Tall fra amerikanske statistikkmyndigheter viser at prisene i USA totalt har steget med 8,2 prosent fra september 2021 til 2022. Den viktige kjerneinflasjonen er opp 6,6 prosent det seneste året. Det er det høyeste nivået siden begynnelsen av 80-tallet.
Det er denne prisveksten sentralbankene, inklusive Norges Bank, styrer rentepolitikken etter. For tiden er denne prisveksten her hjemme og ute langt over det langsiktige målet på 2 prosent.
Før tallene ble kjent, lå den viktige amerikanske tiårige statsrenten på 3,86 prosent. Halvannen time etter nyheten er tiårsrenten oppe på over 4 prosent. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008/2009 for å finne høyere nivåer (se grafen under).
USA-børsene er ned 2,3 prosent rett etter børsåpning, men fallet er ved 16-tiden moderert til 1,5prosent. En kraftig renteøkning er ikke bra for aksjemarkedet.
– En ny trippel renteheving bør være spikret med dagens data og et fortsatt sterkt arbeidsmarked, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB til Nettavisen.
Les også: Nobelprisvinner spår lavere renter og inflasjon
Høyeste på 40 år
Ekspertene ventet at kjerneinflasjonen ville gå opp til 6,5 prosent på årsbasis, det høyeste nivået siden 1982. Den totale inflasjonen var for tredje måned på rad ventet å falle, men til fortsatt høye 8,1 prosent. Fasiten ble hakket høyere. I august var denne årsveksten på 8,3 prosent.
Handelsbanken skrev i morgenrapporten at forventningene i rentemarkedet til den amerikanske prisveksten har avtatt de siste månedene. Det gjør de neppe etter dagens tall, det kan gå mot ytterligere en trippel renteøkning.
I september steg de amerikanske prisene totalt med 0,4 prosent, mens kjerneinflasjonen var på 0,6 prosent. Matvareprisene det seneste året er opp 11,2 prosent, litt mindre en prisøkningen på matvarer her hjemme.
Les også: Høy inflasjon kan være en gavepakke: - Folk har glemt dette
Må kjøles ned
Den norske kjerneinflasjonen i september var på 5,3 prosent. Den høye veksten øker faren for flere renteøkninger, sentralbankene ønsker å dempe forbruk og investeringer, flere må bli arbeidsledige.
Som i Norge er det energiprisene som stiger mest. Brenselolje i USA er opp 58 prosent fra i fjor, gassprisene opp 33 prosent.