Gå til sidens hovedinnhold

Renten øker: Går i strupen på sentralbanksjefen

Toppøkonom mener Norges Bank baserer seg på «utrangert økonomisk tenking».

Norges Bank satte som ventet opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1 prosent under rentemøtet 21. mars.

Mer interessant er sentralbankens signaler om videre renteøkninger fremover. Den første hevingen på nye 0,25 prosentpoeng kan komme allerede i juni, nesten helt sikkert i september, og det kan komme en ytterligere renteøkning i desember.

Disse ventede renteøkningene er sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen helt uenig i.

Les også

Her er lønnen til alle statens toppledere


Helt unødvendig

- Dette er en helt unødvendig innstramning i pengepolitikken og trolig basert på utrangert økonomisk tenking, sier sjeføkonomen til Nettavisen.Økonomi.

Norges Bank har skissert en styringsrente – sentralbankens innskuddsrente til bankene – på 1,75 prosent innen 2022. Begrunnelsen for økningene er blant annet den gode veksten i norsk økonomi, men det ser noe dårligere ut for våre handelspartnere.

- Norges Bank valgte en klart annen strategi enn andre sentralbanker, ved å heve renten i forkant av en ventet nedtur i internasjonal økonomi. I dag faller internasjonale renter kraftig, med en 10-årig tysk statobligasjonsrente som svinger rundt 0, sier Andreassen.

Enslig svale

Han har markert seg ved å være den kanskje eneste ledende sjeføkonomen i Norge som har spådd et nærmest evigvarende lavt rentenivå i Norge. Andreassen har advart mot rentehevinger fremover, fordi Norge kanskje ikke får så sterk vekst som mange tror.

Les også

Fjernet ikonisk bilde av Tayla Harris på grunn av nettroll


- Den økonomiske veksten i Norge antas nå å være sterk nok til å tåle både en og tre renteøkninger før det hele roer seg. Hvis sentralbanken har rett i at veksten er problematisk sterk, er det mange kortsiktige fordeler som kan oppnås, sier Andreassen.

- Kredittveksten stagge, lønnsveksten dempes, og kronekursen stiger slik at prisveksten faller tilbake, fortsetter han.

Manglende lønnsvekst

Men det er også noen ulemper, som at den underliggende lønnsveksten i Norge ikke får hente seg inn igjen etter magre år. Andreassen viser til at den amerikanske sentralbanken bruker dette som argument for å la økonomien vokse litt raskere enn normalt.

Selv stiller han altså spørsmål ved om veksten er så god som Norges Bank vil ha det til.

- Vår siste store oljeplattform Johan Sverdrup er nå ferdiginstallert i Nordsjøen, og boliginvesteringene kan vanskelig gjøre annet enn å falle. Detaljhandelen sliter, og kapasitetsutnyttingen i hotellene er lav.

- Dessuten kan jeg vanskelig se at det er noe poeng å kjøre kronekursen noe, men ikke markert sterkere. Det er en finstyring som man fort kan bomme på, med en problematisk sterk kronekurs som resultat, advarer Andreassen.

Les også

Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides


Maks 3 prosent

Holberg Fondene skriver i sin ukentlige oppdatering at boliglånsrenten kan toppe ut på 3 prosent. Forvalteren mener den viktigste nyheten fra ukens rentemøte, er det som skjer lengre frem i prognoseperioden. Styringsrenten kan altså flate ut på 1,75 prosent.

Det er en god del lavere enn det som antas å være nøytral rente, altså en rente som verken strammer inn eller stimulerer økonomien. Holberg Fondene skriver at det indikerer at boliglånsrenten til skal toppe ut på ca. 3 prosent, og tilføyer «mot normalt», som meteorologene sier.

Flaskehalser

Fondsforvalteren peker også på utviklingen i norsk økonomi er driveren for de bebudede renteøkningene. Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er nå så høy, at det oppstår knapphet og flaskehalser i økonomien. Det ventes å bidra til fortsatt økt sysselsetting og lønnsvekst.

Ettersom dagens styringsrente er lavere enn nivået som antas å ha en nøytral virkning på økonomien, virker pengepolitikken fortsatt stimulerende. Sentralbanken ønsker å redusere stimulansen og signaliserer nye renteøkninger det neste året.

Kommentarer til denne saken