Riksrevisjonen kom torsdag med den årlige rapporten om statsbudsjett til statsregnskap, i år for 2021. I tillegg er det gjort enkeltundersøkelser. Blant annet om NAVs kontroll med koronarelaterte ytelser.
Og i rapporten er Riksrevisjonens hovedkonklusjon er positiv. Statens regnskaper er i all hovedsak riktige og har god kvalitet. Kun fire av 235 virksomheter har vesentlige feil i regnskapene sine. De fire som får kritikk, er:
Norges forskningsråd: Regnskapet mangler informasjon og bevilgningsreglementet er brutt. Denne saken ble kjent fra i vår, da kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) byttet ut hele styret.
Statens vegvesen: Fakturaer for 5.1 milliarder kroner er ikke tatt med i leverandørgjelden.
Kystverket: Har ikke regnskapsført alle eiendeler.
Eksportfinansiering Norge: Regnskapet er rapportert to ganger i forbindelse med omorganisering og sammenslåing av to virksomheter.
I 15 år har det stått tomt i militærleiren – har brukt enorme summer: – Pinlig
Store mangler
Riksrevisjonen slår også fast at Sjøforsvarets fregattvåpen fortsatt er mindre operativt enn det som er forutsatt av Stortinget.
Undersøkelsen av fregattvåpenets operative evne er en oppfølging av en rapport fra 2016/2017. Da konkluderte Riksrevisjonen blant annet at det var store mangler ved fartøyenes tekniske tilstand, tilgang til reservedeler og opplæring av personell og bemanning.
Norges fregatter har fortsatt betydelige mangler. Forliset av fregatten Helge Ingstad i 2018 er naturlig nok en viktig del av bildet.
Mener Forsvaret har gått i andre verdenskrig-felle: – Investerer i det fienden er best tjent med
Svært alvorlig
– Da Riksrevisjonen la fram rapporten i 2016, hadde vi fortsatt fem fregatter. Nå har vi kun fire igjen etter at KNM Helge Ingstad forliste i november 2018. Da gikk også deler som skulle understøtte hele flåten tapt, påpeker riksrevisor Karl-Erik Schjøtt-Pedersen.
– I dag ser vi at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går ut over fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig.
Dette er andre gang på kort tid at Riksrevisjonen kommer med svært alvorlig kritikk av Forsvaret. I begynnelsen av oktober avdekket en undersøkelse mangler i informasjonssystemene som Forsvaret bruker i operasjoner.
Flere nordmenn må være forberedt på å stille i uniform. Det skulle bare mangle!
Ekstra bekymret
– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon forstår jeg at folk blir ekstra bekymret når vi er så kritiske mot Forsvaret, men disse sakene er svært viktige å få frem. Når vi avdekker feil og mangler som kan få konsekvenser for rikets sikkerhet, er det i sin natur alvorlig. Det betyr derimot ikke at det norske Forsvaret ikke fungerer, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen kritiserer også statlige virksomheter for ikke å etterlever kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for at de statlige virksomhetene forstår regelverket som skal hindre sosial dumping. Undersøkelsen konkluderer med at departementet ikke har gitt tydelig nok informasjon om hva kontrollen av lønns- og arbeidsvilkår faktisk innebærer.
– Brudd på lønns- og arbeidsvilkår er en alvorlig sak for den enkelte arbeidstaker. Det kan også ha store konsekvenser for næringslivet. Useriøse leverandører kan svekke konkurranseevnen til de seriøse leverandørene og presse dem ut av markedet. Her hviler det et særlig ansvar på en statlig sektor som kjøper varer og tjenester for rundt 300 milliarder kroner i året. Det er på tide at de tar dette ansvaret, sier riksrevisoren i en pressemelding.
Helsedirektoratet avdekker ifølge riksrevisjonen ikke alvorlige feil og misbruk, og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner.
Ber om granskning av bompengene: – Overtramp mot vanlige folk
Sterkt kritikkverdig
Men Riksrevisjonen presenterer syv nye kritikksaker. To av sakene er sterkt kritikkverdige: Det er fare for sosial dumping i statlige anskaffelser og manglende etterkontroll av helserefusjoner.
Nav har i begrenset grad gjennomført etterkontroller av de koronarelaterte ytelsene. .Saksbehandlingstiden for klagesaker på skatteområdet er for lang og sikrer ikke i tilstrekkelig grad rettssikkerheten til de skattepliktige.
Riksrevisjonen kritiserer dessuten skatteetaten for ikke i tilstrekkelig grad å sikre at utenlandske selskapsaksjonærer trekkes korrekt kildeskatt.
Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke nedlagte gruver i samsvar med forurensingsloven, mens det ifølge Riksrevisjonen er lite sporbarhet i prioriteringen av prosjekter til Nasjonal transportplan.
Riksrevisjonen har også funnet at i 60 prosent av 599 undersøkte anskaffelser var det skriftlige rutiner i samsvar med anbefalt praksis for å sikre at kontraktene oppfylte forskriftskrav om å ivareta lønns- og arbeidsvilkår. I bare halvparten av anskaffelsene ble det vurdert om det var behov for kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.
Statens regnskaper er ifølge Riksrevisjonen i all hovedsak riktige. Det er positivt og gir tillit til offentlig pengebruk. Men riksrevisor Karl Eirik Schøtt-Pedersen kritiserte på en pressekonferanse bruken av oljepenger de seneste 20 årene.
Strammer inn oljepengebruken: – Tror ikke rentetoppen blir så høy som tidligere anslått
Fremtidige generasjoner
Han mener den var riktig og viktig under koronapandemien, men må nå vi under den vedtatte handlingsregelen.
– At Norge brukte mer enn tre prosent av pensjonsfondet under koronapandemien var en viktig del av krisehåndteringen, men nå må bruken normaliseres.
– Handlingsregelen er viktig både for å bidra til økonomisk stabilitet, ha mulighet til å sette inn en ekstra innsats når det er behov og for at fremtidige generasjoner skal nyte godt av oljeformuen, understreker Schjøtt-Pedersen.