Gå til sidens hovedinnhold

Roboter sparer lånekundene for flere tusen

Bankene har satt opp boliglånsrentene det seneste året klart mindre enn renteøkningene fra Norges Bank. Roboter og digital lånebehandling er en viktig forklaring.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittlig rente på nye boliglån har gått opp fra 2,43 prosent til 2,85 prosent i perioden september 2018 til september 2019.

For utestående lån er oppgangen fra 2,44 prosent til 2,91 prosent (se tabellen under). Vi vet ennå ikke effektene av den seneste renteøkningen til Norges Bank i september.

Men vi snakker altså om en oppgang på 0,4-0,5 prosentpoeng. I samme periode har Norges Bank satt opp styringsrenten med 0,75 prosentpoeng. Det gir en rentebesparelse på 0,25-0,35 prosentpoeng. For et boliglån på 2 millioner kroner utgjør det 5000-7000 kroner i sparte renteutgifter før skatt i året.

Bankkundene har altså sluppet billigere unna enn renteendringene til Norges Bank. Det skyldes blant annet den digitale revolusjonen i bankene. Bankkundene er i dag mye mer selvbetjente enn de var for 10 og 20 år siden. Det sparer bankene for kostnader som kommer lånekundene til gode.

Alt går digitalt

- Bankenes kostnader går derfor ned, slik at bankene kan tilby produkter billigere. Det gjelder også boliglån. Et finansieringsbevis kan nå utstedes digitalt, lånesøknadene går digitalt, lånebehandlingen skjer digitalt, sier personmarkedsdirektør John Sætre i Nordea Norge til Nettavisen Økonomi.

- Vi har samtykkebaserte lånesøknader, der kunden gir banken samtykke til långiver å hente inn offentlige data som ligningsdata. Det er dokumenter du nå kan gi banken autorisasjon til via roboter. Alle disse småtingene gjør at bankene i det lange perspektivet opererer mer effektivt, fortsetter han.

Det er ifølge Sætre konkurransesituasjonen som primært driver boliglånsmarkedet. Av og til går endringene hurtigere, av og til går de saktere. Men kundene skjæres ikke over én boliglånskam.

Les også: Banken med den laveste boliglånsrenten

Noen fikk mindre

- Konkurransesituasjonen avgjør hva kundegrupper og kunder får av økninger. Noen fikk en mindre økning enn 0,25 prosentpoeng i september, og det var noen som ikke fikk noen økning i det hele tatt, sier Sætre. Blant annet har bankene store kollektive avtaler, der medlemmer av organisasjoner nyter godt av stor forhandlingsmakt.

Bankene har seks ukers varslingsfrist til kundene som har lån som varierer med markedsrentene, såkalte flytende boliglånsrenter. Nordeas boliglånskunder fikk inntil 0,25 prosent renteøkning fra og med 5. november etter den seneste renteendringen til Norges Bank i september

- Det er en veldig sterk konkurranse på boliglån, og det er mye oppmerksomhet om boliglånsrentene ved rentebevegelser i markedet.

Litt ekstra, ikke mer

- Vi må være konkurransedyktige på pris. Kundene er kanskje villige til å betale 0,10-0,20 prosentpoeng ekstra hvis de kan oppnå andre fordeler gjennom våre kundeprogrammer, men ikke noe mer enn det, sier Sætre

Men hva bankene egentlig tjener på boliglån, får ikke omverden vite.

- Det er vanskelig å si noe om fortjenesten på lån, sier Sætre. Det skyldes særlig at innlånskostnadene til en bank er et sammensatt bilde, altså prisen Nordea og de andre bankene må ut med for å finansiere sine utlån.

Bankenes finansieringskostnader er hovedkostnaden ved lån og består av innskudd fra kunder, som er den billigste finansieringen. I tillegg opptar Nordea og de andre bankene korte, usikrede lån i det norske og internasjonale pengemarkedet, samt lange usikrede og sikrede lån i de samme markedene.

Les også: Synes du renten er lav? Da har denne strategen en beskjed til deg

Eget marked

Men 3-måneders pengemarkedsrente (NIBOR) er kanskje den nærmeste renten å måle innlånskostnaden for bankene ved flytende lån. Fredag lå denne renten på 1,87 prosent. Pengemarkedsrentene er renten på korte, usikrede lån som bankene tar opp.

- Når det gjelder fastrentelånene, er dette et eget marked. Fastrentene i markedet er en summen av hva profesjonelle aktører venter at gjennomsnittsrenten vil ligge på fremover, forklarer Sætre. Han tilføyer at Nordea over tid ikke tjener mer på den ene eller andre utlånsformen.

Nordea satte for øvrig opp rentene på fastrentelån med 0,05-0,10 prosentpoeng fra 31. oktober, som følge av høyere markedsrenter.

