*Nettavisen* Økonomi.

Renteras: - Bankene kan kutte enda mer

RENTESTUP: 3-måneders NIBOR-rente har falt fra langt over 1 prosent til lave 0,6 prosent nå i april.

RENTESTUP: 3-måneders NIBOR-rente har falt fra langt over 1 prosent til lave 0,6 prosent nå i april. Foto: (Infront)

Bankene har fortsatt mer å gå på i å sette ned boliglånsrentene, mener investeringsdirektør hos stor fondsforvalter.

Norges Bank satte i mars ned styringsrenten to ganger fra 1,50 til 0,25 prosent. Men bankene har ikke fulgt på i nærheten med like store rentesenkninger til boliglånskundene. Hva har skjedd, hvorfor er det slik?

Klikk på bildet for å forstørre. KAN KUTTE MER: Tormod Vågenes i Holberg tror de beste boliglånsrentene kan komme ned mot 1,5 prosent med dagens styringsrente fra Norges Bank.

KAN KUTTE MER: Tormod Vågenes i Holberg tror de beste boliglånsrentene kan komme ned mot 1,5 prosent med dagens styringsrente fra Norges Bank. Foto: (Holberg)

- Det er styringsrenten som setter gulvet for norske renter og bestemmende for hva rentene skal bli til publikum, sier investeringsdirektør Tormod Vågenes i Holberg til Nettavisen Økonomi. Det skal vi komme tilbake til.

- Hva vil du si er en god flytende boliglånsrente i dag for et godt sikret boliglån?
-Det kommer litt an på hva man ser på, men de beste lånene i markedet ligger på 1,7-1,8 prosent hvis man ser på de store kollektivavtalene. Snittrentene som Statistisk sentralbyrå oppgir, ligger en del høyere enn dette.

Les også: Bankene kutter rentene ulikt - dette kan du kreve nå

2 prosent

- Og hva er da en dårlig boliglånsrente for et stort og godt sikret boliglån og der kundeforholdet i orden?
- Du bør ikke betale noe særlig mer enn 2 prosent, gitt at alle forutsetningene er til stede.

Klikk på bildet for å forstørre. Tormod Vågenes i Holberg

KAN KUTTE MER: Tormod Vågenes i Holberg tror de beste boliglånsrentene kan komme ned mot 1,5 prosent med dagens styringsrente fra Norges Bank. Foto: (Holberg)

- Men hvor langt kan boliglånsrentene falle med dagens rentenivå?
- Vi tror ikke de skal under 1,5 prosent. Det så vi i Sverige. Selv om de hadde negative renter, flatet boliglånsrenten ut på 1,5-1,6 prosent, svarer Vågenes.

- Har bankene høye boliglånsmarginer i dag?
- Vi tror marginene ligger omtrent der de har vært de seneste årene. Det har vært hyggelige marginer for bankene, med god avkastning på kapitalen. I et historisk perspektiv er ikke marginene veldig høye, men bankene har også hatt rasjonaliseringsgevinster.

Investeringsdirektøren sier at det er vanlig at bankene prøver å forbedre marginene når rentene endres. Nå har altså styringsrenten falt, og det mye.

Større gjennomslag

- Det som var spesielt med rentenedsettelsene før påske, var kommunikasjonen om varslingen. Banker som Sbanken satte ned renten noksåomgående på eksisterende lån, slik at rentekuttene fikk mer direkte gjennomslag i markedet.

Vågenes mener det er viktig å få med om norske bankers marginer og lønnsomhet: Vi har lønnsomme norske banker, bankene er godt drevet. I tillegg er Finanstilsynet i Norge strengere enn i andre land med hva bankene må ha av egenkapital.

- Derfor har vi et veldig robust norsk bankvesen som kan operere mer eller mindre som normalt, selv om vi befinner oss i en krevende situasjon. Det er et viktig budskap å få frem. Bankene er godt kapitalisert og fremstår som veldig solide, og det bør vi være glad for, sier Vågenes.

Les også: Nå tilbyr bankene superrente - eksklusiv gruppe får råbillig superlån

Konkurransen viktigst

Så var det tilbake til styringsrenten og bankenes utlånsmarginer. Styringsrenten i Norges Bank ER viktig for hva du må ut med av boliglånsrenter.

- Ja, styringsrenten det viktigste parameteret. Men fremover tror vi at, alt annet likt, er innbyrdes konkurranse mellom bankene det viktigste for renteutviklingen. Vi har i perioder med sterk konkurranse sett at bankene er villige til å godta lave marginer, sier investeringsdirektøren.

Bankene henter sin finansiering fra flere kilder. Den viktigste kilden er kundeinnskuddene, som typisk utgjør 50-60 prosent av de totale utlånene i en bank. Innskuddene er den «billigste» finansieringen, i hvert fall i rene rentekostnader.

Så henter bankene penger fra norske og internasjonale kapitalmarkeder, med løpetid på lånene fra noen dager til 5 år. Det normale er at jo lengre lån, desto høyere rente.

