Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets har sett på husholdningenes rentefølsomhet: Hvor mye tåler vi av renteøkninger fremover før det rammer annet forbruk.

Beregningene tar utgangspunkt i en samlet husholdningsinntekt på 1 million kroner. Husholdningene betaler 30 prosent i skatt og kan vente seg en årlig lønnsvekst neste år og i 2023 på 3 prosent, noe lavere i 2024. Det er likevel en del over den ventede prisstigningen, slik at det blir en bedring i kjøpekraften.

- Husholdningene i eksemplet bruker inntekten til å betale skatt, renter og avdrag, og det resterende går til forbruk. Beregningene viser hvordan forbruket påvirkes av ulike forutsetninger om utviklingen i renten, sier Aamdal til Nettavisen Økonomi.

Husholdningen har med Aamdals beregninger et såkalt annuitetslån, noe de aller fleste boliglåntakerne har, som skal betales ned over 30 år.

Les også: Gode nyheter til alle med boliglån

2-5 ganger inntekten

Han har sett på lån som utgjør henholdsvis 2, 3 eller 5 ganger brutto inntekt (gjeldsgrad), altså 2, 3 og 5 millioner i lån. Fem ganger inntekten i lån er taket etter boliglånsforskriften. I basisåret 2021 har Aamdal lagt til grunn en rentesats på 2,5 prosent.

Det er en del høyere enn det den typiske låntakeren har i år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Som tabellen under viser, ville alle gjennomsnittshusholdningene til Aamdal uten renteøkninger få en grei årlig vekst i hva de kan rutte med til privat forbruk. Anslaget er mellom 1,6 og 2,6 prosent i året.

Men et halvt prosentpoeng renteøkning hvert år betyr litt mindre å rutte med for de med den høyeste gjeldsgraden. Og stiger rentene med 1 prosentpoeng fra neste år, som kan skje, faller kjøpekraften til forbruk, og den faller årlig med hele 3,9 prosent for de med fem ganger inntekten i lån.

Les også: Beskylder storbanker for rentebløff: - Det er helt feil!

Inntektstap og samlivsbrudd

- I store trekk er det rimelig å regne med at de fleste husholdningene vil kunne tåle renteoppgangen uten større problemer. De som er særlig utsatt, kan være husholdninger som har mistet eller fått redusert inntektsgrunnlaget, eller der samlivsbrudd har både økt gjelden og svekket inntektene.

- Det kan også være husholdninger som har en vesentlig del av inntektene bundet til faste utgifter, sier Aamdal. I beregningene blir utslaget størst det første året. Økt reallønnsvekst, det vil si at lønnveksten stiger gradvis mer enn prisstigningen, bidrar til at effektene dempes over tid.

- Kan du si noe om smertegrensen for husholdningene og hva de tåler av renteøkninger?

- Det er vanskelig å si noe generelt om husholdningers smertegrad ut fra makrobetraktninger. Regneeksemplet viser at en husholdning med mye lån vil kunne oppleve nedgang i kjøpekraften.

- Men det er verdt å merke seg at Norges Banks rentebane innebærer at renten kommer opp mot et normalt nivå og der renten var før koronapandemien slo til, svarer Aamdal.

Les også: Viser frem tallene: Ny statsråd er like rik som Støre

Ikke høyde for

- Men husholdningene må i tillegg til renteøkninger slite med rekordhøye strømpriser?

- Vi har ikke tatt høyde for en strømsmell. Vi har anslått en samlet konsumprisvekst i år på 2,9 prosent, og at denne avtar neste år til 1,7 prosent. I det anslaget lå det inne en viss oppgang i elprisene, men ikke på langt nær slik vi har sett de siste månedene, svarer Aamdal.

Slik det nå ser ut, kan inflasjonen i år bli vel 0,5 prosentpoeng høyere enn det Aamdal og DNB har forutsatt, altså et stykke oppe på 3-tallet.For tiden ligger prisstigningen på over 4 prosent.

- Inflasjonen neste år trenger imidlertid ikke å endre seg så mye dersom elprisene normaliseres tidlig på vinteren. Men at husholdningene får høye strømregninger i starten av neste år, kan bidra til et større fall i kjøpekraften enn det beregninger basert på årlige tall indikerer.

Les også: Nå får du et lite pustehull fra ekstremprisene på strøm - men Sør-Norge fortsetter å være dyrt

Svakhet

- Det skyldes både høye priser, men også fordi forbruket da er høyt. Det kan være en svakhet ved bruk av årstall, erkjenner Aamdal.

Han sier at med økte strømpriser i år og vinteren neste år, vil utslaget til sammen for husholdningene bli tydelig sterkere neste år sammenliknet med gjennomsnittstallene som er brukt.

Virkningene av økte strømpriser er imidlertid avhengig av størrelsen på husholdningens forbruk og hvor i landet den bor.

- En husholdning som har lånefinansiert en moderne leilighet med fjernvarme i Tromsø, vil neppe få noe ekstra svekkelse av kjøpekraften med dagens strømpriser, sier seniorøkonomen.

Bedre utgangspunkt

- Det er hevdet fra ulikt hold at koronapandemien har rammet skjevt økonomisk, hvordan slår det ut?

- Jeg tror ikke det er grunnlag for å si at pandemien har rammet de med svak gjeldsbetjeningsevne mer systematisk enn de med høy betjeningsevne.

- Men de som hadde høy gjeldsbetjeningsevne, hadde nok et bedre utgangspunkt for å tåle en inntektssvikt. Rentekuttene kom imidlertid i størst grad de med mest gjeld til gode, svarer Aamdal.