Det finnes trolig rundt 40 barn av IS-krigere og deres partnere i flyktningleire i Syria.

På direkte spørsmål hos NRKs politisk kvarter svarte Erna Solberg følgende om deres skjebne: - Vi vil ikke hente hjem IS-krigere (...) men vi vil forsøke å starte med systemer for å hente hjem de som er foreldreløse.

Statsministeren begynner med det mest åpenbare, og det er uskyldige barn av norske foreldre. De er norske statsborgere og har ikke noe ansvar for den forferdelige situasjonen foreldrene deres har satt dem i.

Dersom det er praktisk mulig, bør Norge legge forholdene til rette for at de kan komme hjem til Norge og bli tatt vare på av familiene til de avdøde eller barnevernet.

Derimot har ikke Norge noe moralsk ansvar for å hente tilbake IS-krigere som forlot Norge for å kjempe for et brutalt kalifat. I likhet med de voksne kvinnene som sluttet seg til det islamske skrekkveldet må de etterforskes - og eventuelt straffeforfølges - for sine gjerninger.

Det stiller seg annerledes for barna som per definisjon ikke har gjort noe galt eller fortjener noen straff.

Professor i Statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, advarte i en kronikk i Dagens Næringsliv i helgen mot at norske diplomater skal hente ut IS-krigere: - Det siste ville bety at den norske staten skal bistå sine fiender på samme måte som til sine lojale borgere.

Hun peker også på hvor vanskelig det er å tenke seg at norske diplomater skal ta barna fra mødrene, og det er jo et teoretisk poeng hvis foreldrene motsetter seg å redde barna til sikkerhet. I praksis kan det løses hvis foreldrene frivillig overlater barna til norsk omsorg.

Professor Haaland Matlary mener at å gå i krig for en fiende er å betrakte som høyforræderi og at det ikke er forenlig med å være norsk borger. - Norge vil ikke importere terrorfare og vil derfor ikke ha fremmedkrigere tilbake hit. Det er et legitimt sikkerhetsbehov, skriver hun.

Lærdommen fra IS er at vi må få på plass systemer der det er mulig å frata folk som vil slåss for fiender av Norge deres statsborgerskap. Et skritt på veien er å tillate doble statsborgerskap, slik at man ikke blir statsløs. Det er også logisk at IS-krigerne må interneres og straffeforfølges utenfor Norge.

Men barn med norsk statsborgerskap bør hjelpes så langt det er praktisk mulig. Derfor er det bra at statsministeren (og Arbeiderpartiet) tar ansvar for å hjelpe de aller svakeste, nemlig foreldreløse barn av IS-krigere og deres partnere.

Hva mener du? Er det greit at Norge hjelper foreldreløse barn som er norske statsborgere? Skriv et leserinnlegg!