5 prosent fastrente

- Om lag 5 prosent av bankens personmarkedskunder har inngått fastrentelån. Av og til er vi oppe i 7 prosent av nysalget, men porteføljen ligger ganske stabilt på rundt 5 prosent, sier Sætre.

Produktsjef Øyvind Brekke i DNB sier at boliglånsrentene ikke nødvendigvis følger den eksakte utviklingen i styringsrenten. Brekke understreker som Nordea at mange ting kompliserer DNBs og bankenes finansieringskostnader.

Men DNB oppgir hvert kvartal hva de har i rentemarginer til de ulike kundesegmentene, som personmarkedet. DNB forklarer rentemarginen som kunderenter fratrukket tre måneders NIBOR-rente. Er gjennomsnittlig utlånsrente på 3 prosent, NIBOR-renten på 1,8 prosent, blir rentemarginen på 1,2 prosentpoeng.

Les også: Nå stiger rentene - fastrentelån kan bli dyrere

Du kan sjekke

Denne utviklingen legges frem hvert kvartal ved kvartalspresentasjonen. DNB oppgir riktig nok ikke spesifikke marginer på boliglån, men boliglån står for den desidert største delen av utlånene til personkunder.

- Vi vil ikke ut med snittmarginer per produkt, og noen ganger er økningen mindre enn det styringsrenten er satt opp med. Det seneste året er styringsrenten satt opp fire ganger. Nye og eksisterende kunder har ved hver av disse renteendringene fått en renteøkning på inntil 0,25 prosentpoeng, sier produktsjefen.

De totale utlånsmarginene til personkunder i DNB har det seneste året falt fra 1,58 prosent til 1,32 prosent. Det stemmer godt med det generelle bildet, en nedgang tilsvarende 0,25 prosentpoeng.

Klar marginnedgang

Mot slutten av 2017 var DNBs utlånsmarginer på nesten 1,90 prosent, slik at det er en klar nedgang. Til gjengjeld har bruttofortjenesten på innskudd økt.

- Er det konkurransesituasjonen som hindrer dere i å sette opp renten like mye som styringsrenten?
- Det er tøff konkurransesituasjon i markedet, samtidig som det er enkelte lån vi ikke kan regulere, blant annet fastrentelån, svarer Brekke.

Når det gjelder fastrentelånene, har bankene ulike strategier for å sikre sine innlån og utlån. Det er med å avgjøre prisen.

- Dette er et sammensatt bilde. Fastrentelån kan være et godt alternativ for de av våre kunder som har behov for forutsigbarhet i økonomien, sier Brekke., sier Brekke.

Les også: Serielån, annuitetslån, rammelån - denne typen lån bør du velge

Knallhardt

Banksjef Øyvind Thomassen i Sbnaken sier at konkurransen på boliglån er knallhard. Fortsatt er boliglånsproduktet sett fra bankens perspektiv «veldig, veldig viktig».

- Det er limet, og bankene har alltid vært flinke til å koble andre tjenester. Flytter du boliglånet, så flytter du alt det andre også. De gangene du trenger et boliglån, legges dette ut på anbud, sier Thomassen.

Den nye lederen av banken med høyest kundetilfredshet i Norge sier at primært vil din eksisterende bank være der og prøve å hjelpe deg. Men banksjefen har to forskjellige perspektiver på boliglån.

Standardvare

- Det ene er at hvis du har et boliglån, er det en standardvare du vil ha lavest mulig pris på. Refinansieringsmarkedet for meg er et trått hav. Det er et spill om lavest mulig kapitalbinding for banken, lavest mulig finansieringskostnader og lavest mulige driftskostnader og å være veldig god på å prise risiko riktig.

- Det andre perspektivet er at når jeg kjøpe en leilighet, da er jeg i kjøpsmodus. Da vil jeg gjerne ha en løsning og noen som hjelper meg gjennom denne prosessen på en god måte. Prisfølelsen min er da litt lavere, for da vil jeg gjerne ha løsningen. Etterpå kommer vi over i moduset for standardvarer.

Han tror banken fremover må være mye bedre på å hjelpe kundene når de er i kjøpssituasjonen. Sbanken har selv en veldig enkel prismodell. Hvis du kjøper et boliglån med under 50 prosent belåningsgrad, så får du samme renten som om du har 20 produkter.

Les også: Så mye lån kan du faktisk tåle

Mer sofistikert

- Men jeg har sagt at vi må tenke litt mer sofistikert. Det er ikke «fair» at hvis du har tyve produkter og jeg bare ett, hvorfor skal vi da betale det samme? Kostnadene er mye lavere for å håndtere deg. Der har Sbanken kommet litt kort, vi har vært veldig styrt av produktlønnsomhet, og det er klassisk bank.

- Men vi skal eie kunderelasjonen, og da skal kundelønnsomhet være styrende. Det er et skifte tankemessig, sier Thomassen. Med andre ord blir det viktigere for banken hva de totalt tjener på et kundeforhold enn på det enkelte produktet.

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter

Kommentarer til denne saken