BANKPLASSEN (Nettavisen Økonomi): Norges Bank satte som ventet opp styringsrenten torsdag til 0,25 prosent. Det ligger an til tre-fire tilsvarende økninger det nærmeste året og kanskje til sammen syv økninger innen utgangen av 2024.

I så fall vil en gjennomsnittlig boliglånsrente doble seg fra dagens 1,75 prosent til 3,5 prosent. De høyere boliglånsrentene kommer samtidig med historisk høye strømpriser. Det ligger an til en dobbeltsmell for låntakerne, som også må slite med høye bensinpriser.

Men på spørsmål om Norges Bank frykter en smell for husholdningene fremover, svarer Olsen:

Les også: Snart får du brev fra banken - her er ordet du bør følge med på

Ikke svart

- Dette er hensyn som vi har med i våre analyser, og det er ingen grunn til å male bildet svart i det hele tatt. Isolert sett er dette forhold som kan dempe veksten i husholdningenes disponible inntekter, men det bare demper veksten.

- Det vil fortsatt være en god vekst når vi ser på husholdningenes inntekter fra 2022 og fremover. På toppen av det har norske husholdninger betydelig med oppsparte midler.

Olsen sier at vi også vil få en økt sysselsetting, flere kommer i arbeid. Generelt tegner Norges Bank et positivt bilde for norsk økonomi i sin seneste pengepolitiske rapport. Her kommer de med oppdaterte anslag for norsk økonomi.

Les også: Ferskt rentebarometer: Her er de beste boliglånsrentene

Ingen grunn til bekymring

- Det er ingen grunn til å være bekymret, og strømprisene vil være midlertidige høye ifølge våre anslag, beroliger sentralbanksjefen. Han viser også til markedsprisene for strøm og hva som er priset inn fremover.

I sine seneste prognoser spår Norges Bank at lønnsveksten i år blir på 3 prosent, og den blir noe høyere i årene frem mot 2024. Arbeidsledigheten ventes å avta til rett over 2 prosent i årene 2022-2024. Da er vi i så fall på nivåene vi var før koronapandemien satte inn.

I tillegg tror Norges Bank at den totale prisstigningen (KPI) avtar fra 3,2 prosent i år til under 2 prosent de kommende årene. Det ligger altså an til en bedring i kjøpekraften. Det er de høye strømprisene som gir den høye prisveksten i 2021.

- Høye energipriser slår ikke minst inn i de samlede konsumprisene og forklarer at den ligger såpass mye over kjerneinflasjonen vår (1,6 prosent i år, red.anm.). Men igjen, vi antar at energiprisene kommer ned og i hvert fall ikke fortsetter å øke.

Ser igjennom

- Da vil økningen i KPI være midlertidig, og det er viktig for sentralbanken å se gjennom det. Korrigert for disse energiprisene, får vi en samlet KPI-vekst ned mot 2 prosent, sier Olsen. 2 prosent er det langsiktige målet for Norges Bank når det gjelder den underliggende prisstigningen .

Olsen frykter heller ikke den internasjonale prisstigningen, blant annet som følge av høye fraktrater.

- Vi har ikke viet det spesiell oppmerksomhet denne gangen. Globalt og internasjonalt er det en rekke utfordringer som har vært der lenge og som er blitt forsterket gjennom pandemien. Men jeg tror ikke det global handel til å stoppe opp. Det er både mitt håp og tro, sier han optimistisk.

Den avtroppende sentralbanksjefen er ikke i tvil om at det var riktig av Norges Bank våren 2020 å sette ned styringsrenten til historisk lave 0 prosent.

Nødvendig

- Det var definitivt nødvendig og riktig, Vi sto overfor et historisk tilbakeslag, og usikkerheten var betydelig om utviklingen. Det oppsto også en betydelig uro i finansmarkedene. Risikopremien i markedene skjøt i været, og kronekursen svekket seg på en ukontrollert måte. Det var knapt kjøpere av kroner til stede.

- Da var det viktig for sentralbankene å handle. Løfter du blikket internasjonalt, brukte sentralbankene det kruttet de hadde og litt til for å gjøre det sentralbanker kan. Så er det finanspolitikken som er hoveddrivkraften for år motvirke et vesentlig tilbakeslag, sier en bestemt Olsen.

- Hvis dere hadde holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent, hva tror du ville ha skjedd da?

- Det var aldri noe alternativ ikke å gjøre noen ting. Når man utsettes for finansiell uro og et historisk tilbakeslag, er det tid for handling. Alle mann til pumpene, svarer en like bestemt sentralbanksjef.

Les også: Oslo øker gjelden med 32 milliarder samtidig som rentene begynner å øke

Normalisering

- Men denne rentepolitikken har også bidratt til å blåse opp verdien av eiendom og aksjer?

- Isolert sett er det slik at lave renter, og særlig når det varer lenge, kan blåse opp formuesverdier. Det vekker bekymringer, i hvert fall hos oss. Men det er ikke derfor vi øker renten nå, dette er en normalisering av rentene.

- På toppen av det er det fint at situasjonen nå tillater at vi kan komme opp fra nullrente og ikke oppleve det andre land har hatt: Lave renter over lengre tid.

- Så de lave rentene har ikke skapt varige finansielle ubalanser i Norge?

- Nei, perioden med lave renter har vært en helt nødvendig og en riktig respons på en krise, en usedvanlig krise, en helsekrise, med tilsvarende utslag i økonomien. Den har ikke vart veldig lenge.

- Hadde økonomien vært slik at man måtte holde renten lav veldig lenge, ville det ha vært grunnlag for større bekymringer. Det kunne påvirke låneatferden, og en rekke aktører hadde vennet seg til et lavt rentenivå, som ville stimulere formuesverdiene.