*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Rett, men galt, Greta Thunberg

Sjelden har en tenåring blitt så kjent som Greta Thunberg uten å være en popstjerne.

Av Martin Andreas Petersen, administrende direktør i Green Innovation Group

På kun ett år har hun gått fra å sitte alene foran Sveriges riksdag til å lede en global klimabevegelse.

Med sin harmdirrende stemme spurte Greta FNs klimatoppmøte i New York, bestående av verdens mektigste ledere, hvordan de våger å snakke uten å handle. Hun fortalte dem at de er nødt til å handle nå. At Greta og hennes generasjon følger med, og at politikerne ikke vil bli tilgitt om de feiler. Et sterkt budskap fra en tenåring. De fleste av Gretas poenger er vanskelige å protestere på. De er tydelig fundert i vitenskap, basert på rapporter fra FNs klimapanel og andre kredible kilder.

Men Greta tar også feil.

Folk hater å senke levestandarden sin

Greta Thunberg peker på eksisterende og velkjente løsninger på noen av de identifiserte utfordringene, for eksempel vern og gjenopprettelse av naturen for å fange karbon.

Dette er velbegrunnede deler av løsningen på problemet vi står ovenfor. Men det finnes også en svært menneskelig utfordring forbundet med løsningene som Greta peker på. De tillater oss hverken å øke, eller sannsynligvis beholde, vår nåværende levestandard.

Og la oss være ærlige: folk hater å senke levestandarden sin.

Greta bommer på et viktig poeng. I hennes nå beryktede tale til FN, påstår hun at veien ut av selvpåført katastrofe avhenger av teknologier som ikke eksisterer.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Svenske Greta Thunberg (16), for tiden verdens mest kjente og omtalte miljøforkjemper. Foto: Eduardo Munoz Alvarez (AP Photo/NTB scanpix)

Teknologien som trengs finnes

Men de finnes. I svært stor grad eksisterer det teknologi som kan redde planeten vår. Jeg har hatt gleden av å se flere av dem. Jeg støter faktisk på dem hver eneste måned. De er små glimt av håp, mine ledestjerner, når jeg ser inn i avgrunnen som er den pågående klimakrisen.

Fra insektsproteiner til batterier laget av bordsalt; fra elektriske flyvemaskiner til utslippsfritt jordbruk - løsningene finnes der ute.

Noen av dem viser allerede bedre ytelse enn de gamle, skadelige, planet-ødeleggende løsningene vi bruker i dag. Spørsmålet er ikke hvorvidt de eksisterer - det gjør de. Spørsmålet er, hvorfor bruker vi dem ikke? La meg peke på et mulig, og skremmende svar:

Regjeringer over hele verden støtter teknologi og forretningsmodeller som dreper planeten ved å gi dem ufortjente og urettferdige fordeler.

Ufortjente og urettferdige fordeler

Ifølge Det internasjonale energibyrået, står olje for mer enn 40 prosent av direkte subsidier gitt til energisektoren. Dette beløper seg til nærmere 400 milliarder dollar.

I 2017 viste The Guardian at direkte og indirekte subsidier til fossil energi globalt teller fem billioner dollar hvert eneste år. Det er 6,5 prosent av vårt globale bruttonasjonalprodukt. Dette tallet har sannsynligvis ikke gått ned siden, med tanke på USAs pågående satsning på kullkraft.

I USA mottar 39 prosent av jordbruket subsidier. På generelt grunnlag er disse gårdene også de mest ressursintensive.

I EU er subsidiesystemet enda mer ulikt:

25 prosent av alle bønder i EU mottar kun 1,3 prosent av de tilgjengelige midlene. Kun 1,6 millioner bønder mottar 85 prosent av subsidiene.

Hvorfor er det slik? Årsaken er at EU for mange år siden kom opp med den uforståelig tåpelige ideen at man skulle tildele subsidier basert på arealbruk. EU belønner aktivt ressurssløsing, og oppfordrer derfor til arealintensivt jordbruk; spesielt kjøttproduksjon.

Det er også den type matproduksjon som skader planeten mest.

- Vi må våge mer

Hvordan våger vi? Det var spørsmålet Greta stilte med en stemme på bristepunktet.

Jeg har ikke et godt svar, og jeg ville skammet meg over å etterlate denne jordkloden til barna mine. Dette beste svaret jeg har er at vi ikke våger. Vi våger ikke å endre oss. Vi våger ikke å gjennomføre de åpenbare løsningene, og vi våger ikke å erstatte strukturene som leder til vår egen utslettelse.

Men om vi våget, ville det være en god begynnelse å stoppe subsidier av teknologien og forretningsmodellene som dreper både oss og fremtiden vår.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.