I tillegg finansierer bankenes egenkapital – eiernes midler og oppsamlede overskudd – typisk 8-10 prosent av utlånene. Denne kapitalen er den desidert dyreste for bankene og holdes utenfor her.

Les også: Investere i bolig - ekspertene er ikke i tvil om hvilke Oslo-områder du bør gå for (+)

Sikre obligasjoner

Men Vågenes sier at primærkilden for boliglån er såkalte obligasjoner med fortrinnsrett. Disse obligasjonene regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet etter statsobligasjoner. Det betyr lave innkjøpskostnader for bankene, långiverne får en god sikkerhet.

- Dette er innlån med pant i den underliggende boliglånsmassen og har gjerne den høyeste kredittratingen. Kredittrisikopremien på disse lånene var lave før markedet sprakk i mars. Men for tiden kan bankene låne inn penger herfra til 1,1 prosent, sier Vågenes.

Normalt ligger disse obligasjonsrentene 0,23-0,40 prosentpoeng over pengemarkedsrentene (NIBOR). Etter en gradvis økning gjennom 2019 i takt med renteøkningene til Norges Bank, har disse rentene stupt nå i vår (se grafen under).

Klikk på bildet for å forstørre. RENTESTUP: 3-måneders NIBOR-rente har falt fra langt over 1 prosent til lave 0,6 prosent nå i april.

RENTESTUP: 3-måneders NIBOR-rente har falt fra langt over 1 prosent til lave 0,6 prosent nå i april. Foto: (Infront)

På det verste i dagene 18.- 19. mars spratt påslaget opp til 0,70-0,80 prosentpoeng. Rentene på andre innlån i markedet økte også

Veksten faller

Vågenes sier at da Norges Bank satte ned styringsrenten i mars, falt umiddelbart de teoretiske lånekostnadene til bankene. Men de var ikke ute i markedet og hentet nye lån da dette skjedde, så det fikk ingen praktisk betydning.

En ny faktor for utlånsveksten og rentenivået i år at det går mot en utflating av boligprisene. Antakelig vil prisene falle. Det betyr i så fall at utlånsveksten til bankene blir lav. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har spådd negativ kredittvekst utover sommeren.

- Hvis bankene skal vokse på utlån, er de avhengige av å ta markedsandeler. Det kan skjerpe konkurransen, sier Vågenes.

Les også: Dette har aldri skjedd før i norsk rentehistorie

Innskyterne taper

Men om boliglånsrentene kan falle ytterligere, er det en annen gruppe som taper på rentefallet: innskyterne. Vågenes sier bankene har kompensert fallende utlånsmarginer gjennom innskuddsrentene, det er de de har hatt den største marginforbedringen.

Når det gjelder rentene på fastrentelån, er dette et annet marked. Bankene fastsetter disse rentene ut fra byttelånsrentene i rentemarkedet, swaprentene:

Hva koster det bankene å låne inn til en fast rente for 3, 5 og 10 år fremover hvis de samtidig gir fra seg (bytter bort) lån med flytende rente til de som de låner fra?

For tiden må bankene i dette markedet ut med ca. 0,7 prosent hvis de vil låne inn for 3 år fremover, 0,75 prosent for 5 år og 1 prosent i 10 år. På denne innlånskostnaden legger bankene på en margin ut mot kundene.

Les også: Storbank med laveste fastrente noensinne

Liten andel

- Dette påslaget har variert, men fastrentelånene utgjør en veldig liten andel av boliglånmarkedet. I perioder har bankene brukt fastrentelån som konkurranseparameter, forteller Vågenes.

Han sier at i perioden da styringsrenten var på 0,5 prosent, hadde bankene lavere marginer på fastrentelån enn på boliglån med flytende renter.

- Bankene brukte fastrentelån i konkurransen om nye kunder. Men det er for tidlig å vurdere om de vil bruke samme strategi nå og er villig til å akseptere lavere marginer fremover, sier Vågenes.

Liten forskjell

Og for tiden er det en ganske liten forskjell mellom hva du må betale for å binde renten i 3 år fremover, kontra å ha en boliglånsrente som svinger i takt med de kortsiktige pengemarkedsrentene.

En titt på de beste boliglånene i Finansportalen.no viser at den effektive renten ligger rett over 2 prosent for de beste 3-årige boliglånene. Du kan binde renten i 5 år fremover fra lave 2,10 prosent og oppover.

Kun tre lån med flytende rente gis til en effektiv rente under 2 prosent i den offisielle statistikken for enkeltkunder, og det er «grønne» boliglån i til dels små banker. Vågenes peker på at årsaken til den lave forskjellen, er at det er veldig liten forskjell mellom 3-måneders markedsrente og 10-årig swaprente.

Dette er altså renter som i stor grad bestemmer hva bankene må betale når de skal fastsette sine flytende boligrenter og boliglån med lang rentebinding.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag