Gå til sidens hovedinnhold

Retten til frie ytringer er viktigere enn å beskytte folk mot å bli såret og krenket

Den norske loven som forbyr hån av religionsutøvelse bør fjernes. Retten til frie ytringer er viktigere enn å beskytte folk mot å bli såret.

Det brutale drapet på den franske læreren Samuel Paty har vekket en storm av protester i Frankrike og gitt den franske presidenten Emmanuel Macron støtte i kampen for ytringsfrihet som inkluderer retten til å drive med blasfemi.

Den samme debatten er høyaktuell i Norge etter ferske lekkasjer om at Stortinget vurderer å utvide straffelovens paragraf 185 om såkalte hatefulle ytringer. Loven forbyr allerede ytringer som håner eller reduserer respekten for noen som følge av deres religiøse tro.

Du kan lese mer her: Straffeloven om hatefulle ytringer

Den franske læreren bedrev verken hån eller gudsbespottelse, men underviste sine elever i konfliktene rundt avbilding av Muhammed. Dette er til en viss grad omstridt, men blant store grupper av muslimer er det rådende lære at islam forbyr bilder av levende vesener, mennesker og dyr.

- Ærefrykten og den store respekten for Muhammed har ført til ekstra strenge forbud mot å lage bilder av ham, skriver professor Kari Vogt ved Universitetet i Oslo på Store Norske Leksikon.

Det må være enhvers rett å tro på dette bildeforbudet, på samme måte som andre verken vil respektere eller forstå forbudet mot å avbilde Muhammed. Like selvfølgelig er retten til å tegne Muhammed og vise frem tegningen uten å risikere livet.

Ethvert forsøk på å begrense denne liberale rettigheten ved å peke på straffelovens paragraf 185 må avvises. En religion kan ikke krenkes, og utøvere av en religion må finne seg i at andre latterliggjør de religiøse forestillingene. Retten til å tro kan ikke begrense andres rett til ikke å tro.

Den norske straffeloven har en merkelig paragraf som forbyr diskriminerende og hånende ytringer mot noen få, utvalgte grupper. Det underlige er at loven ikke forbyr diskriminering, hån og ringeakt generelt - men bare mot noen få utvalgte grupper.

Fremskrittspartiet mener at paragrafen har gått ut på dato, og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen sier at «ord skal møtes med ord, ikke straff».

Det er jeg prinsipielt enig med Frp-politikeren i.

Dessverre er flertallet på Stortinget av en annen oppfatning, og foreslår også å forby ytringer basert på kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Her er Stortinget på vei ut over et skråplan hvor det blir vanskelig å sette en grense for hvilke grupper som fortjener beskyttelse, og hvem som ikke fortjener vern i loven.

Les mer

Frp vil skrote rasismeparagrafen

Lovgiverne må mene at norske innbyggere skal ha et vern - ikke bare mot diskriminering og hatefulle ytringer, men også for hån og ringeakt (respektløshet/forakt). Hvis hensikten er å beskytte folk mot å bli hånet og foraktet, så er det underlig at det forbudet ikke er generelt, men begrenset til noen utvalgte grupper.

Problemet er at dette snevrer inn ytringsfriheten fordi vi vil være tilbøyelig til å synes synd på enhver svak gruppe som holdes opp, uten å ta høyde for at også folk som er ressurssterke på et plan, kan være sårbare og lett krenkbare i en annen sammenheng.

Det er en illusjon å tro at norsk lovverk kan beskytte alle menneske mot enhver følelse av å bli såret eller utsatt for forakt.

Ser vi på ordlyden er den også lite spesifikk. Det er ulovlig å håne noen for hudfarge eller nasjonale opprinnelse. Men siden alle har en hudfarge og etnisk opprinnelse, må det bety at det er like forbudt å håne noen for å være hvit fra Tana, som svart fra Ghana.

Teksten nevner også religion og livssyn. Nok en opplisting som følgelig gjelder alle. Så kommer et særlig vern mot hån for homofile, og der er det altså trolig på vei et utvidet forbud mot hele registeret av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet (bortsett fra å være heterofil).

Den franske læreren var gift og etterlater seg en fem år gammel sønn, etter å ha blitt drept av en 18-årig tsjetjener som kom til Frankrike som en seksåring, og som har bodd i landet i 12 år med flyktningstatus. Hans halvsøster sluttet seg til IS i 2014.

Paty underviste i etikk og ytringsfrihet, og han ble drept etter å ha vist elevene noen karikaturtegninger fra Charlie Hebdo (hensynsfullt nok etter å ha latt muslimske elever som ikke ønsket å se tegningene forlate klasserommet).

Heldigvis er fransk virkelighet langt unna den norske, og det er vesentlig å huske at den 18-årige i drapsmannen i Frankrike ikke representerer muslimer flest. Hensikten med terror er å polarisere og skape motsetninger.

Det er også verdt å huske at retten til å krenke ikke er noen plikt til å krenke, og at respekt for andres følelser er en grunnleggende og bra ting mennesker imellom. Men det er normal folkeskikk. Vi trenger ikke Stortinget til å lære oss folkeskikk. Dersom det skal være forbudt å håne og uttrykke forakt, så må det gjelde alle - ikke noen utvalgte grupper.

Dersom det er fritt frem for å drive blasfemi og latterliggjøring av kristen lære og kristne prester, så må det samme gjelde islam og jødedommen. Og motsatt: Hvis religion er for hellig til å bli latterliggjort, så må det gjelde alle livssyn.

Retten til frie ytringer er viktigere enn vernet mot å bli såret.

PS! Hva mener du? Reagerer du på hån og forakt av religioner, eller mener du at det må være fritt frem til å latterliggjøre både kristendom, islam og andre religioner? Skriv et leserbrev!

Reklame

Her får du tak i valpekalenderen 2021