Reurderer NHO-medlemskapet

Ledelsen i Dagbladet vurderer i etterkant av journaliststreiken om det kan komme på tale å melde seg ut av Mediebedriftenes Landsforening, som er tilknyttet NHO.

I sin lederartikkel i den første utgaven etter streiken heter det at Dagbladet i etterkant av streiken står overfor sentrale utfordringer som også må berøre bedriftens forhold til de andre medlemmene i Mediebedriftenes Landsforening.

- Vi finner det naturlig at de interne drøftingene i tida framover må omfatte spørsmålet om vi er tjent med den organisasjonstilknytningen vi har nå, eller om det kan tenkes andre måter å organisere tariffoppgjørene i avisbransjen på, skriver redaktørene.

De mener også at det er naturlig at arbeidstakersiden tar en debatt om disse forholdene.

Bærer andres byrder
Dagbladets ledelse skriver at streiken denne gang har vist at det er grenser for interessefellesskap internt blant motpartene. De to siste journaliststreikene har i liten grad berørt forholdet mellom Dagbladet som bedrift og de ansatte.

Feriekravet som stanset avisene for to år siden, var innfridd både i Dagbladet og i andre ledende aviser. Det partene nå er blitt enige om i pensjonsspørsmålet, er også uproblematisk for Dagbladet å innfri.

– Samtidig er det Dagbladet, Aftenposten og VG som bærer de tyngste byrdene av en streik og taper millioner hver dag, mens andre mindre aviser utgis som vanlig.

Premierer dårlig etterspørsel
At det på journalistsiden også legges rene bedriftsøkonomiske hensyn til grunn når man bestemmer hvem som skal rammes og hvem ikke, mener Dagbladets ledelse også er uryddig.

– Slik det har vært denne gangen, har journalistene i Dagsavisen, Vårt Land og Nationen av Osloavisene ikke vært i streik av hensyn til den svake økonomi disse avisene har. Med andre ord: Dårlig drift og svak etterspørsel premieres.

Ifølge NRK viste en melding til Oslo Børs under streiken i forrige uke at hver streikedag betydde et tap på over 5 millioner kroner for Schibsted-konsernet.

Frykt
Ifølge kommentator Anders Giæver i VG var det frykt for at arbeidsgiverne skulle sanere så vel gode som dårlige pensjonsordninger som et ledd i stadig mer omfattende sparepakker og nedbemanningsplaner i avisene, som førte til streiken.

– Dermed oppsto et forhandlingsklima med gjensidig mistanke. Og plutselig var streiken et faktum før noen hadde rukket å legge det såkalte frysforslaget - som altså ble den endelige løsningen – på bordet.

Giæver konkluderer med at streik er et mektig våpen og ikke må misbrukes.

VG er i sin leder inne på at myndighetene ikke griper inn med tvungen lønnsnemnd i saker som gjelder ytringsfrihet.

– Det synes nokså utenkelig at en regjering ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å verne ytringsfriheten. Det bør være tankevekkende.

– Noe har sviktet
Men avisen mener at det i bunn og grunn er ansvarlig opptreden fra mediebransjens parter som verner ytringsfriheten mot arbeidsstans. Her har noe sviktet når vi nå har hatt to journaliststreiker på like mange år, heter det.

Aftenpostens leder påpeker at avisstreiken kan være en nyttig påminnelse om hvor viktig avisene er.

– Men det er en påminnelse vi gjerne skulle vært foruten.

Aftenposten er likevel glad for at påminnelsen viser det helt spesielle fenomen papiravisene er i norsk dagligliv, også i forhold til nettavisene.

– Vi har all respekt for den nye informasjonskanal nettet representerer. Men vi ser også at det knapt finnes noe som er bedre enn den velredigerte og prioriterte avis når det gjelder å presentere den nære og fjerne verden for mediebrukerne, skriver avisens redaktører.

(NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.