Gå til sidens hovedinnhold

Resett sliter: Tar desperat grep

Kassen begynner å bli skrapt. For å overleve tyr til de stadig mer desperate annonser.

Den senere tiden har det vært stadig flere annonser på Resett med tydelig beskjed om at leserne må bidra for å sørge for at nettstedet overlever.

Regnskapene fra nettstedet viser hvordan selskapet har slitt over lengre tid. I 2018 gikk selskapet med 2,4 millioner kroner i minus. Underskuddet ble redusert til 1,3 millioner kroner i 2019.

Med vedvarende underskudd har kassen blitt stadig mer skrapt. I regnskapet skriver selskapet selv at de har bare likviditet til å holde ut til høsten.

Les mer: Storm mot VG-journalist - harde anklager fra Christer Falck

Bekymring

«En vesentlig del av selskapets aksjekapital er tapt og styret vil gjennomføre tiltak for å sikre forsvarlig egenkapital og likviditet ... Firmaet har nok likviditet til å drive frem til høsten, og har begynt å planlegge en emisjon for å tilføre bedriften frisk kapital innen den tid.»

Siden oppstarten i 2017 har inntektene for nettstedet økt mye, men samtidig har kostnadene økt enda mer. I 2018 var inntektene på 3,9 millioner kroner, og kostnadene på 6,3 mill. I 2019 var inntektene på 7,7 mill. men kostnadene var økt til 9 millioner kroner.

På tross av notene i regnskapet, tror ikke sjefredaktør Helge Lurås det vil være «umiddelbart forestående» med noen emisjon.

– Er Resett i ferd med å gå konkurs hvis man ikke får en betydelig innsprøytning med kapital snart?

– På grunn av at vi allerede har kuttet de løpende kostnadene, er behovet for en ny emisjon sannsynligvis skjøvet inn i 2021 sammenliknet med notene i årsregnskapet. Men det avhenger av hvordan nivået på donasjoner fra leserne de neste månedene og er forbundet en en viss uforutsigbarhet, sier Lurås.

På konkret spørsmål om annonsen hvor nettstedet ber om «hjelp for å overleve», ønsker ikke Lurås å svare på spørsmålet.

Nettstedet har vært gjennom flere runder med annonseboikott, og blitt mer avhengig av donasjoner og abonnementer fra lesere. De ble også pålagt egne restriksjoner for deres bruk av stoff fra nyhetsbyrået NTB.

Les også: Flere mediehus tvinges til oppsigelser

I de fleste aviser har det vært nedgang i annonseinntektene som følge av koronaviruset. Men sjefredaktør Helge Lurås mener tallene ikke er så mørke.

– Har koronaviruset rammet Resett?

– Annonseinntektene til Resett utgjorde mindre enn ti prosent av inntektene før koronakrisen og vi har således ikke blitt rammet direkte slik mange andre medier har. Det er leserne som sørger for at Resett overlever og fra dem har donasjoner og abonnement holdt seg bra oppe selv etter koronakrisen, sier Lurås.

Ifølge selskapet er det allerede igangsatt en rekke kostnadskutt. Men samtidig satser de på ytterligere vekst i abonnementer og donasjoner fra leserne.

– Mange norske medier baserer seg på statlig støtte for å unngå konkurs, for Resett er ikke det noen mulighet. Vi må levere et produkt som er godt nok til at leserne spytter inn de pengene som skal til for å holde driften i gang. I kombinasjon med at vi har kuttet kostnadene i 2020 tror jeg Resett klarer seg videre.

Les mer: Norges Handels- og Sjøfartstidende reddes igjen og igjen av DN

Nettstedet har tidligere opplevd en boom i abonnementer og støtte, spesielt i forbindelse med da de ble utestengt av Googles plattform for annonsering.

Et vanlig abonnement koster 1069 kroner i året. VIP-abonnement koster 2149 kroner årlig, men inkluderer muligheten til å sende inn spørsmål til podcaster, og først i køen til Resett-ekskursjoner, og Resetts årlige konferanse.

De tilbyr også et abonnement kalt VIP-pluss som inkluderer en «årlig overraskelse».

– Vi har stadig flere lesere og det er ingen grunn til at den veksten stopper opp, sier Lurås.

Les også: Resett-redaktør Helge Lurås får blankt avslag på sin søknad

Kommentarer til denne saken