*Nettavisen* Økonomi.

Rentepanikk: Lange renter i været - utlendingene får skylden

 

KUTTET INNSKUDDSRENTEN: Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi kuttet innskuddsrenten i forrige uke. Nå selger utlendingene obligasjoner, som gir renteoppgang. Foto: (NTB scanpix)

Ny uro i rentemarkedet: De lange norske rentene gjør et kjempehopp, utenlandske investorer selger seg ut av obligasjoner.

16.09.19 21:55

All renteoppmerksomhet her hjemme er rettet mot hva Norges Bank gjør med styringsrenten til torsdag. Ekspertene er helt uenige om sentralbanken setter opp bankenes innskuddsrente i Norge Bank fra 1,25 prosent til 1,50 prosent eller lar den bli stående uendret.

Men i det norske obligasjonsmarkedet har det skjedd noe dramatisk de seneste dagene. Den effektive renten på den tiårige norske statsobligasjonen har siden tirsdag i forrige uke steget fra 1,13 prosent til 1,38 prosent. Det er en renteoppgang på hele 0,25 prosentpoeng (se grafen under)

Klikk på bildet for å forstørre.  

KRAFTIG OPPGANG: Den effektive renten (yielden) på den tiårige norske statsobligasjonen har gått i været de seneste dagene.

Les også: Sindre har boliglånsrente på -0,5 prosent

Styres utenfra

Utviklingen i de norske obligasjonsrentene styres i stor grad av utviklingen i de tilsvarende amerikanske og tyske rentene. Og de tyske rentene har det hatt en markert oppgang, etter at den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag satte ned innskuddsrenten fra -0,4 prosent til -0,5 prosent.

- Det har vært et kraftig salg av obligasjoner globalt, som startet i begynnelsen av september. Salget fikk ytterligere ammunisjon etter rentebeskjeden fra ESB torsdag, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB til Nettavisen Økonomi.

Klikk på bildet for å forstørre.  

UTLENDINGENE SELGER UNNA: Utenlandske investorer selger obligasjoner, som gir renteoppgang, også her hjemme. Foto: (Moment Studio)


De norske obligasjonsrentene følger i stor grad de tilsvarende tyske rentene, men nå har renteoppgangen her hjemme vært sterkere enn i Tyskland.

Gjør det dårligere

- Under slike kraftige salg har norske obligasjoner ofte gjort det dårligere enn de tyske. Det vil si at lange norske renter har steget relativt mer, sier Dalstø. Hun tilføyer at det ikke er noen særnorske nyheter som tilsier den kraftige norske oppgangen.

For en måned siden var utviklingen den motsatte, da stupte de lange norske rentene.

Når renteinvestorer kjøper en obligasjon, kjøper de seg inn i et lån som løper til en fast rente gjennom en definert periode, eksempelvis 3, 5 eller 10 år. Investorene er altså sikret en årlige rente på eksempelvis 2 prosent hvis de er med til lånet er innbetalt.

Men en obligasjon kan kjøpes til en lavere eller høyere rente i markedet når rentenivået endrer seg. Når rentene i markedet faller til et lavere nivå enn renten på obligasjonslånet, som i år, blir det attraktivt å få denne årlige renten i mange år fremover.

Les også: Stor spenning foran rentemøtet

Alternativene er dårligere

Men dette er ingen gratis lunsj. Verdien av obligasjonen stiger, fordi du får mye dårligere rente på de nye lånene i markedet. Istedenfor å betale 1 million for lånet, må du kanskje ut med 1,1 millioner kroner, 1,2 millioner eller 1,5 millioner i de mer ekstreme tilfellene. Dette påvirker renten på lånet.

Hvor mye mer du må betale, avhenger av gjenværende tid til forfall eller neste renteendring på lånet. I tillegg bestemmes prisen av hvor stor rentedifferansen er mellom ditt lån og nye lån i markedet. Hvis de nye rentene i markedet er lavere, betyr det at:

- Jo lengre gjenværende løpetid på lånet, desto mer må nye investorer betale.
- Jo større rentedifferansen er, desto mer må nye investorer betale.

Hvis mange derimot vil selge seg ut av et obligasjonslån, presses kursen på lånet ned. Lånet blir billigere å kjøpe, du betaler mindre enn 1 million kroner istedenfor mer. Det betyr at den effektive renten på lånet blir høyere, slik som nå i september.

Les også: Dette er de billigste boliglånene med høy belåning

Rentehierarki

I et «normalt» rentemarked gjelder følgende:

- Styringsrenten er renten bankene får på innskudd i Norges Bank. Det er normalt den laveste renten på store renteplasseringer i markedet (renten du får på lønnskonto og til dels sparekonto er som regel enda lavere).

- De korte pengemarkedsrentene er rentene på usikrede lån bankene imellom. Løpetiden er fra 1 uke til 6 måneder. Disse rentene er viktige for blant annet flytende boliglånsrenter. Norges Bank regner over tid med at 3-månedersrente ligger 0,4 prosentpoeng over styringsrenten. Det er så å si forskjellen i dag,1,68 prosent vs. 1,25 prosent.

- Obligasjonsrentene skal ligge noe over pengemarkedsrentene igjen, fordi renteinvestorer vil ha betalt for å gi fra seg penger i lang tid. De vil ha en kompensasjon for prisstigningen, og at det er større usikkerhet knyttet til tilbakebetaling av lånet. Obligasjonsrentene påvirker rentene på fastrentelån.

Les også: Fastrente knuser flytende renter

Ikke normalt

Men slik er det ikke i dagens norske rentemarked. Den såkalte rentekurven er negativ. Det betyr at de korte norske rentene er høyere enn de lange rentene - obligasjonsrentene.

En slik negativ rentekurve kan indikere at sentralbankene vil sette ned styringsrenten og/eller fare for nedgangstider i økonomien. Renten er en viktig temperaturmåler for økonomien.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.