DNB la frem rekordresultater for første kvartal og tjener rått på personkundene. Avkastningen til kapitalen DNB har brukt i personmarkedet, var hele 18 prosent, omgjort på årsbasis. Det er langt over bankens totale krav til avkastning for eierne (13 prosent etter skatt), og det til tross for en lavere risiko i personmarkedet.
En av de som reagerer kraftig på den høye inntjeningen i DNB, er nestleder og finanspolitisk talsperson Marie Sneve Martinussen i Rødt.
– Dette er grådighet satt i system. En av måtene DNB tjener mer penger på, er å øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene. Rødt har på flere fronter advart mot at når prisene stiger, er det lettere å legge på et lite knepp ekstra, sier Martinussen til Nettavisen.
Hun kaller det «griskflasjon» og «prisjekking» fra bedriftene og bankene når folk forventer at prisene stiger. Martinussen mener det er spesielt ille med DNB, ettersom de er eid av skattebetalerne (Næringsdepartementet eier 34 prosent, red.anm.).
Advarer mot pensjonsfelle: – Mange forstår ikke dette før det for sent
DNB var tregest
– Men staten skal vel ikke blande seg inn i den daglige driften?
– Enhver eier kan påvirke en bedrift. Under koronapandemien ba vi finansministeren gripe inn, fordi DNB var tregest av bankene med å sette ned rentene etter det drastiske rentekuttet fra Norges Bank.
– Ettersom vi har et statlig eierskap i DNB, må det være lov å påvirke, ellers hadde vi ikke trengt en bank med så stort offentlig eierskap. Generalforsamlingen kan sette mål på avkastningen, svarer Martinussen. Du kan lese svaret fra DNB lenger nede i saken.
Rødts nestleder er opptatt av at staten skal ha samfunnsmessige mål med sitt eierskap i DNB og påvirke både lederlønninger og bonuser. Martinussen minner om at hver eneste krone DNB tjener, kommer fra folk i Norge.
Håver inn: – Nå tjener bankene fett på kundene sine
Ingen fillesak
– Og nå har vi en krise der folk må velge mellom strøm og mat. Mange har store lån, så dette er ingen fillesak for statens egen bank.
– Men du forstår at staten og eierne må ha et visst krav til avkastning?
– Ja, DNB er et børsregistrert selskap der staten ikke eier hundre prosent, så vi må følge helt ordinære forretningsmessige regler. Men igjen, skal det være noe poeng i at staten er største eier, må vi sette oss samfunnsmessige mål med eierskapet.
– Det er fullt mulig å tjene penger uten å tjene så enormt mye. Rødt har også tatt initiativet til en hardere skattlegging av finanssektoren, fordi den har momsfritak. Det sparer den et par milliarder i skattesubsidier på, hevder Martinussen.
Finansbransjen har en særskatt, men Martinussen mener satsen må opp 3-4 prosentpoeng for å veie opp for fritaket og dekke mellomlegget.
Innrømmer at de tjener godt
Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet sier DNB under en kapitalmarkedsdag i fjor var veldig tydelig på at de tjente godt på personkundene. Samtidig har verken DNB eller de andre bankene tap å snakke om i personmarkedet. Boliglån er forbundet med veldig lav risiko.
Men Jensen er spesielt opptatt av de lave innskuddsrentene i storbanken. DNB har i takt med økende rentenivå tjent mye på innskudd ved å holde igjen på rentene overfor kundene.
– Ja, her mener jeg DNB utnytter kundene. I dag får innskuddskundene 1,5 prosent på vanlige bankinnskudd, mens banken risikofritt får 3 prosent ved å sette de samme pengene på konto i Norges Bank. Men hvis kundene snur seg rundt, er det flere banker som i dag gir over 3 prosent på sparepengene.
– Det er mulig vi som forbrukere ikke er blitt vant til å få noe særlig renter på innskudd. Men ser du i Finansportalen.no, er det mange banker som gir ganske anstendige renter. DNB hadde i fjor kjempehøye fortjenestemarginer på innskudd, sier Jensen til Nettavisen.
Dyster spådom: Advarer alle med boliglån
Ikke nok konkurranse
Fagdirektøren sier DNB er en av mange banker i Norge, men rekordresultatene er en indikasjon på at det ikke er nok konkurranse i markedet.
– Jeg har forståelse for at DNB må tjene penger, men det er forskjell på å snyte seg og rive av seg nesa. Bankene har tap og risikoprosjekter, men det er i bedriftsmarkedet og ikke på personsiden.
– Har DNB en for dominerende stilling i personmarkedet?
– Posisjonen er til å leve med, fordi det er stadig nyetableringer av banker som utfordrer DNB, særlig hel digitale banker. Vi ser at Bulder Bank (Sparebanken Vest. red.anm.) nesten ikke klarer å ta imot strømmen av nye kunder når det er støy i markedet om renten.
– Vi er derfor ikke så bekymret for størrelsen til DNB sammenliknet med andre markeder som f.eks. dagligvarebransjen. Markedsandelen til DNB på 24 prosent innenfor boliglån er ikke et umiddelbart noe problem, svarer Jensen.
Storbank advarer: – Vi tror på en varig svak krone
Ønsket ikke konsesjon
– DNB har tatt over Sbanken, er det uheldig for konkurransen i bankmarkedet?
– Det gjelder særlig på fond. Sbanken var en av få uavhengige distributører av fond. Vi ønsket derfor ikke at DNB skulle få konsesjon for å slå seg sammen med Sbanken.
– Men vi var spesielt opptatt av det som gikk på sparing, og der var Sbanken i en særstilling. På den andre siden er vi frekke nok til å si at i den perioden Sbanken var eid av et oppkjøpsfond som bremset både innovasjonen og spesielt gunstige vilkår til personkundene.
En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at mange kvier seg for å bytte bank. Nordmenn tviholder på bankforbindelsen sin. En av fire svarer i undersøkelsen at de tror ikke det er noe å spare på å bytte bank.
Lettjente penger
– Det er en forestilling som er feil. Vi har mange vitnesbyrd på at dette er lettjente penger, og det er ingen som svarer at de ikke tjente noe på å bytte bank. Det er mulig å få en gevinst ved bankbytte, men mange har en høy terskel for å gjøre det. Hvis det oppleves som et stort løft, men man kan jo flytte deler av engasjementet, som å flytte innskuddene, svarer Jensen.
Kommunikasjonsdirektør Vibecke Hansen i DNB skriver i en e-post til Nettavisen at bak tallene ligger det tusenvis av gode kundesamtaler. Det er samtaler om investeringer og nye arbeidsplasser og med de som har kjøpt seg ny bolig eller sin første bil. Hun peker på at halvparten av utbyttet går tilbake til samfunnet gjennom statens og Sparebankstiftelsens eierskap i DNB.
Hansen viser også til fagblogg fra Norges Bank beskriver de hvordan lønnsomme og solide banker er et godt førstelinjeforvsar mot tap og bankkrise. Hun skriver at det er stor konkurranse om boliglånskundene, som gir kunden mer å velge mellom .
DNB mener kundene er blitt mer bevisst på å plassere sparepengene på spareprodukter med høyere rente ved å flytte penger fra brukskonto til høyrenteprodukter. Ved å binde pengene i seks måneder, kan kundene få en rente på 3,70 prosent.