens styringsrente er lavere enn nivået som antas å ha en nøytral virkning på økonomien, virker pengepolitikken fortsatt stimulerende. Sentralbanken ønsker å redusere stimulansen og signaliserer nye renteøkninger det neste året.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag